Mer varme og regn i vente

Det sa han da Hedmark fylkeskommune i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark arrangerte et klimatilpasningsseminar for kommunene på Hamar onsdag. Fylkesråd Sveen åpnet seminaret.

- De menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor. Utslipp av klimagasser kan føre til at gjennomsnittstemperaturen ved jordoverflaten øker. Dette vil kunne endre nedbørsmønstre og vindsystemer, forflytte klimasoner og gi havnivåstigning. Dette kan gi store konsekvenser både for naturlige økosystemer og for samfunnet vårt.

Regn to av tre dager

I sommer regnet det to av tre dager i juni, juli, august og september. Innhøstingskapasiteten for gress, korn, poteter og grønnsaker ble satt på prøve.  Tilslutt var nesten hele avlingen i hus, men kvaliteten på avlingen ble dårligere. I pinsen og i sommer var det problemer med oversvømte og stengte veier og jernbanestrekninger.

- Fredag la FNs klimapanel frem sin spesialrapport om ekstremvær. Forskerne har undersøkt om ekstremvær som hetebølger, flom og tørke allerede påvirker samfunnet og om det blir vanligere i fremtiden. Svaret er ja.

15. november i fjor ble den første nasjonale utredningen om klimatilpasning lagt frem. NOUen slår fast at klimaet er i endring. Styrken og omfanget av endringene avhenger av hvor mye Norge og det internasjonale samfunnet klarer å kutte utslippene.

Fylkeskommunen bidrar

- Hedmark fylke vil bidra til dette. I fylkeskommunens energi- og klimaplan er det et mål at Hedmark skal være klimanøytralt innen 2030, understreket Sveen.

Klimafremskrivningene som ligger til grunn for NOU-en viser at for Østlandet blir det mildere, våtere og vildere. I Hedmark kan antall mildværsdager på vinteren øke. Det kan bli hyppigere tilfeller av intens nedbør og kraftige stormer.

- Vi kan få økt antall av flom- og skredtilfeller, som kan opptre på nye steder og til nye tider på året. Store nedbørsmengder, flom og skred kan skade bygg og infrastruktur. Men også næring som jordbruk og turisme kan skades.

NOU-en påpeker at å tilpasse seg klimaendringer også innebærer å utnytte muligheter. Økt nedbør kan gi mulighet for økt vannkraftproduksjon. Men det betinger at det er tilstrekkelig med magasinkapasitet, noe mange kraftverk i Hedmark ikke har da dette er elvekraftverk.

Vekstsesongen forventes å bli lengre. Dette kan gi økt verdiskaping innenfor landbruket. Samtidig kan det bli mer skadedyr, økt avrenning, tørkeperioder og nedbør, og dette kan ødelegge avlinger slik vi så i sommer.

Kommunenes rolle

- Kommunene er sentrale i klimatilpasningsarbeidet, og arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å gjøre samfunnet mer robust for klimaendringer.

Klimaendringene medfører konsekvenser på nesten alle samfunnsområder. Derfor er det viktig at kommunene begynner arbeidet med å tilpasse seg allerede nå, og planlegger for ekstreme hendelser og mer langsiktige endringer.

- For mange kommuner kan nok dette oppleves vanskelig, man vet ikke hva man skal planlegge for, og beregningene for fremtidige klimaendringer er usikre. Enkelte klimaendringer vil skje langt inn i fremtiden, og dette oppleves nok som en utfordring i planarbeidet.

Det å ta hensyn til fremtidige klimaendringer i planleggingen betyr ikke at det må gjøres mye ekstra. Klimaendringer innebærer ekstra utfordringer på noen områder som det må tas hensyn til i nye planer eller rullering av gamle. Det er viktig å ta utgangspunkt i dagens kunnskap om fremtidige klimaendringer og handle på bakgrunn av den.

- Fylkeskommunen og Fylkesmannen vil fremover veilede kommunene i planprosesser og har også startet et arbeid med Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap der klimatilpasning blir behandlet, sa Per-Gunnar Sveen.

Fylkesmannens landbruksavdeling

Kristin Ødegård Bryhn fra Fylkesmannens landbruksavdeling gjennomgikk konsekvenser av klimaendringer for jordbruket og kom med konkrete forslag til kommunene. Varmere og våtere vær kan gi lengre beitesesong. Vi kan dyrke arter og sorter med lengre veksttid. Dette kan gi større avlinger og bedre kvalitet -vel og merke ved optimale forhold. Vi kan også få mer skader på jordbruksvekster og dårligere kvalitet. I år bidro mye nedbør til at kun 12 % av hveten kan brukes til mat, mot 70-80 % i et normalår.

Hovedbudskapet til fylkesmannen var at god agronomi gir bedre avlinger, et klimavennlig jordbruk og dette er også god økonomi for bonden.

Kommunen kan drive holdningsskapende arbeid for god og riktig drenering av jorda (grøfting), redusert jordpakking og redusert jordarbeiding.

Kommunen kan drive holdningsskapende arbeid og prioritere bruken av SMIL-midler for økt vedlikehold og generell oppdimensjonering av hydrotekniske anlegg, åpning av bekkeløp/grøfter, etablering av fangdammer og etablering av bredere kantsoner langs bekker, vassdrag og mellom jordstykker.

Et endret klima kan gi bedre forhold for ugras, skadedyr og plantesykdommer, og kommunene kan drive holdningsskapende arbeid og styrke beredskapen. 

Mer nedbør kan gi flomskader, og sopp- og råteskader på landbruksbygg. Tunge snømasser kan føre til kollaps av bygg. Som planmyndighet og behandler av byggesaker kan kommunen påvirke til god planlegging og riktig dimensjonering og plassering av bygg.

Klimaendringer gir økt risiko for avlingsskader både i Norge og i resten av verden. Dette gjør jordvernet enda viktigere, og kommunen som planmyndighet har et stort ansvar for jordvernet.

Uforutsette hendelser vil kreve økt behov for beredskap i kommunene, blant annet som følge av flere henvendelser og søknader om avlingsskade, håndtering av sykdomsutbrudd, og håndtering av flom, erosjon og ras.

Kommunen har førstelinjetjenesten mot det enkelte foretak i jord- og skogbruk, og det er viktig å opprettholde ressurser og kompetanse i kommunal landbruksforvaltning.

Under seminaret ble det også påpekt at vi trenger mer robuste arter, herunder kornslag. Fylkesmannen påpekte at planteforedlingsforetakene arbeider med utvikling av mer resistent arts- og sortsmateriale, men at dette er arbeid som tar tid.

Klimatilpasning i kommunene - hvor begynner vi?

Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viste kommunene nettverktøy og kom med forslag til hvordan man kan starte arbeidet med klimatilpasning i kommunen. NUSB arrangerer kurs i klimatilpasning og samfunnsplanlegging, og DSB er sekretariat for Klimatilpasning Norge.

Klimatilpasning Norge har en nettportal www.klimatilpasning.no hvor man kan finne (også fylkesvise) eksempler på klimatilpasningsarbeid, forskningsinformasjon, veileder og kart som presenterer tall for fremtidig temperatur- og nedbørendringer i Norge, og faginformasjon.

Det anbefales at kommunene først tilpasser samfunnet til dagens klima. Det er viktig at vi sørger for ikke å gjøre oss enda mer sårbare for klimaendringer, at vi tar igjen vedlikeholdsetterslep (blant annet for VA og vei), og at man har en god beredskap for hendelser. Hva gjelder tilpasning til fremtidens klima, så er det viktig å integrere klimatilpasning i planverket.

På klimatilpasning.no er det forslag til fem prioriteringer som kommunene kan legge til grunn for sin klimatilpasningsstrategi;

• Prioritere og integrere klimatilpasning i kommunens arbeid
• Vurdere egen klimasårbarhet og planlegge/iverksette evt. tiltak
• Bruke den kunnskapen som finnes – både lokalkunnskap og forskningskunnskap
• Arbeide for å redusere klimasårbarhet
• Ha beredskap for værrelaterte hendelser

Klikk her for å lese mer om de fem prioriteringene på klimatilpasning.no

Klikk her for å lese mer om Statens vegvesens klima og- transportprosjekt med blant annet vegvesenets egne filmer (eksternt nettsted)