Nye tall godt mottatt

Tore Gregersen har lagt fram et nyttig tallmateriale for de videregående skolene i Hedmark.

Fylkessjef Tore Gregersen har nylig avsluttet sin turné til de fire skoleregionene i fylket. Med seg i bagasjen har han hatt tall han håper skal øke kvaliteten ved skolen, og først og fremst øke gjennomstrømningen. Den siste gjennomgangen hadde han på Hamar katedralskole med region 3 Hedmarken.
- Det er slik at 1/3 av elevene ikke fullfører videregående skole hvis vi ser på tallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Men de ferskeste tallene fra SSB er over elever som startet i videregående skole i 2003. Og de gir ikke alltid et riktig bilde slik vi ser det. For eksempel blir en elev på yrkesfag betegnet som slutter hvis han eller hun ikke går opp til fagbrev. Sannheten er jo at mange får seg jobb uten å ta fagbrev, sier Tore Gregersen og fortsetter:
- I Hedmark går kun 30 prosent av vg2-elevene på yrkesfag direkte ut i lære, men det er mange som vender tilbake senere, gjerne i voksen alder, for å ta fagbrev da. I fjor var det 350 voksne som gikk opp til fagprøve etter en realkompetansevurdering. Det forklarer en del av tallene.

- Viktige indikatorer
Ifølge SSB-tallene er Hedmark 3. sist på tabellen over gjennomføring i videregående skole. Kun i Finnmark og Nordland er det dårligere stilt. Det gledelige er at andelen direkte overganger mellom vg1 og vg2 og mellom vg2 og vg3 har bedret seg.
- Denne type statistikk finnes antakelig ikke i andre fylker. Vi ønsker å presentere et ferskere og mer detaljert tallmateriale. Man må alltid ta visse forbehold, men tallene våre bør i hvert fall være viktige indikatorer på hvordan stoda er i dag, fortsetter fylkessjefen.

Tallene gir en bred oversikt over forhold som spiller inn på elevenes ferd gjennom skolesystemet. Videregående opplæring har også hentet inn tall fra Senter for økonomisk forskning som sier at det er en klar sammenheng mellom karakterer i grunnskolen og frafall i videregående skole.
- De tallene viser oss at det allerede ved karakteren 3 er over 50 prosents sjanse for at eleven ikke fullfører på normert tid, sier Tore Gregersen.

Videre ble det presentert egne tall som viser både fravær, karakterutvikling og andelen som består i de videregående skolene i Hedmark. Det er også tatt ut data på region-, kommune- og skolenivå.
- Dette er tall som først og fremst skal være et verktøy for dem som omfattes av innsamlingen, og som skal være et grunnlag for videre arbeid, sier Tore Gregersen.

Savner kjønnsfordeling
Undersøkelsene fra videregående opplæring var for mange en bekreftelse på forhold som tidligere bare var antakelser. Skolefaglig rådgiver i Ringsaker kommune, Per Magnar Kuraas (bildet), var en av mange som tok imot tallene med interesse.
- Tallene er veldig viktige med de forbeholdene vi må ta. Vi må utligne forskjeller, ikke forsterke eller opprettholde. Jeg håper vi kan fortsette diskusjonen med fylkeskommunen og de andre kommunene. Her kan vi ikke synse, men være faktabasert, sier Kuraas, som likevel savnet én dimensjon ved tallmaterialet.
- Er det mulig å fa fram tall som sier noe om forskjellene på gutter og jenter også? Jeg tror det er en del vi kan ta tak i der også, mener Per Magnar Kuraas.

Og det ser ut til at han blir bønnhørt. Videregående opplæring lover også å se på kjønnsfordelingen ved neste tallinnsamling.
Det kommer også fram av tallene at over 412 elever på vg1 i Hedmark gikk opp igjen eller gjorde omvalg forrige skoleår. Dette er elever som har rettigheter og krav på skoleplass.

- Dette er et høyt tall, det er jo en hel skole. Jeg håper en tettere oppfølging og enda bedre rådgivning får ned dette tallet, sier Tore Gregersen.

Grunnskolesjef i Hamar kommune, Anne-Grete Melby, ønsker også årlige tall velkommen.
- Jeg tror alle i skolen etter hvert føler at vi er ansvarlige for det 13-årige løpet i skolen. Kanskje kan vi ta med barnehagen også. Noen skoler i Hamar får barn fra 17 barnehager, mens andre får fra bare én barnehage. Vi vil fokusere på gode overganger mellom barnehage og grunnskole og mellom grunnskole og videregående skole, sier Melby.

Vurderer tidligere inntak
En måte å sikre en god overgang mellom grunnskole og videregående skole på, er å avholde møter mellom avgiverskole og mottakerskole på et tidligere tidspunkt, eksempelvis i god tid før skolestart.
- I dag skjer inntaket i juli, noen ganger så sent som i august. Vi vurderer en prøveordning med å ta inn 90 prosent av elevene etter terminkarakterer. Beholder de karakterene sine, beholder de også plassene sine. Da kan nødvendig kontakt mellom skolene skje mye tidligere, og eventuelle tiltak kan dermed iverksettes allerede fra skolestart, sier fylkessjef for videregående opplæring, Tore Gregersen.
- Dette er prøvd ut i Telemark, og vi vil henvende oss dit for å se om dette kan være noe for oss, avslutter Tore Gregersen.