Det er stor søkning til helse- og sosialfag. Emina Hasanbegovic fra hudpleielinja ved Storhamar videregående skole masserte en fornøyd Liv Lamark Tysse fra Gjøvik på utdanningsmessen i januar. I fjor var det 180 søkere til bygg- og anleggsteknikk.
De foreløpige tallene viser en nedgang på 52 søkere. 128 søkere i år er mer enn en halvering sammenlignet med 2006, da antallet søkere var 260.
- Det må vi kunne kalle en dramatisk nedgang. Det er nok konjunktursvingningene som slår inn her, men det vil jo ta seg opp igjen, noe bransjen også sier, kommenterer Kasper Tøstiengen, avdelingssjef for inntak og tilbud i Hedmark fylkeskommune
- Det tar fire å utdanne en fagarbeider, og dette betyr at det kan bli lite fagfolk framover, noe som kan bety at bransjen må importere enda mer arbeidskraft, supplerer fungerende fylkesrådsleder Aasa Gjestvang.
Nedgang for restaurant- og matfag
De har også merket seg at søkningen til restaurant- og matfag så langt har en nedgang fra 108 søkere i 2009 til 71 søkere for skoleåret 2010/11.
- Det er også grunn til å bekymre seg over disse tallene. Det er flere områder innen restaurant- og matfag som har behov for økt rekruttering, sier Kasper Tøstiengen.
Positivt for helse- og sosialfag
- Det gledelige er oppturen innen helse- og sosialfag, hvor vi vet at det framtidige behovet for arbeidskraft er stort, sier fungerende fylkesrådsleder Aasa Gjestvang.
Det foreløpige tallmaterialet sier at 401 søkere ønsker seg til vg1 helse- og sosialfag, en økning på 89 søkere sammenlignet med i fjor.
Flere sikter mot høyere utdanning
Innenfor studieforberedende utdanning er det kun idrettsfag som øker. I år er det 234 søkere som ønsker seg til vg1 idrettsfag, mens det tilsvarende tallet i fjor var 162. Økningen på 72 søkere er jevnt fordelt i hele fylket.
Aasa Gjestvang og Kasper Tøstiengen gleder seg over at andelen søkere til studieforberedende fortsetter å øke. I fjor var andelen 40,1 prosent, mens det i år ser ut til at 41,3 prosent av søkerne ønsker et studieforberedende tilbud.
- Det er positivt at dette jevner seg ut. Det betyr at flere sikter mot studiekompetanse, noe som igjen betyr at flere vil søke høgskole- og universitetsutdanning. Hedmark ligger nesten nederst på landsbasis når det gjelder andel innbyggere med høyere utdanning. Vi ønsker jo at det skal bedre seg, sier Gjestvang og Tøstiengen.
Skolenes totaltilbud ikke klart
Det er for tidlig å si hva slags totaltilbud de enkelte skolene vil ha når et nytt skoleår starter i august. Det vil ikke bli avklart før til sommeren.
- Vi vil foreta flere prøveinntak utover våren, samtidig som vi skal kjøre særskiltinntak i april og juni. Dette, sammen med tilbakemeldinger fra skolene, vil danne grunnlaget for det totale tilbudet hver enkelt skole får neste år, sier Kasper Tøstiengen, avdelingssjef for inntak og tilbud i Hedmark fylkeskommune.