Ba om mer penger til fylkesveger

Fylkesrådet i Hedmark ønsker et statlig vedlikeholdsprogram for fylkesveger. Dagens rammetilskudd er ikke nok for å ta unna etterslepet, og standardforskjellen mellom riks- og fylkesveger gir store utfordringer.
Sist oppdatert 13.03.2018
Anne Karin Torp Adolfsen
- Det er viktig for alle i Hedmark at fylkesvegnettet har en god standard, og i tillegg er det et trafikksikkerhetsspørsmål. Et statlig program med årlige bevilgninger er å ta trafikksikkerhet og fremkommelighet på alvor, sa fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen da hun var på høringsmøte i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget tirsdag.

Det var fylkesråd for samferdsel Anne Karin Torp Adolfsens klare budskap til transport- og kommunikasjonskomiteen da hun deltok på høring i Stortinget tirsdag.

Hedmark er i dag en av de største vegeieren i landet med nær 4000 kilometer veg. I dag er etterslepet på 2,2 milliarder kroner. Økt innsats de neste fire årene vil redusere etterslepet med 300 millioner. I 2018 bruker vi cirka 750 millioner på drift, vedlikehold og investeringer på fylkesvegene i Hedmark.

Flere ulykker

Fylkesvegene er av vesentlig betydning for at folk skal kunne bo der de bor, og for at verdiskapingen i Distrikts-Norge skal kunne finne sted. Dessuten er fylkesvegene viktige som næringsveger, arbeidsveger, skoleveger og til fritidsaktiviteter.

- Det er viktig for alle i Hedmark at fylkesvegnettet har en god standard, og i tillegg er det et trafikksikkerhetsspørsmål. Et statlig program med årlige bevilgninger er å ta trafikksikkerhet og fremkommelighet på alvor, uttaler Adolfsen.

Tallene viser at det er 50 prosent større sjanse for å bli hardt skadet eller omkomme på fylkesvegnettet enn på riksvegnettet.

- Det bekymrer, og skal vi lykkes med null-visjon på antall drepte i trafikken må dette tas tak i, fortsetter hun.

Store forskjeller

Det er flest fylkesveger i Norge, og i Hedmark er det fire ganger så mye fylkesveg som riksveg.

- Det er derimot store forskjeller i rammevilkåra som vegeiere. I statsbudsjettet for 2016 ble det satt av 1040 kroner per meter veg til drift av riksveger, mens fylkeskommunene brukte i gjennomsnitt 133 kroner per meter. Jeg sier ikke at det skal være likt, men hvor store forskjeller skal det være? spør Adolfsen.

Transportetatene anbefalte i plangrunnlaget til Nasjonal transportplan 2018-2029 et eget program for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet.

- Dessverre ble ikke dette fulgt opp av regjeringen, sier fylkesråden.

Høringsnotat til transport- og kommunikasjonskomiteen.pdf

 Se høringen på Stortinget