- Et grått budsjett

Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er et ganske grått budsjett uten de store satsingene for fylkeskommunen.

- Det er lite i budsjettet som vil føre til nye større satsinger innenfor fylkeskommunens ansvarsområder. Det mest positive er økt satsing innenfor yrkesfaglig utdanning, sier Sveen.

Han understreker at det er ikke store forandringer fra fjorårets budsjett, men der det er forandringer, kommer fylkeskommunen stort sett dårligere ut.

Det legges blant annet opp til harde kutt i de regionale utviklingsmidlene for alle fylkene sett under ett. RU-midler til Hedmark foreslås redusert med totalt 13,6 millioner kroner (18 %), til 62,2 millioner kroner. Det er spesielt midlene til å utvikle inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn det går hardest ut over innenfor Regionale utviklingsmidler. Denne posten blir nesten halvert. 

Når det gjelder midler til bredbåndsutvikling forvaltet av Nkom ligger det inne et forslag om 69,7 millioner kroner mot 110 millioner kroner i 2017.

- Regjeringen mangler en nasjonal satsing på bredbånd. Behovene for bredbånd i vårt fylke er ganske store og med kutt i bredbåndsmidlene, blir det mindre å dele på, sier Per-Gunnar Sveen.

Midler til landbruk

Det vil bli delt ut 3,4 millioner kroner i fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidler (UT-midler) til Hedmark fylke for å stimulere til innovasjon og næringsutvikling i landbruket.

Andre ting å merke seg innenfor landbruk i statsbudsjettforslaget:

  • 10 millioner kroner avsettes sentralt til forskning innenfor Bioøkonomi
  • 92 millioner kroner bevilget + 95 millioner kroner i tilsagnsfullmakt til bygging og utbedring av skogsveger og tømmerkaier
  • Statstilskudd til frivillige organisasjoner på landbruk- og matområder fjernes

- Ingen kultursatsing

Hovedbudskapet i forslaget til statsbudsjett er på kultursiden mer oppmerksomhet mot kreativ næring, frivillighet, vedlikehold av kulturhistoriske bygninger og nye formidlingsarenaer. For Hedmark innebærer dette:

  • Tilskudd til Anno museum, Norsk skogfinsk museum, Teater Innlandet, Ringsakeroperaen er på samme nivå som i fjor inkludert en prisvekst på litt i overkant av 2 prosent. Dette er lavere lønns- og priskompensasjon enn reell lønns- og prisvekst.
  • Momskompensasjonsordningen ved bygging av nye idrettsanlegg er økt med 14 millioner kroner til 180 millioner kroner.
  • Ingenting er satt av til bygging av magasin for Anno museum.
  • Likestillingssenteret i Hamar får redusert sin bevilgning med 1 millioner kroner
  • 115 millioner kroner er foreslått til bygging av nytt helsearkiv på Tynset

- Kulturbudsjettet er uten satsing på noe som er viktig for Hedmark. Mange har for eksempel jobbet for at Anno museum skulle få bygge et magasin på Glomdalsmuseet i Elverum for oppbevaring av historie og kulturarv, men her fikk vi ingenting, sier fylkesrådslederen.

Veg, bane og klima

Når det gjelder jernbane foreslår regjeringen å bevilge 255 millioner kroner til videre InterCity-planlegging på Dovrebanen. Dette omfatter blant annet strekningene Kleverud – Sørli og Sørli – Åkersvika. Planleggingen gjennomføres med sikte på fullføring av detalj- og reguleringsplanarbeidet i 2018 slik at strekningen kan ferdigstilles i 2024.

- Det ligger inne planmidler til Dovrebanen. Hvordan midlene skal fordeles mellom de ulike tiltakene gjenstår å se. Det er viktig at man holder tempoet oppe for den videre utbyggingen til og gjennom Hamar, sier fylkesråd for samferdsel og miljø Anne Karin Torp Adolfsen.

E6 Kolomoen – Moelv foreslås ferdigstilt sommeren 2021.

- Når det gjelder Rv 3/25 legges det opp til åpning for trafikk i 2020. Det er ingen signaler om økt ramme for å finansiere mindre bompenger, sier Torp Adolfsen.

I statsbudsjettet er det foreslått å prioritere midler til å bygge gang- og sykkelveg på strekningen Øyset – Langeland på E16.

- Når det gjelder E16 ser det ikke ut til å være framdrift. Regjeringen har gitt uttrykk for at man vil bygge sammenhengende og helhetlig. E16 er en viktig transportkorridor. Det er svært skuffende at man ikke ferdigstiller prosjektet mellom Slomarka og Nybakk, mener fylkesråden.

Klimasatsmidler er redusert fra 150 millioner i 2017 til 107 millioner i 2018. 

- Det betyr at nåløyet blir trangere for gode tiltak som bidrar til reduserte klimagassutslipp. Jeg hadde gjerne sett en økning på denne posten for ytterligere å stimulere til kutt i klimagasser, sier Anne Karin Torp Adolfsen.

Vea til fylkeskommunen

I statsbudsjettet for 2018 signaliserer Kunnskapsdepartementet at de ønsker å overføre eierskapet til Fagskolen på Vea fra staten til Hedmark fylkeskommune. Departementet vil i 2018 gå i dialog med fylkeskommunen om overføring av eierskapet og videre drift av skolen.

- Fylkesrådet er positivt til at fylkeskommunen overtar eierskapet av Vea og ser skolen som en naturlig del av fagskolen Innlandet. Det er avgjørende at de økonomiske overføringene som i dag kommer fra staten videreføres slik at Vea kan utvikles videre i et langsiktig perspektiv, sier fylkesråd Thomas Breen.

I statsbudsjettet for 2018 er det foreslått 300 millioner kroner til en satsing på tidlig innsats knyttet til yrkesfag og fagskoler.

Fylkesrådslederen er positiv til denne satsingen.

- Hedmark fylkeskommune har hatt et langsiktig systematisk arbeid for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring, noe som har gitt resultater. Hedmark har vært et av fylkene i landet hvor elevene har hatt lavest karakterpoengsum ut av ungdomsskolen. Derfor er vi positive til at regjeringen vil styrke arbeidet med tidlig innsats, sier Sveen. 

Framtidige behov for arbeidskraft

Regjeringen vil endre strukturen i de yrkesfaglige tilbudene i videregående opplæring, slik at de blir mer relevante for arbeidslivet og bedre tilpasset framtidige behov for arbeidskraft og kompetanse. Lærlingtilskuddet har økt med reelt 21 000 kroner per lærekontrakt, med en årlig budsjetteffekt på over 400 millioner kroner.

Videre foreslår regjeringen å bevilge 40 millioner kroner til en rekke tiltak for å styrke yrkesfagene, blant annet hospiteringsordningene som skal gjøre opplæringa mer relevant gjennom å gi yrkesfaglærere mulighet til å få faglig oppdatering i arbeidslivet.

Med budsjettforslaget skal arbeidet med å rekruttere lærebedrifter ute i fylkene bli styrket for å motvirke problemet med at mange tusen elever står uten læreplass hvert år. Prioriteringa av yrkesfagene blir understreket av at regjeringen har bestemt at 2018 skal bli yrkesfagenes år.

Regjeringen foreslår også at det bevilges 40 millioner kroner til 638 nye studieplasser ved fagskolene.

60 millioner kroner er satt av til blant annet modulbasert opplæring for voksne hvor Hedmark fylkeskommune er med i forsøket.

Internasjonalt samarbeid

Bevilgningen til grenseregionale Interreg-programmer med norsk deltakelse er foreslått økt fra 50 millioner kroner til 51,3 millioner kroner for 2018.

Rammen til Interreg Sverige-Norge programmet er foreslått redusert med 3,3 millioner kroner.

Omtalen av Sverige-Norge programmet i proposisjonen er ellers hyggelig lesning for Hedmark fylkeskommune:

«Målet er å utvikle en sterk økonomisk og attraktiv grenseregion. Programmet omfatter 108 norske kommuner langs grensen fra Østfold til Nord-Trøndelag og 61 svenske kommuner. En evaluering av deler av den norske innsatsen 2007–2013 viser at Hedmark fylke har hatt særlig god effekt av innsatsen tilknyttet kompetanseutvikling i det regionale næringslivet, sysselsetting og bærekraftig utvikling, men mindre effekt innenfor kultur og befolkningsvekst.

Null-vekst

Det fremgår av forslaget til statsbudsjett at Hedmark fylkeskommune vil få 2 583 618 000 kroner i frie inntekter i 2018.

Hedmark fylkeskommune har ligget under landsgjennomsnittet for befolkningsvekst. Dette vil også slå ut negativt når rammetilskuddet blir justert for nye befolkningstall per 1. januar 2018.

I forhold til rammeforutsetningene for 2018 i Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017 innebærer dette tilnærmet en null-vekst for Hedmark fylkeskommune. Dette er etter at det er tatt hensyn til diverse oppgaveendringer og korrigering for befolkningsutvikling.

Lånerammen for ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak har siden 2015 vært utvidet med vel 180 mill. kroner årlig. Regjeringen foreslår ikke utvidet låneramme for 2018.

- Dette er ikke positivt for fylkesvegsatsingen, sier fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen.