Jubilerer med landets beste tannhelse

Den offentlige tannhelsen i Hedmark feirer i disse dager 50 år. Målrettet innsats har gitt landets beste tannhelse blant barn og unge de 10-15 siste årene.

Bilde av Hilde Søberg, Mona Hoelstad og Claes Næsheim.

Fylkestannlege Claes Næsheim, Hilde Søberg og Mona Hoelstad viser stolt fram jubileumsboka. De to sistnevnte har bistått redaktør Eivind Ofteland i arbeidet med boka.

Foto: Olav Arne Bjerkelund

Da folketannrøkta ble innført i Hedmark 1. oktober 1967, betydde det en stor forbedring av det offentlige tannhelsetilbudet. Fra da av ble ansvaret overtatt av fylkeskommunen, og tilbudet ble utvidet fra å være skoletannpleie for barn og unge i alderen 7-16 år til å gjelde aldersgruppen 6-18 år. Gradvis ble ordningen utvidet til å gjelde småbarn i alderen 0-5 år.

Målet med den nye loven var at alle kommuner skulle ha et likeverdig tannhelsetilbud, og nyutnevnt fylkestannlege Johan Watten fikk med det ansvaret for å bygge opp en tannhelseetat fra bunnen av.

111 000 fyllinger på ett år

Det siste året før folketannrøkta ble innført i Hedmark i 1967, ble det undersøkt 19 900 barn gjennom skoletannpleien. Det resulterte i mer enn 111 000 fyllinger og trekking av godt over 9700 tenner.

Det finnes ikke tall i dag som er direkte sammenlignbare med 1967-tallene, men tallene fra inngangen til jubileumsåret gir likevel et bilde på at tannhelsen er blitt mye bedre de siste årene. Tabellen nedenfor viser andelen null hull eller fyllinger for de utvalgte indikatorårskullene 5-, 12- og 18 år, og tallene forteller at Hedmark stort sett ligger over landsgjennomsnittet når god tannhelse måles.

Tabell over utvikling av tannhelseresultater.

Kilder: Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, SSB/Kostra og Hedmark fylkeskommune.

Nytenkende

- Jeg er overbevist om at årsaken til suksesshistorien skyldes nytenking og det faktum at vi stort sett har hatt en stabil arbeidsstokk de fleste av de 50 årene vi har drevet, sier fylkestannlege Claes Næsheim. Han sier at tannhelsetjenesten har jobbet godt med det forebyggende helsearbeidet, og at det har gitt gode resultater. - Ønsket om å gjøre gode resultater enda bedre har gjort at vi har de gode tallene vi har i dag, sier Claes Næsheim.

Jubileumsbok

I forbindelse med 50-årsjubileet har tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune samlet historien mellom to permer. Boka, som tidligere assisterende fylkestannlege Eivind Ofteland er hovedarkitekten bak, gir også et innblikk i tannhelsen i Hedmark de siste 50 årene før folketannrøkta ble innført.

Hedmark hadde landets første tannlege som kunne titulere seg som fylkestannlege. Tannlege Johan Løken i Hamar ble ansatt i en bistilling som fylkestannlege i 1938. Løken var inspektør for skoletannpleien helt fram til innføringen av folketannrøkta i 1967.

Revolusjon med fluor

Innføringen av fluor må sies å være en av de viktigste grepene for å motvirke karies og tannråte. Skoletannpleien i Ringsaker var blant de første i fylket som innførte fluorpensling i 1955. Fra 1971 ble fluortannkrem tillatt i fritt salg i matvarebutikker.

Systematisk arbeid med utvikling av rutiner har vært viktig for gode tannhelseresultater. Dette ble intensivert etter at loven om folketannrøkt ble avløst av en ny tannhelsetjenestelov. Fra 1984 tok fylkeskommunen over alt driftsansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. Da ble også den prioriterte pasientgruppen utvidet til å gjelde funksjonshemmede og eldre mennesker.

Nord-Odal-modellen

Overtannlege Jørgen Underthun i Nord-Odal gjennomførte grundige registreringer av tannhelsen for et bestemt årskull, og påfølgende analyser ga svar på hvilke konkrete tiltak som måtte settes inn. Nord-Odal-modellen ga gode resultater, den ble et begrep, og den inspirerte andre klinikker til en systematisk kamp mot dårlig tannhelse.

Fylkestannlege Claes Næsheim nevner også teknologisk utvikling som en viktig faktor bak gode tannhelseresultater. Behandlingsutstyret har blitt betraktelig bedre, og ikke minst har dataverktøyet til rapportering og analysearbeid blitt mye bedre.

Krigen mot sukker

- Men det viktigste vi har gjort, er å satse på det forebyggende arbeidet, blant annet ved å tenke på god tannhelse som en viktig del av god folkehelse. Sukkerkrigen på 2000-tallet og utdeling av vannkopper til barn som besøker helsestasjonene og folkehelsegrupper ved de videregående skolene er gode eksempler på dette, sier Claes Næsheim.

I 2004 mottok daværende fylkestannlege Ola Johan Basmo og Hedmark fylkeskommune Zendium-prisen nettopp for folkehelsearbeidet ved skolene.

Ti år senere var det nåværende fylkestannlege Claes Næsheim sin tur til å motta Zendium-prisen på vegne av Hedmark fylkeskommune og fem kommuner i Sør-Østerdal. De fikk prisen for et samhandlingsprosjekt til beste for tannhelsen blant eldre.

Hva nå – ny sukkerkrig?

Selv om det fortsatt er gode tannhelsetall med 83 prosent hullfrie 5-åringer i fylket, er fylkestannlege Claes Næsheim likevel bekymret over utviklingen de siste årene.

- Vi har fortsatt god tannhelse blant barn og unge i Hedmark, men vi har vært enda bedre. Den nedadgående tendensen ser vi i de fleste fylkene, og det er derfor jeg er bekymret, sier Næsheim.

- Dette er særlig synlig på tannhelsetallene for 5-åringene. 10 av 19 fylker hadde færre 5-åringer med null hull i 2016 sammenlignet med 2015. Det er lett å få tak i godteri, og det er lett å få i seg sukkerholdig mat. Da kan sukkerinntaket bli for høyt og tannhelsen deretter, advarer fylkestannlege Claes Næsheim.