Generelle kulturmidler

Ordningen med tilskudd til allment kulturarbeid ble vedtatt av Fylkestinget 14.12.1999. Hovedmålet med ordningen er å ivareta og utvikle mulighetene for å skape, utøve og oppleve innenfor kulturlivet i Hedmark.

Dans silhuett

 

I arbeidet med å nå disse målene har en valgt å prioritere fem strategiske områder:

  1. kultur som egenaktivitet
  2. nyskaping
  3. formidling
  4. møteplasser
  5. kultur og folkehelse

 

Kultur som egenaktivitet

Samfunnsutviklingen fører til at en stadig større andel av befolkningen fremstår som passive konsumenter og mottagere av andres tilbud. Barn og ungdom utgjør her en gruppe som synes å være utsatt. De negative resultatene viser seg både på det psykiske og fysiske planet. Utfordringene i årene framover vil derfor bli å stimulere til kulturaktiviteter som vektlegger deltagelse og egenaktivitet.

 

Nyskaping

I visjonen for Hedmarks multursatsing inn i det 21. århundre heter det blant annet at kunst og kultur skal være kraft til forankring, erkjennelse og utvikling. Sentralt i et slikt nyskapingsarbeid vil være å søke inspirasjon for nye ideer gjennom utradisjonelle samarbeidspartnere og samhandlingsarenaer.

 

Formidling

Formidling er en sentral strategi i arbeidet med å bringe mangfoldet i kulturen ut til hele befolkningen. Sentralt i formidlingen står museene og de tre regionale formidlingsinstitusjonene Hedmark Teater, Turnéorganisasjonen for Hedmark og Kunstbanken Hedmark Kunstsenter. I tillegg til detet vil også enkeltkunstnere, teatergrupper og de frivillige organisasjonene være viktige aktører.

 

Møteplasser

En viktig forutsetning for at kunst og kultur både skal kunne drives som en egen aktivitet og være en viktig faktor i det helsefremmende og forebyggende arbeidetm er at det legges til rette for gode møteplasser med rom for sosialt og kulturelt mangfold.

 

I en tid som er preget av stadig større grad av urbanisering og passivisering, synes det viktigere enn noen gang å legge forholdene til rette og imøtekomme ungdommens egne ønsker for hva en møteplass skal være.

 

Kultur og folkehelse

Kultur og folkehelse ble allerede på 1990-tallet satt på den politiske dagsorden. Gjennom ulike offentlige utredninger og innstillinger, samt flere lokale og regionale prosjekter initiert av Norsk Kulturråd og Sosial- og Helsedepartementet, er betydningen av kultur i det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid blitt tilllagt stadig større vekt. Hovedhypotesen er at mennesker som deltar i kulturelle aktiviteter får økt livskvalitet, bedre muligheter til å mestre hverdagen og dermed bedre helse.