Flere dør tidlig av luftforurensning enn av sult, malaria og HIV

Flere mennesker i dag dør av luftforurensning fra biomasseforbrenning og landbruk enn fra sult, malaria og HIV, globalt sett, viser ny rapport fra DARA. 

Rapporten viser videre at det foregår et stor økonomisk tap som følge av klimaendringen. Luftforurensning er et økende synlig problem særlig i urbane områder. Nature tidskrift varsler at dersom vi fortsetter med "business-as-usual"-modell kan utvendig luftforurensning som forårsaker tidlig død fordobles fram til 2050. 

Landbruk, forbrenning og industri

I følge Nature tidskrift, er landbruk den største kilden til utslipp som fører til tidlig død i Europa, østlige USA, Russland og øst-Asia, mens i India og Kina er forbrenning av biomasse for matlaging og oppvarming den største kilden av denne typen utslipp. DARA-rapporten viser at klimaendringen forårsaker et økonomisk tap på 1% av global BNP i 2010. Karbonintensiv økonomi belaster verden med 0.7% BNP i tillegg i samme år. 

Luftforurensning, som for eksempel økning i ozon i nedre lag av atmosfæren (ground ozone) eller høyere konsentrasjoner av svevestøv korrelerer med en rekke av lunge-, vaskulær og hjertesykdommer. I 2010 var den globale per capita-dødeligheten som følge av luftforurensning 5 per 10.000 mennesker årlig.

Ledende kilder til luftforurensning, bortsett fra fyring i husholdninger og landbruket, er ifølge Nature også drivstoff-fremstilling, som ligger på tredje plass. I både industrielle land og utviklingsland er stål- og jernindustri, kjemisk industri, papir og papp og oljeraffinerier en betydelig faktor, samt landtrafikk, særlig i Tyskland, USA og Storbritannia, ansvarlig for omtrent en femtedel av dødeligheten. Biodrivstoff, selv om av noe mindre betydning på global skala, er en hovedkilde for luftforurensning i Canada, Sør-Amerika, Sibir og Australia.

Størst problem i byer

Det forventes at det urbane befolkningsantallet skal vokse fra 3.6 billioner i 2010 til 5.2 billioner i 2050. Kombinert med en økende luftforurensning forventes det eskalering av helseproblemer med 65% økning av luftforurensningsrelatert dødelighet i 2050. Dette betyr at i 2050 kommer urbane områder til å ha opp mot 90% høyere luftforurensningsrelatert dødelighet enn rurale områder. Den voksende urbane befolkningen setter press videre på andre naturressurser, for eksempel rent drikkevann og øker behov for energiforbruk for vannrensing.

Nature varsler at grundige tiltak når det gjelder luftkvalitetskontroll må implementeres dersom forverring av luftforurensning og følgelig økning i helseproblemer skal reduseres og helst unngås i framtiden. Et skifte til lav-utslipp økonomi er estimert på under 0.5% av global BNP i kostnader.