For AU

    Sist oppdatert 18.01.2018
    Velkommen til et spennende år i arbeidsutvalget! 

    Velkommen med i styret for Ungdommens fylkesting = arbeidsutvalget. Dette blir et spennende år. Du har fått tillitt til å representere alle ungdommer i Hedmark og kan løfte dine hjertesaker som UFT har vedtatt.

    Legg inn alle datoer fra årshjulet i kalenderen din som gjelder AU-møter og UFT-møter!! Andre møter ser dere på sammen på AU-møter. Kalenderen oppdateres stadig og ligger derfor tilgjengelig i Google Disk, Sprø om tilgang om du ikke har det allerede!

    Hva innebærer det å sitte i arbeidsutvalget?

    1. Du representerer alle ungdommer i Hedmark og skal være deres talsperson i alle saker som opptar ungdom. 

    2. Du følger opp vedtak fra stormøtene. Du har oppgaver knyttet til hvilket verv du har: enten du har ansvar for en komite eller ansvar for ledelsen av UFT. Komiteenes oppgaver er fastlagt i handlingsprogrammet. Lederutvalgets oppgaver er å forberede møter i arbeidsutvalget, følge opp store saker som går utenpå komiteene sånn som regionreformen, samt oppdukkende saker på vegne av komiteene. 

    3. Svare på høringer i saker som skal behandles politisk i fylkesrådet eller fylkestinget. Noen ganger jobber vi også med nasjonale saker og høringer. (Det finnes ikke et nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom.)

    4. Representere ungdom i ulike fora: Innlede på møtene i fylkestinget, delta i arbeidsgrupper eller på møter som representant fra Ungdommens fylkesting.Blant annet oppfordres dere til å delta på møtene med komiteen med samme navn som deres i Fylkestinget. Gi koordinator beskjed når dere kan delta, så varsles leder av komiteen og de blir spurt om dere kan få tid til dialog på møtet. Hvis dere ikke avtaler på forhånd, kan dere dukke opp og bare være observatører på møtet. Sjekk hvilke saker de skal behandle i fylkestingets møtekalender.

    5. Følge opp ansvarskommuner: Se til at de velger representanter og at representantene deltar på møtene våre. Før hvert møte kontakter du gjerne representantene på Messenger, spør om de kommer og at du gleder deg til å se dem. Post lenke til påmeldingsskjema eller til nettsaken om møtet. Ring dem gjerne også! 

    6. Følge opp media: AU fordeler gjerne media mellom seg. Når du blir valgt inn i AU kontakter du media og forteller at du (og andre som bor i regionen for mediet) er valgt inn i AU. Etter hvert kontakter du media med saker som komiteen/ AU jobber med. Se mer info om å kontakte media lenger ned.

    Når du tar på deg vervet, velger du å prioritere alle møter vi arrangerer i UFT:

    • høstmøtet, vårmøtet og dagsmøtet, samt tale- og debattopplæringen
    • møter i arbeidsutvalget.

    AU møtes ca en gang i måneden. Gyldig fravær er sykdom, dødsfall i familien og oppdukkende kriser. Jobb er ikke fraværsgrunn. Meld i fra til arbeidsgiver om hvilke møter du har før vaktplanen på jobben blir satt opp.

    Registrer deg med elektroniske reiseregninger:

    For å få elektroniske reiseregninger nå du oppgi personnummer, kontonummer og epostadresse til koordinator. Når du er registrerte, finner du reiseregningsskjema her: https://signin.visma.net/

    Første gang du logger inn, trykker du «Glemt passordet?»

    Hvis du endrer mailadresse, må du gi beskjed om ny epostadresse, ellers virker ikke brukeren din.

    Når du skal legge inn vedlegg i reiseregningene, laster du ned appen Visma Attach. Reiseregninger du har lastet inn i Visma Attach finner du igjen i reiseregningskjema under Vedlegg, og fanen Visma Attach.

    Elektroniske reiseregninger

    AU kan fylle ut elektroniske reiseregningsskjema etter møter i regi av UFT eller hvor dere har deltatt på vegne av UFT. 

    Når du registrerer reiseregninger må du føre inn prosjektnummer: Bruk

    • 2884 for AU-møter
    • 2845 for stormøter, slik som dagsmøtet
    • 3118 for samarbeid med Oppland,
    • 2949 for komite for kompetanse og kultur
    • 2007 for komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging
    • 2948 for komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid
    • 2885 for opplæring av AU
    • 2006 for internasjonale møter og ØstSamUng
    • 3030 for skoledebatter og valg
    • 3118 for regionreform og samarbeid med Oppland

    Har du reiseregninger for flere reiser og ulike prosjektnummer? Der du legger inn informasjon om utgifter kan du velge kostnadsfordeling og skrive inn: 

    • Ansvar: 11201 Fylkesdirektøren med sekretariat
    • Tjeneste: 1030 UFT
    • Prosjekt: Velg fra lista over

    Diett: Bare på reiser ut av landet kan du kreve diettgodtgjørelse. Er du sulten og trenger mat på reisen, så kjøper du maten før du reiser og legger kvitteringene inn i regiseregninga. Mat føres som Ref. utgifter u/ mva.

    Tapt arbeidsfortjeneste

    Meld i fra til arbeidsgiver om hvilke møter du har før vaktplanen på jobben blir satt opp. Vi dekker lønnen din når møtene våre likevel kolliderer med vaktplanen, hvis vi flytter møtene våre, det dukker opp nye møter vi ønsker du skal delta på el.

    Dokumentasjon på tapt arbeidsfortjenste får du fra arbedisgiver og skal innholde:

    • Navnet ditt og fødselsdato
    • Hvor mange timer du skulle jobbet de konkrete dagene vi har møter
    • Hvor mye lønn du skulle hatt, inkludert feriepenger
    • Dato og signatur 
    • Brevmal fra arbeidsgiver eller stempel
    Hvorfor har vi Ungdommens fylkesting?

    Du skal nå jobbe med Ungdommens Fylkesting, trolig det viktigste ungdomsorganet i fylket. Din innsats vil avgjøre hvor viktig organet er.

     «Formålet med Ungdommens fylkesting er at ungdom i Hedmark skal gis mulighet til medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker, samt å øke unges samfunnsengasjement og gi ungdom trening i medvirkning gjennom demokratiske kanaler.» «Ungdommens fylkesting er et rådgivende organ for Hedmark fylkeskommune.»jfr §1b-c i vedtektene for UFT av 23.09.13.

    Hvorfor har vi Ungdommens Fylkesting?
    Hva skal (innsatsen din i) UFT huskes for?
    Hvilke saker er du opptatt av å gjøre noe med?

    Disse tingene har ungdommer før dere vært opptatt av:

    Styrke skolehelsetjenesten
    Styrke rådgivningstjenesten
    Redusere frafall i VGS

    Ting dere kan være opptatt av:

    Antall unge innbyggere i Hedmark stuper i statistikken, dere flytter ut!! Hva skal til for at dere flytter tilbake (etter studier)?
    Øke tilstedeværelsen og redusere fraværet i VGS.

    Hva innebærer det at du representerer ungdommene i din kommune/ ditt fylke?
    Er synet på sakene du er engasjert i representativt for ungdommene du representerer?

    Hvis du bestemmer, hvordan vil du at det skal være?

    Når handlingsprogrammet og prinsipprogrammet skal utvikles, må du tenke fritt. For å nå mål må du ha ambisjoner og vite noe om hvordan du ønsker at det skal bli.

    Sett at du sammen med resten av AU skulle lede fylket/ landet/ verden:
    Hvordan ville dere at det skulle være? Og hvordan hadde dere løst oppgavene?

    Selv om du kanskje ikke er enig i alle vedtakene i handlingsprogram og prinsipprogram vedtatt på årsmøtet=Høstmøtet, så må du som valgt inn i AU forholde deg til disse. I løpet av året i arbeidsutvalget er oppgaven din å jobbe for å nå målene i handlingsprogrammet. Ønsker du andre mål, må du foreslå dem på neste årsmøte.

    Er du engsjert både i UFT og i et politisk parti?

    I UFT representerer du all ungdom i kommunen din i stormøtene og i arbeidsutvalget representerer du hele fylket. Det betyr at om du er medlem i et politisk parti, representerer du ikke partiet på møtene våre.

    Noen ganger vil partiet ditt ha andre vedtak enn dem vi samler oss om på møtene i UFT. Da må du bytte hatt etter som hvilken sammenheng du er i:

    • Når du representerer UFT må du huske å ha UFT-hatten på og formidle det som er blitt vedtatt på møtene våre. Eksempler på sammenhenger er:
      • Når du innleder i fylkestinget som representant fra UFT
      • Når du går ut i medier med vedtak dere jobber med
      • Noen ganger representerer du partiet og da må du bytte hatt.

    Diskuter gjerne hvordan du håndterer dette i skolehverdagen:
    Representerer du UFT eller partiet der, eller bare deg selv?

    Noen ganger er det mer krevende med ulike hatter fordi publikum ikke klarer å skille:

    • Når du er leder i UFT og mye ute i media, vil de som leser om deg ha problemer med å skille om du representerer ALL ungdom eller representerer et parti.
    • Når du er veldig aktiv i et ungdomsparti, og en sjelden gang representerer UFT.

    Hvordan kan dette løses?

    Hvordan nå frem med ungdommens stemmer?

    Det er flere måter å bringe ungdommens stemmer videre. Først må du vite hvem du ønsker å nå. Den viktigste målgruppa for UFT er fylkestingets medlemmer. Her er ulike måter å nå fylkestinget på:

    • Innlede i fylkestinget – UFTs kanskje VIKTIGSTE ARENA!!!
    • Uttale dere om saker som skal til politisk behandling
    • Foreslå saker/ søke om midler til konkrete aktiviteter
    • Delta på komitemøter – her er vi bare observatører men vi kan snakke med politikerne i pausene
    • Uformell kontakt er kjempeviktig – da har du en direkte kanal til påvirkning!
    • Ha dialog med gruppeledere for de ulike politiske partiene
    • Forme opinionen gjennom pressen (Indirekte)
    • Sosiale media: Facebook + Twitter + ? (Indirekte)

    Sjekk ut hva fylkestinget og fylkesrådet har sagt om ungdom og medvirkning og bruk dette for alt det er verdt: Regional planstrategi, samarbeidsplattform for fylkesrådet, overordna planer, vedtektene til UFT mm. 

    Politiske forslag fra dere

    Ungdommens fylkesting kan sende forslag til poltiiske endringer. Be om hjelp til å finne rette mottakere.

    Dere har størst påvirkningsmulighet overfor fylkeskommunen. Sjekk først ut om tema er et område fylkeskommunen har påvirkningsmulighet. Aktuelle mottakere kan være:

    • Nasjonale saker - Stortingsbenken fra Hedmark, Statsråder, Bane Nor, etc. og send kopi til Barneombudet
    • Regionale saker - Fylkesrådet/Fylkestinget - sendes fylkesrådet, Fylkesmannen, Hedmark trafikk etc.
    • Kommunale saker - tips ungdomsrådene i kommunene om saken

    Har dere store saker, ta gjerne en prat med fylkesrådet om forslagene før dere fremmer dem. Kanskje har de noen tips og råd til dere?

    Har dere saker dere er opptatt av å få igjennom i fylkestinget, kan dere lobbe. Lobbe innebærer å snakke med dem som bestemmer og få dem til å se saken fra din side. Ta gjerne utgangspunkt i hva dere ønsker å oppnå, og argumenter for hvordan UFT mener vi kan nå målet. Oppsøk politikerne!

    KOMITEER

    Fylkestinget er delt inn i komiteer på samme måte som komiteene i UFT:

    Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid
    Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging og 
    Komite Kompetanse og kultur

    Dette er åpne møter hvor komiteen fra UFT kan møte, men har ikke tale eller forslagsrett. Fylkestingets komité kan invitere dere til å delta mer aktivt på møtet, men det krever en invitasjon fra komiteen.

    GRUPPELEDERMØTER

    Hvert parti har en gruppeleder. Disse møtes (gjerne) i forkant av fylkestingsmøtene og ledes av fylkesordføreren.

    FYLKESRÅDSMØTER

    Fylkesrådet styrer fylkeskommunen mellom møtene i Fylkestinget. De har stor innflytelse. Også fordi de lager innstillingene til sakene som behandles i fylkestinget. Har du viktige store saker å foreslå, så be om et møte med aktuelle fylkesråd eller hele fylkesrådet. Du får neppe være med på fylkesrådsmøtene, men du kan få ditt eget møte med dem.

    1 2016 foreslo Sara og Einar for Aasa at gjennomføringa av skoledebatter, valgtorg og skolevalg ble standardisert ved de videregående skolene i fylket. Aasa synes ikke bare dette var en god ide, hun mente hun hadde tenkt på dette før vi kom – og nedsatte en komite hvor vi fikk være med + vi fikk lede skoledebattene på halvparten av de videregående skolene. Konklusjonen var – dette ble kjempebra!

    ANDRE MØTER

    Du kan selv ta initiativet til møter med enkelte politikere.  Eller du kan være tilstede der politikerne er og slå av en prat. Kantina kan være et godt sted for å mingle.

    Hvorfor ha kontakt med politikere utenom konkrete møter?

    • Å bli kjent med politikere= alliansebygging = kan gi mer støtte for sakene dine.
    • De har kunnskap som du trenger: Ønsker du tips til hvordan du kan presentere en sak, eller hvordan du skal jobbe videre med en sak, så hør gjerne med en politiker! Du kan også høre med koordinatoren din, og kanskje be vedkommende om å avtale et møte?
    • Du kan få gjennomslag for UFTs meninger
    Innledning i fylksetinget?

    Innledningene i fylkestinget har stor symbolverdi: Det viser at Fylkestinget ønsker å lytte til dem som står utenfor demokratiet og at dere har mulighet til å løfte saker som opptar dere. Her snakker dere direkte til dem som avgjør hvordan framtida skal være og dere gjør det på vegne av alle ungdommer i Hedmark: Bruk tiden godt!

    UFT er invitert til å holde en innledning i opp til 15 minutter på hvert ordinære møte i fylkestinget. Etter innledningen får fylkestingets medlemmer mulighet til å kommentere og stille spørsmål. Vær obs: Det er fort gjort å svare feil, så om du ikke har klarert med koordinator, takker du for kommentarer og spørsmål og sier at du tar med deg spørsmålene og kommer tilbake til dem.

    Desto bedre forberedt du er, desto bedre presterer du. Dette gjelder også ved innledninger i fylkestinget.

    Ikke vær redd for å kritisere politikere, politisk ledelse eller partifeller. Du representerer ungdommene i fylket og taler deres saker. 

    Fylkestinget ønsker at dere kommenterer saker som behandles på det møtet dere innleder på. Sjekk møtekalenderen deres, du finner dem samme sted som møtepapirene våre.

    Her kan dere løfte saker som

    • Er til behandling i fylkestinget (viktig at disse er behandlet i LU/AU/UFT)
    • Hele UFT har behandlet:
      • Saker i handlingsprogram
      • prinsipprogram
      • uttalelser
    • Er behandlet i AU
    • Er behandlet i komiteen og som AU/LU er orientert om
    • Brev dere har sendt fylkesrådet, stortingsrepresentanter og andre.

    Har dere forslag som er sendt til fylkesrådet for politisk behandling, bør disse presenteres i fylkestinget. Etterspør gjerne hva som skjer med forslaget deres.

    Er det andre saker du ønsker å løfte i fylkestinget, må du forankre det i AU/LU. Har du behov for avklaringer i siste liten, så ring lederen i UFT.

    Husk at alle innledninger skal begynne med "fylkesordfører(,fylkesting)".

    Uttalelser i saker til politisk behandling

    Formålet med Ungdommens fylkesting er at ungdom i Hedmark skal gis mulighet til medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker, samt å øke unges samfunnsengasjement og gi ungdom trening i medvirkning gjennom demokratiske kanaler.

    For å sikre at sakene som behandles i fylkestinget også ivaretar barn og unges interesser, inviteres dere til å uttale dere. Fylkestinget anser det som den viktigste jobben vi har å fortelle hva ungdom mener i saker som skal behandles politisk. Når vi engasjerer oss tidlig i de store planprosessene, har vi størst påvirkningsgrad. Husk da også å skrive en uttalelse. Når UFT gir skriftlige innspill, skal disse legges ved saksdokumentene, jfr Rutine for saker til politisk behandling.

    Desto tidligere dere kommer med uttaleler i saker som skal behandles politisk, desto større påvirkningskraft har dere. Inviter derfor saksbehandler til møtene deres når dere vet det kommer store saker som er viktige for ungdom.

    I innspill til Planstrategien i 2016 foreslo AU en årlig ungdomshøring med fylkestinget der vi ungdom kan løfte tema som vi ønsker at politikerne skal ha mer fokus på.

    Inndirekte påvirkning gjennom media

    Gjennom media når du store deler av befolkningen. Oppslag i media gjør både at du når frem til fylkestinget og til andre vi ønsker å nå, slik som potensielle nye medlemmer i UFT som lærer hvem vi er, representantene i UFT som blir bedre kjent med oss, ansatte i fylkeskommunen som blir klar over at saker skal sendes oss før de går til fylkestinget. Når vi påvirker opinionen, har vi en sterkere stemme enn vi har på egen hånd.

    Bruk derfor media strategisk og gå ut med saker dere er opp tatt av. Gå også ut når vi IKKE når frem på egen hånd i viktige saker. Men først og fremst bør vi bruke media til å markedsføre det vi får til! Da viser vi også fylkestinget hvor gode de er til å nedsette et organ som gjør en god jobb: Og vi får markedsført at UFT er viktig!!

    Hvordan markedsføre meningene til UFT i media?

    • Ta kontakt direkte og fortelle hva du (UFT) er opptatt av
      • Skaffe deg en kontakt i din lokalavis/ regionavis.
      •  Avtal møte med en journalist om en konkret sak og spør om du kan kontakte vedkommende også siden. Spør gjerne journalisten om vedkommende er opptatt av konkrete saker som du er opptatt av.
      • Forbered deg før du møter pressekontakten din:
        • Vær sikker på at AU/ UFT er enig og stiller seg bak det du sier!
        • Tenk igjennom resonnementer og noter gjerne ned kulepunkter så du er trygg i møtet
        • Finn en konkret person som er berørt av problemstillingen
        • Send inn en ferdig tekst, med en fengende overskrift og legg gjerne med bilde(r)

     Hvordan få presseoppslag?

    • Tenk oppslag med bilder og overskrifter, presenter dem med en personlig historie som "jeg fikk ikke sommerjobb"
    • Ha en personlig kontakt i mediet og la dem få eksklusive saker
    • Kommenter saker avisene skriver om, de liker oppfølgingssaker

    Her er navn på de ulike mediehusene i Hedmark:

    Er det lurt å fordele ansvar for de ulike avisene + NRK i AU?

    Sosiale medier

    Hvorfor være synlig i Sosiale medier? Det gir signaler til ungdommer i hele fylket at dere er der for dem og står på i saker som opptar dem. Det viser også politikerne at dere er engasjerte -i flere saker. 

    UFT har både en Facebook og en Twitterkonto.

    Tips for å få flere følgere på Facebook:

    • Sett av tid i et møte til å invitere vennene til å like UFTs åpne side
    • Post på siden at dere har en kampanje for å øke antall følgere/likes
    • Følg opp med poster på siden som angår ungdom, - og avgjør hvem som har ansvar for postingen
    • Post gjerne i 8-9-tida på kvelden, og ha minst 4 timer mellom og maks to per dag.
    • Ha som mål å poste minst to ganger i uka

    Minst én bør har ansvar for å poste oppdateringer. 

    Påvirke andre enn fylkestinget?

    UFT kan også jobbe overfor andre enn fylkestinget. Så lenge det ikke finnes et nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom, er det viktig at noen løfter saker som gjelder hele landet.

    Å påvirke ungdom fra fylket er også en målgruppe for UFT.

    Hvordan drive Ungdommens fylkesting?

    MØTER I ARBEIDSUTVALGET

    Sakslista kan/bør bestå av følgende saker:

    • Saker som administrasjonen utarbeider på oppdrag for fylkestinget som skal behandles politisk
    • Prosjekter som administrasjonen jobber med og hvor UFT kan påvirke resultatet
    • Saker i handlingsprogrammet til UFT
    • Aktuelle saker i media
    • Saker hvor AU kan påvirke resultatet
    • Planlegging av møter i UFT og hvem som deltar på eksterne møter 
    • Planlegging innledninger i fylkestinget
    • Planlegging av prosjekter som AU jobber med (temadager, valg, kampanjer etc)

    Orienteringssaker bør prioriteres ned, slik at det tiden brukes på saker hvor det er mulig å gjøre en forskjell.

    Noen faste saker MÅ være med:

    • Godkjenning av referat fra forrige møte
    • Godkjenning av innkalling og saksliste for gjeldende møte

    Dere kan også velge å ha med flere faste saker:

    • Møter som har vært (referatsaker) og hvem som deltar på møter som kommer (Årshjul)
    • Eventuelt (saker som meldes inn etter at sakslista er laget og ikke krever vedtak)
    • Andre saker (saker som meldes inn etter at sakslista er laget og som krever vedtak)

    Forberedelser og gjennomføringa av AU-møter:

    Her er forslag til ansvarsfordeling for AU-møtene. Mye av dialogen kan foregå i grupper på nett, for eksempel på Facebook:

    LU Koordinator Når
    Foreslår saker i FB gruppa for LU  Foreslår saker i FB gruppa for LU Kontinuerlig
    Fastsetter møter og varsler om neste Oppdaterer møteplan (årshjul) og booker møterom På AU-møter
    Fastsetter saksliste Lager referatmal basert på  En uke før
    Bestemmer innledere Kontakter innledere internt og eksternt Så snart som mulig
    Leder møtet og velger referent, tar imot gjester ved å ta dem i hånda og se i øynene og takker etter besøket Støtter den i AU som skriver referatet Under møtet
    Ser til at arbeidet blir fulgt opp Renskriver referatet Etter møtet

     

    Hvordan sikre at alle kommunene er representert?

    Representantene i UFT må kontaktes av AU i forkant av møtene og oppfordres til å delta.
    Når AU besøker ungdomsrådene, kan det øke interessen for møtene våre.

    Hva kan vi gjøre for at møtene skal bli mer attraktive?

    Burde vi invitere innledere som ungdommen har lyst til å komme og høre på?

    Send innkallingene og referatene til sekretærene
    Synliggjør i referatet hvilke kommuner som ikke deltok

    Hvordan sikre at representantene opplever at de er viktig at de deltar og representerer kommunen sin?

    • At det er saker å votere over på møtene – ikke bare orienteringssaker, eller hvis det kun er orienteringer blir orientert om i forkant.
    • Alle kommuner oppfordres til å melde inn saker
    • At AU følger opp saker som er spilt inn fra kommunene, slik at de ser at innspillene blir tatt på alvor. Gi tilbakemelding til kommunene hvordan innspillene er fulgt opp?
    • At representantene fra kommunene deltar på møtet i ungdomsrådet hvor de forbereder møtene i UFT
    • At representantene orienterer sine ungdomsråd etter møtene

    I Sør-Trøndelag setter de av 1,5 timer på møtet så hver kommune kan presentere tre forhold som er bra og tre forhold som de ønsker skal bli bedre, hver kommune får fem minutter hver. I Hedmark med 22 kommuner = 110 minutter eller nesten to timer. Dette kan gjøres som en del av innspill til handlingsprogram??

    Hvordan sikre at alle har det bra?

    Husk at du er vertskap!
    Sirkuler og prat med alle
    Unngå intern humor og kommentarer som gjør at noen føler seg utenfor

    Prøv å hilse på alle når de ankommer
    Skriv opp mobilnr til nattevakt og deg selv så alle kan nå dere ved behov

    Invitere gjester til møtene våre?

    Å delta på andres møter kan være lærerikt og gi masse inspirasjon til hvordan vi kan gjennomføre møtene våre. Noen ganger kan vi trenge innledere som kan lære oss noe.

    Høstmøtet 2015 og Dagsmøtet 2016:      Sekretærene for ungdomsrådene i kommunene ble
     oppfordret til å delta.

    Høstmøtet 2015:                                           Oppland, Sør-Trøndelag, Akershus, Buskerud og Østfold ble invitert med en-to representanter hver. Vi dekket overnatting og mat, mens de dekket reisen selv.

    Vårmøtet 2016:                                             inviterte vi alle i ØstSamUng.

    UFT i Oppland har et samarbeid med elevrådene på de videregående skolene og arrangerer felles opplæring med dem.

    Hvordan ta imot og takke av gjester?

    Når gjester kommer skal vi

    • Håndhilse når de kommer
    • Vise dem hvor de skal være.
    • Skal gjestene holde en innledning, skal de introduseres med navn og hvor de kommer ifra og hvorfor de er invitert.

    Er det forskjell på gjester fra andre kommuner og representanter fra kommunene?

    Når gjestene drar skal vi

    • Takke for at de kom
    • Holdt de innledning skal vi overlevere en liten gave og takke for innlegget og gjerne fortelle hva man har lært/ blitt inspirert til
    • Vi kan ha stor nytte av å få tilbakemeldinger fra gjestene på hvordan vi kan bli bedre.

    Hvordan engasjere gjestene?

    Gjester på stormøter kan brukes i ulike roller som bisittere på ordstyrerbordet, tellekorps og i redaksjons- / resolusjonskomiteen, mv.

    Kan de politiske ungdomspartiene holde hilsningstaler? I Sør-Trøndelag bruker de gjester til å lede møtet, i redaksjonskomite og som tellekorps.

    Forberedelser til stormøter:

    Når?

    AU

    Koordinator

    1. AU-møte

    Sted?

     

    Hva er dagsorden? Hvilke (orienterings-/)saker skal opp?

    Booker lokaler, tøm minibarer! Møterom må ha plass til 50, ha talerstol og kopimuligheter + nett

    Kontakter innledere
    Lager arbeidskontrakt med tidligere UFTere som nattevakt og prosessledere

    Sende inv til deltakere og sekretærer; oppfordre u.råd til å melde inn saker

    Invitere Fylkesråd (for utdanning)

    2. AU-møte

     

    AU lager innstillinger til saker som behandles i stormøtet

    Påmeldingsfrist

    Fordele ansvarsoppgaver under møtet

    Valgkomiteen orienterer om deres oppgaver og AUs oppgaver i forbindelse med valg av nytt AU

    Høstmøtet: Invitere valgkomiteen til AU-møtet

    ESA: Opprette møte, lage saksdokumenter og legge inn innstillinger
    Oppdatere Ungting.no, sende ut invitasjon

    Lage ramme til referat/protokoll

    Siste måned før møtet:

    Rekruttering av deltakere: kontakter hver sine kommuner. Invitere media til å komme på møtet

    Sende invitasjon på ny til alle påmeldte

    Bør ha to sekretærer, ikke bruke koordinator. Skaffe nattevakt.

    Sjekke menyen på hotellet og få avklaring fra LU på maten!

    Oversende allergier

    Rett før møtet

    Dagsorden må være overordnet og ikke angi tidspunkter for annet enn møtestart/-slutt og måltider

     

    Lage romfordeling* (maks to på rommet)

     

    Kvalitetssikres

    Tas med på møtet:

    Program med dagsorden*, deltaker-liste** og forretningsorden*

    Bordkort*, Reiseregningsskjema, Stemmelapper, Evalueringsskjema*

    Vedtekter, handlingsprogram, prinsipprogram

    Brosjyre om UFT og kulturkortet

    Gaver til innledere,

    Kamera

    Under møtet

    Registrering

    Velkomstkomite

    Møteledelse

    Delta i redaksjonskomite?

    Underholdning på kvelden

    Vekkekomite

    Dele ut gaver til innledere

    Sekretærer må motta forslag til vedtak som handlingsprogram og uttalelser, før behandling

    Opprette Dropboxfolder for dokumenter under møtet?

    Etter møtet

     

     

    Valgte rep godkjenner protokoll

    Gi tilbakemelding til innledere; type hva fungerte (ikke)

    Ferdigstille protokoll/referat

    *= dokumenter som må oppdateres til hvert møte
    **= AU ønsker å stå øverst på lista

    Spesielt for Høstmøtet - er UFTs årsmøte. Her legges grunnlaget for arbeidet i året som kommer. Saker til behandling:

    • Velge handlingsprogram
    • Supplere prinsipprogrammet – hvis det ønskes videreført
    • Velge nytt AU
    • Revidere kriteriene for tildeling av ungdomsmidlene / 100.000

    Spesielt for Vårmøtet. Saker til behandling:

    • Velge valgkomité: 2 representanter velges av UFT + 1 rep er valgt fra Fylkestinget.            
    • Velge programkomite som skal legge frem forslag til handlingsprogram og prinsipprogram på høstmøtet?
    • Fordele 100.000,-

     

    Gjennomføring av stormøter:

     

    AU

    Koordinator

    Åpning

    Hva er UFT? Hvorfor er vi her?

    Må sitte nær ordstyrerbordet, noen andre bør føre referat. Lage artikkel på Ungdting.no.

     

    Opplæring i møteform; replikk, innlegg, saksopplysninger

     

     

    Presentasjonsrunde, alle presenterer seg

    Husk å presisere hvilke roller representantene og partiene har. (Møte er for ungdommer som representerer kommunene i Hedmark)

    Presenterer seg også

     

    Har alle fylt ut skjema om fotografering og kontaktinformasjon?

    Konstituering

     

     

     

    Bli kjent tidlig i møtet; unngå leker som oppleves som altfor ubehagelige/kleine

     

    Fylkesrådets spørretime

    Husk å spørre hva de mente!!

     

     

    Kjør debatt i grupper før debatt i plenum (i saker det menes noe om)

     

    Nytt arbeidsutvalg

     

    Ta bilder!!! Og skrive artikkel til nettet!

     

    Med bare to replikker til hvert innlegg anbefales bare å bruke replikk for å uttrykke uenighet til det som blir sagt.

    Valgkomité

    UFTs valgkomite består av to represntanter valgt fra UFT og en representant valgt fra fylkestinget. Her er fylkestingts representanter valgt for 2015-2019.

    1. John Magne Pedersen Tangen - rep
    2. Per Martin Sandtrøen - 1. vara
    3. Katrine Solberg Jakobsen – 2. vara

    Hvem bør sitte i en valgkomité?

    Det er praksis å velge kandidater til valgkomiteen som går ut av styret (arbeidsutvalget). Disse kjenner arbeidsoppgavene godt og har oversikt over Ungdommens fylkesting. Alle valgte representanter fra kommunene til Ungdommens Fylkesting i 2016 og AU kan stille til valg.

    I Sør-Trøndelag bruker de 1 avtroppende fra AU og tre deltakere fra stormøtet.

    Hvilke oppgaver har valgkomiteen?

    Valgkomiteen intervjuer gjerne alle deltakerne på vårmøtet og på høstmøtet.

    Oppgaven er å finne gode kandidater til AU som er:

    • Opptatt av å utrette noe, å få til forandring.
    • Engasjert i sakene UFT ønsker at AU skal jobbe med.
    • Har sterke meninger.
    • Flinke til å snakke for seg og å formidle meningene sine.
    • Motivert for oppgaven.
    • Kan jobbe godt sammen.
    • IKKE fordi du kjenner dem godt.
    • Presenterer en innstilling til
      • nytt arbeidsutvalg med en leder, to nestledere, saksleder og nestleder til tre komiteer, samt to vararepresentanter
      • og evt andre utvalg og komiteer for Ungdommens Fylkesting som
        • Internasjonalt utvalg,
        • programkomite for handlingsprogram og prinsipprogram
        • annet om stormøtet ber om at skal velges
        • Bidra til at alle i UFT gjør sine egne vurderinger og votere etter egen overbevisning.
          • Vær forsiktige med hva dere sier når dere presenterer innstillingen. La ungdommene få gjøre seg opp sin egen mening og gi rom for å stemme etter egen overbevisning.
          • Fortell at det er UFT som bestemmer og at de kan fremme andre forslag enn dem dere har innstilt.
          • Valgkomiteen skal ikke entre talerstolen under valget etter at innstillingen er laget for annet enn å svare på eventuelle konkrete spørsmål. Gå ikke i detaljer og unngå å utlevere ungdommer når dere får spørsmål.
          • Det er ikke et nederlag for dem som ikke ble innstilt, eller dem som ble innstilt og ikke ble valgt. Det er slik demokratiet fungerer. Valgkomiteen har et luksusproblem når dere har flere god kandidater å velge imellom.
          • Oppfordre kandidatene til å fortelle hva de ønsker å jobbe med / er opptatt av når de skal presentere seg i valgtalen.

     

    Husk habilitetsreglene!! Du kan ikke innstille på bestevennen din, da er du inhabil. Stiller noen til valget som du kjenner spesielt godt, må du vurdere din egen habilitet – dvs om du føler du klarer å behandle alle likt og at andre vil tenke det samme om habiliteten din.

    Gjennomføring av større arrangementer

    Å arrangere en temadag eller en konferanse eller markeing kan sette fokus på et tema dere er opptatt av, og slik kan dere være med å løfte saker til politkerne. For å sikre at politikerne følger opp tema, er det lurt å sende et forslag til politisk vedtak etter et slikt arrangement.

    Sjekk ut at arrangementet ikke kolliderer med andre arrangement for målgruppen din:

    • Ungdom – UKM, store konserter/ arrangementer
    • Ordførere –Invitasjoner fra Dep, FM, etc.

    Ressurspersoner til slike arrangementer kan være: Bjørnar Tollan Jordet, Kjerstin Lundgård, Hildegunn Rye,  John Magne Pedersen Tangen, Inger Lise Pedersen-Tangen, Nora Mageli, Eivind Langøigjelten, etc.

    Opplæring

    Opplæring av arbeidsutvalget

    Vi har god erfaring med å bruk en helg til å

    • Gjennomføre AU-møte som del av helgen
    • bli kjent
    • finne frem til gode måter å jobbe sammen på
    • lære om fylkeskommunes organisering, ungting.no
    • leie inn prosessleder som kan dele av sine erfaringer og lage oppgaver som AU kan løse sammen


    AU skriver leserinnlegg, sender brev og lager uttalelser til politiske saker

    Hva er forskjell på dem og hvilke fordeler har de? Målgruppe, form og prioritering.

    Tips fra 2016: Positivt å bo i hytter og ha alle måltider på overnattingsstedet, tillittssamtale tidlig, AU-møtet bør gjennomføres på fredag, ikke på søndag!

    Inger Lise Pedersen-Tangen fikk veldig gode tilbakemeldinger etter opplæring av AU i 2016.

    Opplæring av ledere

    • Hva er en god leder?
    • Hvordan sikre at alles meninger blir hørt? Og hvorfor er det så viktig?
    • Hvordan sikre at flest mulig har lyst til å fortsette?
    • Hvordan løfte dem man leder opp på sitt nivå?

    En leders rolle er å lytte og løfte sine medarbeidere opp på sitt eget nivå. Som leder påvirker du om du uttaler deg først.

    Opplæring av Ungdommens fylkesting

    Vedtektene til UFT: Ǥ6 Skolering
    a) Det skal gjennomføres en grunnleggende skolering for alle medlemmer av Ungdommens fylkesting som ikke har vært gjennom dette tidligere. Skoleringen skal inneholde bl.a. informasjon om Hedmark fylkeskommune og arbeidsmetoder for Ungdommens fylkesting.
    b) Det skal hver høst avholdes et kurs i tale- og debatt-teknikk for Ungdommens fylkesting.

    Hedmark Fylkeskommune har en parlamentarisk modell som innebærer at administrasjonen skriver fylkesrådets saksinnstillinger og fylkesrådet må gå hvis de får flertall i fylkestinget imot seg. Informasjon om fylkeskommunens oppgaver finner du på www.ungting.no, under medvirkningsorgan i kommunene og «Stat-fylke-kommune: Hvem gjør hva?»

    Forberedelser til Tale og Debatt:

    Når?

    AU

    Koordinator

    To måneder før

    Hva ønsker vi å lære?

    Bestille innledere

    AU-møtet fredag før opplæringen starter

    Husk at vi er vertskap!

    Husk:

    Reiseregninger

    Gaver til innledere

    Hvem noterer/ lager referat samt artikkel fra møtet?

     

    Aktuelle tema:

    • Tale- og debatteknikk
    • Fylkeskommunens oppgaver
    • Arbeidsmetoder for Ungdommens Fylkesting
      • Hvordan forholde seg til og få oppslag i media?
    Dialog med ungdomsrådene i kommunene

    Hva kan vi gjøre for å bidra til aktivitet i ungdomsrådene i kommunene?
    Hvordan få til et best mulig samarbeid mellom ungdomsrådene i kommunene og UFT?

    • Vi har ungdomsmidler vi deler ut
    • Det er viktig for oss at kommunene stiller på møtene våre slik at vi er representative, er vedtaksdyktige, men det er også viktig for kommunen å være representert.
    • Vi kan oppfordre ungdomsrådene til å spille inn saker til UFT. Oppfordre dem gjerne til å melde inn saker
      • som fylkeskommunen eller staten har ansvaret for eller
      • som flere kommuner er opptatt av

    Viktig at kommunene som har meldt inn saker
     får en tilbakemelding om hvordan sakene er fulgt opp

    • Vi kan ta opp saker på møtene våre og i fylkestinget som vi ser ungdomsrådene er opptatt av*
    • Vi kan også oppfordre ungdommer som har deltatt på møtene våre til å orientere ungdomsrådene sine i etterkant av møtene
    • Vi har en nettside for medvirkningsorgan i kommunene hvor vi kan legge ut nyttig informasjon for kommunene
    • Vi kan sende ut epost med tips til saker å ta opp på møtene deres

     

    På felles ungdomsrådsmøte i Glåmdalen i februar 2016 ønsket flere kommuner å finne ut hva som skulle til for å få flere til å engasjere seg i ungdomsklubben sin.

    Tips!
    AU fordeler ansvaret for kommunene seg imellom
    AU besøker ungdomsråd

    Årshjul

    Når

    AU-leder/ LU

    Koordinator

    Oktober

    Purre deltakere til høstmøtet

     

     

     

     

     

     

     

    Høstmøte

    Avtroppende leder skriver årsmelding

    Orientere pressen om nytt AU, sende med kontaktopplysninger + bilder av hele AU + rep. fra hver region + saker dere er opptatt av (Gjør det personlig, tenk avisens region)

    1.10. frist for rapport og regnskap fra prosjekter som har mottatt midler. Utbetale tildelte midler.
    Purre sekretærene om valg til UFT + minne om Høstmøtet.

    Skrive sak til Fylkestinget om oppnevning av representanter til UFT og årsmelding fra UFT.
    Ved hvert fylkestingsvalg; skrive sak om oppnevning av en representant og to varaer til valgkomiteen.

    Arkiver følgende i perm sammen med årsmeldinga:

    • Adresseliste AU + bilde
    • Medlemmer UFT + bilde
    • Hva har blitt gjort?

    November

    Opplæring av nytt AU

    Oppdatere info

    • WWW.UNGTING.NO
    • Brosjyre om UFT

    Opprette Facebookgruppe:

    • LU
    • AU
    • Komiteene –bytte årstall på gruppa?

    Forberede opplærings av AU

    Sende ut utlysning og info til sekretærene om:

    • 100.000
    • Dagsmøte i februar

    Desember

    Presentere årsmeldingen for fylkestinget

    Utlyse ungdomsmidlene (100.000)

    Januar

     

    Innspill til årsmelding HFK
    Innkalling dagsmøtet

    Februar

    Dagsmøte

    22.02. søknadsfrist ungdomsmidlene (bør være samme dato hvert år)
    Lage protokoll etter stormøtet Sende ut Invitasjon til vårmøtet

    Mars


    Innstilling til fordeling av 100.000-midlene

    Foreslå årshjul for neste år
    Saksbehandle ungdomsmidler 
    Sende ut innkalling til vårmøte med AUs innstilling til 100.000
    Brev til sekretærene om å velge nye representanter til UFT, frist før tale- og debattopplæringen.

    April

    Vårmøte

    Behandle søknadene

     

    Sende ut tildelingsbrev

    Mai

     

     

    Juni

     

     

    Juli

     

     

    August

    Purre deltakere til tale og debatt

    Brev til sekretærene med påminnelse om å velge rep til UFT
    Sende ut invitasjon til tale og debatt og høstmøtet til UFT og sekretærene

    September

    Tale- og debattopplæring

     

     

    Habilitetsregler

    Forvaltningslovens kapittel II, kommunelovens § 40 nr. 3 og lov om interkommunale selskaper § 15 angir habilitetsregler for folkevalgte og offentlige tjenestemenn.

    6.4.2.      Generelt om inhabilitetreglene i forvaltningsloven

    «En som er inhabil må avstå fra å «tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak».»

    Hvem omfattes av habilitetsreglene?

    «Enhver (annen) som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan»

    Automatisk inhabilitet foreligger ved tilknytningsformer mellom deg og part i saken:

    • «Dersom en tjenestemann/folkevalgt selv eller nær familie er part i saken er vedkommende automatisk inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for eller til å treffe avgjørelse i saken»
    • «er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte»
    • «er styremedlem eller har enkelte andre sentrale verv eller stillinger i et selskap, samvirkeforetak, forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken»
    • «andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet»:
      • «et nært vennskap eller sterkt motsetningsforhold til en part i en forvaltningssak» og «være egnet til å svekke tilliten»
      • dersom en tjenestemann er inhabil, kan «avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan»

    Reglene om inhabilitet gjelder ikke dersom «det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete».

     En som er inhabil, må fratre ved behandlingen av saken. Dersom en inhabil har deltatt i forberedelsen av eller i avgjørelsen av en sak utgjør dette en saksbehandlingsfeil som kan medføre at det vedtak som er truffet er ugyldig. Et vedtak som lider av en slik saksbehandlingsfeil er likevel «gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold», jf. forvaltningsloven § 41.

     Kommuneloven § 40 nr. 3 bokstav a fastslår at folkevalgte ikke blir inhabile ved «valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv». Regelen innebærer at alle folkevalgte kan delta ved valg av medlemmer til for eksempel interkommunale styrer, selv om det treffes avgjørelser som har betydning for dem personlig.

     I kollegiale organer er det organet selv som avgjør om det enkelte medlemmet er habilt eller inhabilt, jf. § 8 annet ledd. Beslutningen kan ikke delegeres. Det medlemmet habilitetsspørsmålet gjelder kan gi uttrykk for sin oppfatning av spørsmålet og må også kunne uttale seg i saken som part eller liknende. Utover dette kan ikke medlemmet delta i avgjørelsen, verken i drøftingen av eller avstemningen i saken. Medlemmer av kollegiale organer har plikt til å vurdere sin egen habilitet, og skal i god tid før møtet melde fra om forhold som har betydning for egen habilitet.

    Icebraeakere

    Det er viktig at alle er trygge på hverandre. Vi pleier derfor å begynne alle store møter med icebreakere.

    Icebreakere for store grupper

    Slik kan noen bli kjent med hverandre

    • Gå sammen to og to og bytt på å telle til tre sammen. Den første sier en, den andre sier to, den første sier tre, så sier den andre en, osv. Øk tempo. Så bytter dere ut ett tall med å klappe, deretter to med å knipse og til slutt byttes også tre ut med å trampe. Øk tempo.

    Slik kan alle bli kjent

    • Stå I ring og kast ball til hverandre. Si navnet ditt og den du kaster til. Kast videre til en som ikke har hatt ballen tidligere. Når alle har hatt ballen skal dere kaste I samme rekkefølge, bare mye raskere.

    • Ha - hi - ho: Alle stiller seg I en ring. Forklar leken. En person begynner med å samle hendene, løfte armene og peke på en person mens man sier “ha”. Den som blir pekt på samler hendene, løfter armene over hodet og sier “hi”, samtidig som de to på hver side av vedkommende snur seg mot den som sier “hi”, mens de samler hendene og peker og sier “ho”. Den som sa “Hi” peker så på noen og sier “ha”, den som blir pekt på sier “Hi” og de på siden av denne sier “ho” osv. Den som gjør feil eller ikke reagerer innen tre sekunder må ut av ringen. Avslutt når det er fire personer igjen.

    • Sheriff: Aller stiller seg i en ring. En person stiller seg i midten (sheriffen) og peker med armene som om det var en pistol på en person i ringen. Den som blir pekt på skal sette seg raskt ned og de to som står ved siden av den som ble pekt på skal samle armene og «skyte» hverandre. Personen i midten peker deretter på en ny person i ringen. Den som ikke reagerer umiddelbart må ut av ringen. Når det er to igjen, blir det duell. De to stiller seg med ryggen mot hverandre og sheriffen sier at de skal gå ett fotlengdes skritt for hvert ord uten f.eks bokstaven L og når det blir sagt et ord med bokstaven L skal de snu seg mot hverandre og skyte. Den som skyter først vinner. Sheriffen finner selv på ord, f.eks: mormor, ridder, hest, bok, bukse, okse, tresko, onkel!

    • Alle står på gulvet. Uten å kommunisere med ord skal de dele seg inn i grupper basert på likhet. F.eks: de med olabukser, høyde, de som er skravlete etc. Når gruppene er etablert kan de si noe om hvilke kriterier de la til grunn og hvordan det gikk å kommunisere kriteriene til hverandre uten ord. Den kan gjentas flere ganger ut fra andre likhetskriterier (ungdommene skal selvfølgelig finne kriteriene selv).

    • Gruppen skal fort organsisere og reorganisere seg) etter høyde fra kortest til høyest, fødselssted/bosted fra nærmest til lengst unna, antall bokstaver i fornavnet fra kortest til lengst (dersom det er flere med samme antall bokstaver kan de med feks fem bokstaver også måtte stå alfabetisk om du er vrien) eller bursdager fra januar til desember.

    • Gangetabellen. Gi gruppa en matteoppgave. Maks svar er antall deltagere, eller mindre). Gruppa skal uten å bruke ord organisere seg i grupper som danner svarene. De som blir til overs presses ut. Dette må gå fort og det skal være litt stress. Feks 26 deltagere: 2 grupper med 13 i hver, 6 grupper med 4 i hver, etc.

    • To lag som skal stå på stoler ca 4 m i mellom. Jobbe som et lag å få alle stolene over på andre siden uten å falle av. Løfte, flytte stolene og folka fysisk fremover. De som klarer dette først har vunnet.

    • Alle stiller seg I en ring og deles i grupper på 5-6 personer I hvert lag. En person går inn I midten og kommer med et ord eller et uttrykk som gruppa skal symbolisere ved å bygge med kroppen.

    • Alle sitter i en ring. Alle får beskjed om å holde seg så alvorlig som mulig. Det er ikke lov til å le. Første mann sier HA. Den neste sier HA HA. Den tredje sier HA HA HA. Dersom noen begynner å fnise eller le er kjeden brutt og den personen er ute. Man begynner da på nytt med personen etter med et enkelt HA.

    • Alle stiller seg i en ring. Den første sier navnet sitt og setter foren inntil den som står til høyre. Den foten som ble berørt flytter vedkommende til nestemanns fot, mens man sier navnet sitt. Etter en runde sier man i tillegg til navnet sitt hvor man kommer fra, deretter en fun-fakta om seg selv, etc.

    • Fot mot fot og si en ting om deg selv og flytt foten som den bak deg berørte til en fot til den foran deg, osv.

    Icebreakere for store grupper som har mye tid

    • Del inn i grupper på 2-4 personer. Du har laget klar en liste over forskjellige ting de skal ta bilder av (eller hente). Feks
    - et gruppebilde utenfor et kjent landemerke i nærheten eller inne på et spesielt rom, i resepsjonen etc.
    - Et sted de synes er pent og avslappende
    - Noe stort og blått
    - Et stort tre
    - En grønn bil
    - Det morsomste det finner
    - Syv ting som begynner på P

    • Tullediskusjoner: Lag ferdig lapper med tullete kampsaker på forhånd. Alle får utdelt hver sin tullete kampsak, og skal debattere og forsvare sin sak.
    - Feks: Alle skoleelever bør få vitaminbjørner hver morgen, i stedet for fraværsgrense bør det heller innføres en minimumsgrense for fravær, alle lærere burde bruke mikrofon, det bør innføres tale- og debattregler også i sosiale sammenkomster osv.
    Det bør være en ordstyrer som starter det hele, og det kan være lurt å alliere seg med en eller to som kan være med å dra i gang debatten. Det hender det tar litt tid å komme igang, men det blir som regel veldig morsomt etterhvert.
    • Brobygging, Grupper m 3 – 4 deltakere. Ta i bruk: Aviser og tape. Kravene til arbeidsoppgaven for gruppa er: Bygg en bro av aviser som er 1 meter lang, 30 cm høy, Brua skal stå alene, Brua skal bære en bok. Tid: maks 45 min. Etter endt arbeidsoppgave skal dere vurdere deres egen bru. Så vurderer dere en annens gruppe arbeid. Til slutt presenteres resultatene for hverandre.

    Icebreakerer for mindre grupper som skal bli ekstra godt kjent

    Er det en mindre gruppe som skal jobbe mye sammen og trenger å bli ekstra trygge på hverandre, kan dere også bruke disse øvelsene:

    • Sitt i ring og ta runden, fortell en ting om dere selv:
    • o Hva du heter
    • o Hvor du kommer fra
    • o Hvor mange søsken du har
    • o Noe du er redd for
    • o Ditt pinligste minne
    • o En morsom historie
    • o etc
    Medietips

    Fordel gjerne ansvaret for ulike media blant medlemmene i AU. Så bør hver enkelt skaffe seg en lokal kontakt i avisene, radio og lokal TV. 

    Oppsøk gjerne media etter at de er fordelt og fortell din personlige historie om at du er valgt som representant til Ungdommens fylkestings arbeidsutvalg fra din kommune. Ta også med deg noen vedtak fra handlingsprogrammet som du er spesielt opptatt av og fortell avisen om dette. Pass på å spørre om du kan kontakte personen du snakker med om andre saker siden - og noter navn og kontaktinfo.

    Ønsker du at media skal omtale en sak, er det beste å møte opp personlig. Da tar de gjerne bilde og skriver litt tekst. Alternativt oversender du en tekst til media, gjerne en ferdigskrevet artikkel. Husk også å sende med et bilde.

    Media foretrekker en personlig historie som leserne kan kjenne seg igjen i. Kanskje du kjenner noen som du kan ta med deg? 

    Hva er trikset for at kronikken din blir lest av flest mulig?

    1.  De leserne som faller av i første avsnitt, fortsetter ikke å lese videre.

     2.  Begynn med noe som fenger folk. Tema som angår leseren. Spiss budskapet. Du konkurrerer med mange som mener noe, eks blogger, FB, etc.

     Den viktigste plattformen for å nå ut er FB. Men FB endrer nå i sin motor; Artikler fra medier og meldinger med lenker prioriteres ned, bl. a.

     3.  Legg hjertet i det du skriver. Brenn for det!

     4. Vær direkte og bruk metatforer (billedgjør med teksten) som folk kjenner seg igjen i.

     5. Ha ett hovedbudskap. Ikke mene 20 ting i en kronikk. Del heller opp i flere kronikker. Skrell bort det uvesentlige.

     6. Folkeliggjør budskapet, slik at folk kjenner seg igjen.

     7. Sannheten er viktig. Det er innpakningen vi kan bli bedre på.

     8.  Skriv slik at folk forstår det. Tenk gjennom hvem du skriver for i første avsnitt.

     Ikke bruk fremmedord, fagtermer, sjargongen du er vant med. Bruk ord og vendinger folk flest forstår. Forenkle og forklar.

     7. Vær aktuell, følge strømningene i samfunnet her og nå. Folk ser på tema med ulike briller, og vil følge opp. Se tema i sammenheng, se helheten. Finn ditt fagområde i en større aktuell sak.

     8. Selge inn: Send en epost, lim inn ingressen/teaser/første avsnitt, og legg ved kronikken. Første avsnitt er viktigst. Start med konklusjonen.

     9. Skap nasjonal oppmerksomhet ved å si det alle mener, på en måte som når frem hos folk. Da setter du dagsorden. Eks. "Erna Solberg, jeg kveles av skam her. Kveles". Lasse Jangås. Skriv opp mot en aktuell hendelse.

     10. Bilder er viktig. Bruker illustrasjonsbilde fra eget arkiv, og ditt bilde som forfatter. Lettere å skaffe illustrasjonsbilder når du bruker metaforer; Relater til en hendelse som angår folk i hverdagen.

     Media bruker ill. bilder fra Scanpix, colourbox, etc. og eget arkiv.

     11. Sitater tas fra det mest oppsiktsvekkende i teksten.

    (Øystein Barth-Heyerdahl (Nordlys) sine tips, notert på frokostseminar i regi av Kommunikasjonsforeningen i Nord-Norge og UiT, av Hanne Sofie Roaldsen.)

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?