Fakta om folkehelse

Kunnkapsgrunnlag om påvirkningsfaktorer på helse
Sist oppdatert 08.06.2018

Kunnskapsgrunnlag på folkehelse

Folkehelseloven stiller krav til at fylkeskommunene skal ha oversikt over befolkningens helse og de faktorer som virker inn på denne.

God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive lokale folkehelseutfordringer og ressurser, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak.

Fylkeskommunen skal understøtte det kommunale folkehelsearbeidet. Dette gjør vi bl.a. gjennom tilgjengeliggjøring av statistikk på nettsidene og gjennomføring av mindre spørreundersøkelser. Vi arrangerer også dialogmøter, kurs og seminarer med statistikk og oversiktsarbeid som tema.

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder til bestemmelser i folkehelseloven og til forskrift om oversikt over folkehelsen. Hensikten med veilederen er å gi råd om hvordan arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kan utføres i praksis. 

Veileder til arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 080715.pdf

Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, som tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner. Siden 2010 har 439 200 ungdommer fra 405 kommuner og fra Svalbard deltatt i ungdataundersøkelsene. Ungdata gir dermed et godt innblikk i hvordan det er å være ung i Norge i dag. Hovedbildet er at dagens ungdom har det bra og lever svært aktive liv. Det store flertallet har gode venner å være sammen med, engasjerte foreldre og en skole og et lokalmiljø som de både trives og føler seg trygge i. Dette er viktige betingelser for livskvalitet, god helse og veien til et godt liv. Les resultater på ungdata sine nettsider: www.ungdata.no

Folkehelseprofiler for kommuner i Hedmark 2018

Folkehelseprofiler for 2018 og tidligere år kan nå lastes ned for fylker, kommuner og bydeler. Tema for 2018 er alkohol og rusmidler. Folkehelseprofiler kan lastes ned fra folkehelseinstiuttets nettsider: Folkehelseprofiler 2018

Tallene som ligger til grunn for folkehelseprofilene finner du i kommunehelsa statistikkbank. I kommunehelsa statistikkbank finnes statistkk for en rekke indikatorer, og man kan se på utvikling over tid.

Alvdal.pdf

 

Eidskog.pdf

 

Elverum.pdf

 

Engerdal.pdf

 

Folldal.pdf

 

Grue.pdf

 

Hamar.pdf

 

Kongsvinger.pdf

 

Løten.pdf

 

Nord-Odal.pdf

 

Os.pdf

 

Rendalen.pdf

 

Ringsaker.pdf

 

Stange.pdf

 

Stor-Elvdal.pdf

 

Sør-Odal.pdf

 

Tolga.pdf

 

Trysil.pdf

 

Tynset.pdf

 

Våler.pdf

 

Åmot.pdf

 

Åsnes.pdf

 

Hedmark.pdf

 

Fylkeskommunens egne spørreundersøkelser

Hedmarksundersøkelsen 2014

Rapport Hedmarksundersøkelsen 2013 2014.pdf

22 spørsmål om hvordan det er å bo og leve i Hedmark. Undersøkelsen ble gjennomført i alle kommunene i Hedmark 2013 - 2014, og over 4000 Hedmarkinger har svart.

Kantineundersøkelsen 2014

Kantineundersøkelsen 2014.pdf

Spørreundersøkelse blant kantinene i de videregående skolene i Hedmark som handler om kantinetilbudet og om det er sunne valg i kantina.

Hjemmeboende eldres matvaner Glåmdalen 2014

Hjemmeboende eldres matvaner i Glomdalsregionen 2014.pdf

550 hjemmeboende personer over 67 år i kommunene i Glåmdalen har svart på spørsmål rundt matvaner og kosthold. De fleste er godt fornøyd med kostholdet sitt og sier at de har god matlyst!

Boligpreferanser blant seniorer i Hedmark 2013

 Boligpreferanser blant seniorer Hedmark 2013.pdf

Spørreundersøkelse om hvordan 50-79-åringer i Hedmark vurdere boligsituasjon i framtida. 1200 personer i alderen 50-79 år har svart på undersøkelsen. Egne tall for Hamar, Elverum, Kongsvinger og Alvdal/Folldal/Os (sammenslått).

Ungdomsundersøkelsen 2009

Ungdomsundersøkelsen 2009.pdf


Stor undersøkelsen blant 1336 10. klassinger i Hedmark gjennomført i 2009. Rapporten sammenlikner data fra samme undersøkelse i 2001. Temaene i undersøkelsen spenner fra skolesituasjon og trivsel på skolen til fritidsaktiviteter, forhold til familie og venner osv.

Frukt og grønttilbud i ungdomsskolene 2013

Frukt- og grønttilbud i ungdomsskolene 2013.pdf

Spørreundersøkelse blant ungdomsskolene i Hedmark om hvordan de gjennomførte frukt- og grøntordningen i 2013.

Nærmiljøundersøkelsen 2015 Hedmark

Nærmiljøundersøkelsen 2015.pdf


Spørreundersøkelse i Hedmark om påvirkningsfaktorer på helse i nærmiljøet. Presentasjon av resultater på kommunenivå.

Nærmiljø og inkludering 2016

Nærmiljø og inkludering 2016.pdf


Undersøkelse om nærmiljø og inkludering 2016

Delrapporter Nærmiljø og inkludering 2016:

Lokalsamfunnet nærmiljø II.pdf

Egenvurdert helse nærmiljø II.pdf

Aktivitetsdeltakelse nærmiljø II.pdf

Kantineundersøkelsen 2017

Kantineundersøkelsen 2017.pdf

Spørreundersøkelse blant kantinene i de videregående skolene i Hedmark som handler om kantinetilbudet og om det er sunne valg i kantina.

 

Arbeid og folkehelse

Arbeid gir tilgang til viktige helsefremmende ressurser som sosiale relasjoner, identitet og personlig vekst, og økonomisk trygghet. Men arbeid og arbeidsmiljø kan også være årsak til helsevansker, blant annet gjennom skader og psykososiale faktorer.

Høy sysselsetting og arbeid for personer med redusert arbeidsevne vil være positivt for folkehelsen.

Linker til informasjon:

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Arbeid og helse - folkehelserapporten 2014 Folkehelseinstituttet

Arbeid, helse og sosial ulikhet 2010 Helsedirektoratet

Folkehelsepolitisk rapport 2015 Helsedirektoratet

Hedmark - et kunnskapssamfunn debattinnlegg i Hamar Arbeiderblad 05.03.2016 av Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark 

Miljø og folkehelse

Et helsefremmende miljø er en forutsetning for god helse. Gode nærmiljø og velfungerende lokalsamfunn tilrettelagt for fysisk hverdagsaktivitet og  med lav risiko for ulykker og skader påvirker livskvalitet, trivsel og helse. Negative miljøpåvirkninger som luftforurensning, støy, miljøgifter, stråling og  dårlig inneklima, kan påvirke utvikling av sykdommer som kreft, luftveissykdommer og allergier. 

Helsefremmende miljøer bidrar til å gi overskudd, livskvalitet og forebygger sykdom for alle grupper i befolkningen Det bidrar til god helse  å legge til rette for fysisk aktivitet, å gjøre sunne valg lettere tilgjengelig og skape gode møteplasser for alle. Befolkningens helse skal være et sentralt perspektiv i kommunal- og regional utvikling, i næringspolitikken, steds og nærmiljøarbeidet og i samferdselspolitikken.

Ansvar og myndighet for fagområdet miljørettet helsevern er lagt til kommunen med hjemmel i folkehelseloven kapittel 3. Miljørettet helsevern er et tjenesteområde som gir kommunen et helhetlig ansvar for et trygt og helsefremmende miljø.

Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse 2007-2016 konkretiserer fem målområder.

1. Sikre trygg vannforsyning og gode sanitære forhold for alle barn og unge.

2. Forebygge skader og ulykker og fremme fysisk aktivitet blant annet gjennom transportsystem som fremmer trygghet og framkommelighet.

3. Sikre at barn og unge har ren luft inne og ute.

4. Beskytte barn, unge og gravide mot helse- og miljøfarlige stoff, støy og andre miljøfarer.

5. Redusere risiko for sykdom på grunn av sosiale miljøfaktorer.

Mat og samfunn

 

"Mat er ikke bare mat. Mat er politikk, kultur og religion. Mat angår oss alle - hele tiden" (sitat Forskningsdagene 2015).

Hedmark fylkeskommune har i mange år arbeidet for at det skal være enkelt å velge sunt på arenaer der folk ferdes. Dette har vi bl.a. gjort ved å arbeide systematisk og langsiktig med kantinene i de videregående skolene, holdt fiskesprellkurs for barnehageansatte i fylket og støttet ulike arrangementer med sunn mat. 

Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Landets skoler har etterspurt mer veiledning om tilrettelegging for skolemåltid. En oppdatert faglig retningslinje for skolemåltidet skal gjøre det enklere for kommuner, fylkeskommuner og skoleledelse å finne de gode grepene for å bedre elevenes måltider.

​​– Skolemåltidet har mange viktige funksjoner, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. – Det har stor betydning for barnas helse på kort og lang sikt, for konsentrasjon og innsats og for sosial tilhørighet. En satsing på skolemåltidet kan gi store effekter på flere ulike felter.

Det er svært ulik praksis på ulike klassetrinn, i ulike kommuner og på ulike skoler og skolefritidsordninger. Den forrige retningslinjen fra 2003 var ikke like godt tilpasset spennet i tilbud og rutiner. 

Noen utfordringer knyttet til barn og unges skolemat er:

•       For lite grønnsaker og frukt

•       For lite grove kornprodukter

•       For mye søtt pålegg og for lite fiskepålegg i matpakken

•       Andel barn og unge som drikker melk til lunsj synker

•       Sukkerholdig drikke er den viktigste årsaken til at barn og unge får i seg for mye sukker

Det legges spesielt vekt på de fire t-er i retningslinjene:

  • Tid (minimum 20 min spisetid, ikke inkludert ordenselevplikter, håndvask og lignende)
  • Tilsyn av en voksen i spisepausen (gjelder spesielt barneskole og SFO)
  • Tilbud av mat og drikke og gode spisefasiliteter
     o Mat og drikke som tilbys skal være i tråd med Helsedirektoratet kostråd
     o Spiseomgivelsene skal være fysisk tilrettelagt for måltider som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse
  • Trygg mat (mattrygghet, hygiene og allergi

Les retningslinjene her: Retningslinjer mat og måltider i skolen  

Strategi for forebygging av ikke-smittsomme sykdommer

Helse- og omsorgsdepartementet har utgitt en strategi for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft. 

Ambisjonen er at strategien skal bidra til at vi i Norge når målet om 25 prosent reduksjon i for tidlig død av disse folkesykdommene før 2025, slik dette målet er nedfelt i Meld. St. 34 (2012-2013)

Strategien kan lastes ned på regjeringen.no: NCD-strategi 

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?