Bygningsarven

Byggeskikken i Hedmark er variert og særpreget. Den forteller om et fylke med regionale forskjeller og sosiale ulikheter. Bygningsarven vår trenger godt og riktig vedlikehold.
Sist oppdatert 06.12.2017

Variert byggeskikk

Østerdølene holdt fast ved samme byggemåten år etter år, mens de lengst i nord lot seg inspirere av byggeskikken i Trøndelag. Lenger sør i fylket, på Hedemarken og i Solør-Odal, slo en kontinental byggeskikk mer igjennom. Her ble stadige ombygginger og tilbygg gjorde på husene. Det ble bygde etter bestemte mønstre, og de hadde forskjellige hustyper til ulike sosiale lag. I grensetraktene mot Sverige er byggeskikken påvirket av svensk og finsk kultur. I byer og tettsteder nær jernbanen er det et vidt arkitektonisk spenn i bygningsmassen. 

Tradisjonell byggeskikk og gammelt håndtverk er sjeldent

De gamle bygningstradisjonene baserte seg på kunnskap om materialer og teknikker opparbeidet gjennom flere hundre år. Disse bygningstradisjonene er ikke lenger kjent for håndverkere som har fått sin utdannelse og opplæring i dagens bygningsteknikker. Men heldigvis er kunnskapen fremdeles levende hos enkelte som har spesialisert seg på de gamle metodene. 

Antikvarenes jobb i fylkeskommunene

Antikvarene i Hedmark fylkeskommune vurder forholdet til bevaringsverdige og freda bygg i alle saker der bygningsarven er involvert. Det være seg reguleringsaker, byggesaker eller rivesaker. Det gis råd om vedlikehold, opplyses om dokumentasjonskrav ved riving og bygningene settes inn i sin historiske sammenheng. I tillegg søkes det om og bevilges penger til bygningsarven.

 

Hva er fredete hus?

Bygninger fra før 1537 og samiske bygninger som er eldre enn 100 år er automatisk fredete. Fredning er det sterkeste virkemiddel vi har for vern av bygninger. Det er Riksantikvaren som fatter vedtak om fredning.

Nærmere 5700 bygninger i Norge er fredet. Mange av disse bygningene representerer en tidsepoke, viktig kulturhistorie og samfunnsutvikling, eller har høy arkitektonisk verdi på nasjonalt nivå.

Endringer og restaurering av fredete bygninger ut over ordinært vedlikehold krever dispensasjon fra kulturminneloven. Arbeidet må utføres etter antikvariske retningslinjer, noe som betyr at eldre bygningsmateriale må bevares og repareres. Dersom eldre bygningsmaterialer må skiftes ut, skal huset bygges opp igjen med en nøyaktig kopi av bygningsdelen. Restaurering av fredete hus skal utføres av håndverkere med spesialkompetanse.

I Hedmark kan eiere av fredete hus få råd og veiledning om istandsetting, vedlikehold og ulike tilskuddsordninger fra bygningsvernrådgivere ved museene. Ved ekstrautgifter ved istandsetting av fredete bygninger og anlegg kan eier få dekket kostnadene helt eller delvis etter søknad. Tilskudd fordeles via fylkeskommunene, på bakgrunn av midler fra Riksantikvaren. 

Mer informasjon om det å eie eller forvalte fredete bygninger og anlegg finnes på Riksantikvarens hjemmesider. Her finnes også en oversikt over tips og råd for istandsetting etter antikvariske retningslinjer. På nettsiden til kulturminnesøk finner du en oversikt over freda bygninger og anlegg i Norge.

Hva er verneverdige hus?

Verneverdige hus er bygninger som er vernet gjennom plan- og bygningsloven eller etter avtale med eier. Det finnes en rekke kriterier for å vurdere verneverdien til et hus, og mange hus blir vurdert som verneverdige ut fra kriterier som høy alder, autentisitet, kunnskapsverdi og opplevelsesverdi.

Verneverdi kan også vurderes etter hvor sjeldent eller representativt et kulturminne er. En bygningstype som tidligere hadde stor utbredelse, men som i dag er sjelden, kan være viktig å bevare. Noen hus var unike allerede da de ble bygd og har spesielle arkitektoniske eller kunstneriske kvaliteter. Her kan det for eksempel være snakk om offentlige bygninger som kirker, rådhus, spesiell villaarkitektur, eller eldre gårdshus med særpreget dekor.

Bygninger og andre kulturminner med en betydningsfull kulturhistorie kan også vurderes som verneverdige. En fabrikkbygning forteller om industrihistorien, et våningshus fra 1700-tallet om landbrukshistorie og et kunstnerhjem kan være verdifullt som et minne om en betydningsfull kunstner. Vi vurderer også kulturminnenes miljøverdi, og hvilken betydning de har i en større helhet og som en del av sine omgivelser.

Dersom du skal restaurere eller utføre arbeid som kan skade eller endre et kulturminne så er lurt å undersøke om kommunen har vedtatt en kommunedelplan for kulturminner først. Kommunen kan ha vedtatt bestemmelser eller retningslinjer for hvordan verneverdig bebyggelse og kulturminner skal ivaretas, og hvor store inngrep som tillates.  Bygninger kan også være regulert til bevaring fordi de har lokal eller regional verneverdi. Dette er bygninger som representerer viktige historiske trekk lokalt eller for regionen.

Det er kommunen som fatter vedtak i bygge- og rivesaker i tilknytning til verneverdige hus. Fylkeskommunen har ansvar for å gi råd og veiledning til kommunenes forvaltning av verneverdige hus. Eiere kan også sende søknad til fylkeskommunen i forkant av tiltak på verneverdige bygg og anlegg.

Ved søknad om riving eller vesentlig endring av bygninger som er eldre enn 1850 skal kommunen gi fylkeskommunen mulighet til å uttale seg om saken.

Hva er SEFRAK-hus?

SEFRAK står for "Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge". Dette er et landsdekkende register over cirka 515 000 eldre bygninger og andre kulturminner. Registreringen ble gjennomført som i 1975-1995. Bygningene ble beskrevet, kartfestet, oppmålt og fotografert. En begrenset del av tekstinformasjonen er lagt inn i matrikkelen.

Det er litt mer en 51 000 SEFRAK-registrerte bygninger i Hedmark. Registreringsskjemaene for Hedmarks SEFRAK- register er arkivert hos museene eller Fylkesarkivet og fotonegativene er i bildearkivert på Anno Domkirkeoddens samlinger.

At et hus er SEFRAK-registrert betyr i seg selv ikke at det er knyttet bestemmelser eller restriksjoner til huset.  Hvorvidt huset er verneverdig i dag, vurderes ut fra vernekriterier som du kan lese om i "Hva er verneverdige hus".  Verneverdien må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dette gjøres av fylkeskommunen.

Mange SEFRAK-hus har lokal eller regional verneverdi, og vi anbefaler at eiere av SEFRAK-hus kontakter kommunen ved planer om riving eller vesentlig endring av bygninger som er oppført før 1900-tallet.

Dokumentasjonskrav

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?