Arealplanlegging

En god forvaltning av kulturminner forutsetter tidlig kontakt mellom kulturminnevernet, kommunene og sektormyndighetene. Dersom kulturminnene blir registrert tidlig i planprosessen, vil de i større grad bli tatt hensyn til. Kvaliteten og tidsdybden i landskapet vil bevares selv om det bygges nytt.
Sist oppdatert 02.02.2018

Grave- eller byggetiltak som ønskes gjennomført er enten regulert i en plan, eller de er søknadspliktige som enkeltsaker. Alle saker som berører kulturverninteresser skal sendes fylkeskommunen for uttalelse.

 

Arealplansaker

Fylkeskommunen skal sørge for at det taes hensyn til kulturminner og kulturmiljø i planarbeidet. Dette er en av flere grunner til at kommunene må oversende planene. Arkivstudier og eventuelle registreringer avgjør om det er kulturminner som blir berørt av planen. Dersom kulturminner blir berørt kan/skal fylkeskommunen stille krav om at disse blir regulert inn i planen, og at det knyttes vernebestemmelser til dem.

 

Kulturminner i arealplansaker

Det vanligste er at fylkeskommunen avklarer om reguleringsplaner vil virke inn på kulturminner når disse blir varslet. Kommunene kan også be om å få registrert kulturminner allerede på kommunedelplanen, eller på enkelte planformål allerede i kommuneplanen.

Kulturminner reguleres inn i arealplaner på en måte som er bestemt i plan og bygningsloven samt i rundskriv og retningslinjer m.m. Som oftes reguleres kulturminnene inn i hensynsoner der det også blir gitt planbestemmelser til dem. 

Forskrifter, veiledere og eksempelsamlinger på hvordan kulturminner ivaretaes ses på Riksantikvarens hjemmeside.

 Digital innmåling av kulturminner

Kulturminner måles inn med presise GPS-er, og er data som leveres til kommunene i planprosessene. Den digitale innmålingen av kulturminnene vil synes f.eks. som hensynssoner på reguleringsplaner. Se mer om GIS-bruk her.

Enkeltsaker

Med enkeltsaker forstås alle saker som ikke er plansaker. I denne kategorien er dispensasjonssaker fra plan og bygningsloven, byggesaker, rivningssaker, nydyrkningssaker, søknader om anlegging av landbruksveier og kabelgrøfting. Hovedregelen er at rivningssaker trenger uttalelse kun fra antikvar, mens nydyrkning-, kabelgrøft- og landbruksveisaker trenger kun uttalelse fra arkeolog. 

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?