- Skuffende kulturmelding

Få oppgaver flyttes fra staten til fylkeskommunen i kulturmeldinga. Det viser manglende tillit til regionene, mener fylkespolitikere.
Sist oppdatert 30.11.2018
Per-Gunnar Sveen
Per-Gunnar Sveen er skuffet over at kulturmeldinga ikke ga vesentlig flere oppgaver til fylkeskommunene. Foto: Mona Stormoen.

Fredag 23. november kom kulturmeldinga. Politikere i Innlandet forventet at flere oppgaver på kulturfeltet skulle overføres til fylkeskommunene. Men forventningene ble ikke innfridd. Ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene, foreslo at oppgaver burde flyttes fra staten til fylkeskommunene på kulturfeltet.

- Ekspertutvalget hadde en lang rekke forslag, men relativt lite av dette er fulgt opp fra regjeringens side. Regionreformen på kulturfeltet er langt på vei avblåst i denne meldinga, uttaler Anne-Marte Kolbjørnshus (Ap), leder av komiteen for kultur og opplæring i Oppland.

Sammenslåingen av fylkeskommunene er kommunisert ut som en lokaldemokratireform som skal sikre at oppgaver og beslutninger skal flyttes nærmere folk. Kulturmeldinga er en stortingsmelding hvor regjeringen legger fram en samlet oversikt over status, mål og virkemidler for kulturpolitikken i landet.
- Det er viktig og riktig at kulturfeltet blir satt i en større sammenheng, og at det legges vekt på kulturens betydning for ytringsfrihet og demokrati, refleksjon og dannelse. Men sett i lys av regionreformen og overføring av oppgaver til fylkeskommunene er det en skuffelse, sier fylkesrådsleder i Hedmark, Per-Gunnar Sveen (Ap).

Manglede tillit til regionene

Kolbjørnshus og Sveen er begge enige om at kulturmeldinga viser at dagens regjering har liten tillit til at kommuner og fylkeskommuner skal kunne følge opp oppgaver på kulturfeltet.

- Kulturrådet ser heller ut til å få flere oppgaver enn færre i kulturmeldinga. Staten ser ut til å legge opp til et system for tydeligere styring og kontroll med fylkeskommuner og kommuner på kulturfeltet. Det mener vi er sterkt beklagelig for framtida for kulturlivet vårt, sier Kolbjørnshus.

Kulturloven skal gjennomgås, og KS har utrykt bekymring på lokaldemokratiets vegne om at det kommer flere lovreguleringer for å ha nasjonal retning på regional og lokal kulturpolitikk.

- Kommunene er bærebjelken for kulturlivet. Det er viktig at det ikke legges sterke statlige føringer som kan hindre utvikling av det lokale og regionale kulturlivet, sier Sveen.

Fortsatt delt finansiering

Dagens finansieringsmodell er tredelt mellom stat, fylkeskommune og kommune. Både Hedmark og Oppland fylkeskommuner har gitt innspill på at en overføring av kulturoppgaver vil bidra til at de i felleskap med kulturlivet i Innlandet kan ta beslutninger basert på langsiktige og regionale prioriteringer.

- Ordningene med delt finansiering av kulturinstitusjoner ser ut til å fortsette, men fylkeskommunene skal ta prosentdel av finansiering. Her er det kritisk at det faktisk følger med penger for å kunne ta et større ansvar, Per-Gunnar Sveen.

Ekspertutvalget la vekt på at fordelingen av midler innen kulturfeltet er sterkt etterspørselsstyrt, og at dette fører til at de geografiske områdene som allerede har de sterkeste fagmiljøene får mer.

- Det er synd om dette fortsetter. Kulturmeldinga i dag legger ikke opp til å bygge nye fagmiljøer og muligheter. Det ser heller ut som om en ønsker minst mulig endringer fra dagens fordeling. Det vil Innlandet tape på, sier Anne-Marte Kolbjørnshus.