Nye innspill til ny NTP

Grønn mobilitet, satsing på fylkesveger og strategi for bredbånd – i tillegg til oppfølging av nåværende plan – er på Innlandets ønskeliste for ny Nasjonal transportplan.
Sist oppdatert 27.11.2018
Anne Karin Torp Adolfsen og Anne Thoresen
Anne Karin Torp Adolfsen og Anne Thoresen har i møte med Vegdirektoratet lagt fram Innlandets ønsker for Nasjonal transportplan 2022-2033.

Arbeid med ny Nasjonal transportplan (NTP) er i gang.
Mandag var fylkesråd for samferdsel i Hedmark, Anne Karin Torp Adolfsen, og komitéleder for samferdsel i Oppland, Anne Thoresen, i et av de første møtene med Vegdirektoratets styringsgruppe for Nasjonal transportplan 2022 - 2033. Hovedbudskapet for de to fylkespolitikerne fra Hedmark og Oppland var at gjeldende NTP må følges opp.

Forsinkelsene bekymrer

- Det er ingen tvil om at forsinkelsene i dagens NTP bekymrer oss, og det er særdeles viktig at vi nå får fart i det som allerede ligger inne, sier Anne Karin Torp Adolfsen.

Hun viste blant annet til at det er viktig at utbyggingen av Intercity må skje gjennom kontinuerlig planlegging og utbygging. Midler til planarbeid og utbygging må tilpasses slik at Dovrebanens dobbeltspor er ferdig utbygd gjennom Hamar i 2026 og til Lillehammer i 2034.
- Planmidlene må synliggjøres i statsbudsjettet, understreker Anne Thoresen.

I tillegg er det sentralt å få fart på Godspakke Innlandet med inkludering av elektrifisering av Røros og Solørbanen.  Både Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen må utbredes for å sikre kapasitet både for gods og persontransport.  På vegsiden står fortsatt ferdig utbygging av E16 og utbygging av riksveg 4 som prioriterte strekninger som må følges opp.
- Selv med realisering av prosjekter i dagens NTP har Innlandet fortsatt behov for tiltak som fjerner flaskehalser og bedrer fremkommeligheten i våre transportkorridorer, sier Thoresen.

Nye innspill

I tillegg til oppfølgingen av dagens NTP er Thoresen og Adolfsen opptatt av at storting og regjering må få på plass en belønningsordning for grønnere mobilitet.
- Dette har jo vært en del av diskusjonene rundt Mjøsbyen-prosjektet. Her ønsker vi oss ordninger som bidrar til at de som kan gå, sykle og bruke kollektivt i våre byer faktisk gjør det. I de store byene legges det opp til bompenger for å lykkes. I landets mest spredtbygde fylker er det ikke gjennomførbart uten at det rammer dem som avhengig av bil hardt. Vi ønsker oss en belønningsordning med et spleiselag mellom oss, kommunene og staten. Bidrar vi med en krone, kommunen med ei krone, så kan staten bidra med to, foreslår Anne Karin Torp Adolfsen.

I tillegg er det viktig for innlandspolitikerne at neste NTP for alvor tar tak i etterslepet på fylkesveger. Det er fire ganger så mange kilometer fylkesveg som riksveg i Innlandet, og det bevilges få kroner fra statlig hold. Fylkesvegene er viktige både for næringsliv og folk flest.
- Det må gjøres grep for å sikre at rammebetingelsene for oss vegeiere blir betydelig bedre.  Det er 67 prosent større sjanse for å bli hardt skadd eller drept på en fylkesveg enn på en riksveg, og vi trenger et løft nå, understreker Anne Thoresen.

Bredbånd inn på NTP

Også bredbånd var et tema fra innlandsdelegasjonen.
- Sikker bredbåndstilgang er like viktig som det en gang var at vi bygde veg, vann og kloakk. Skal vi kunne benytte velferdsteknologi og utjevne digitale forskjeller, må staten ta et sterkt grep for å bygge ut bredbånd. Siden dette ligger under samferdselsdepartementet, må det kobles inn i ny NTP, sier Anne Karin Torp Adolfsen.

Vegen videre

Etter utredninger foretatt i 2018, er det ventet et ferdig plandokument i løpet av 2019. Høringen legges ut i første halvdel av 2020, mens stortingsbehandlingen er vil skje 2020/2021.

Anne Karin Torp Adolfsens presenterte nye ideer for Vegdirektoratets styringsgruppe for ny NTP.