Vil møte minister for å drøfte trebru over Mjøsa

Fylkesmannen i Innlandet og Hedmark og Oppland fylkeskommuner vil møte landbruksministeren for å drøfte bygging av en ny mjøsbru i tre.
Sist oppdatert 11.07.2019
Mjøsbrua med utsikt mot Biri.
Dagens bru over Mjøsa ble åpnet i 1985, bygd opp av betong og stål. Nå er det ønske om en ny bru med tre som viktigste bygematerial. Foto: Erik Johnsen.

Fylkesmannen, fylkesrådslederen og fylkesordføreren er bekymret for at prosjekteier Nye Veier ikke legger nok vekt på bruk av tre i ei ny bru. De mener at det det er nødvendig med en tydelig politisk føring for at dette skal skje, og dermed ønsker de å koble på landbruksministeren.

- En Mjøsbru i tre vil utvilsomt bli et landemerke, også fordi den vil bli verdens lengste i sitt slag. Med det blir den også et viktig signalbygg og driver i utviklingen av trebasert verdiskaping, sier fylkesmann Knut Storberget.

Viktig for trebasert verdiskaping

Innlandets satsing på trebasert verdiskaping er nedfelt både i «Bioøkonomistrategi for Innlandet 2017-2024» og i «Regionalt næringsprogram for Innlandet».

- Både Hedmark og Oppland er sterke pådrivere for at den nye Mjøsbrua knyttet til ny firefelts E6 må bygges i tre, understreker fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen.

Kortere byggetid?

Et omfattende FoU-prosjekt i regi av Statens vegvesen Region øst og Innovasjon Norge har vist at det er teknisk mulig å bruke tre som byggemateriale i byggingen av ny firefelts Mjøsbru. Forskningsrapporten fra 2017 konkluderte også med at bygging av trebru vil ha noe kortere byggetid enn betongbru, og prisforskjellen mellom Mjøsbru i tre eller betong vil være minimal.

Rapporten pekte også på at de andre verdiene for samfunnet i form av innovasjon, næringsutvikling og ikke minst klimaeffekt kan oppveie en noe høyere byggekostnad.

Stimulerer nyskaping

Økt skogbasert verdiskaping er utpekt som et hovedsatsingsområde i utviklingen av framtidig næringsliv i Innlandet. Skog- og trenæringa gir allerede grunnlag for 3,5 mrd. kr i årlig verdiskaping og ca. 8000 arbeidsplasser i Innlandet alene, men det er potensial for en betydelig vekst ifølge SINTEFs «Analyse av muligheter innen bioøkonomi i Innlandet 2050»

For å lykkes i arbeidet viser imidlertid all erfaring at det bl.a. er viktig med noen signalbygg/landemerker, både for å inspirere og ikke minst stimulere til nyskaping. Mjøstårnet i Brumunddal er et godt eksempel på dette.

 - Vi har hatt flere møter med Nye Veier der vi har vært tydelige i våre forventninger, og vi vil gjenta dem overfor statsråden. Nå når ei ny bru skal knytte sammen Norges to store skogfylker til det nye Innlandet, så må det gjøres med ei trebru, sier fylkesordfører i Oppland Even Aleksander Hagen.