Vil utrede vegprising

Hedmark og Oppland fylkeskommuner støtter forslaget om å utrede vegprising som en erstatning for bompenger.
Sist oppdatert 09.01.2019
Anne Karin Torp Adolfsen

- Hedmark og Oppland fylkeskommuner ønsker at utredning av vegprising som et alternativ til bompenger og andre bilrelaterte driftskostnader kommer i gang så fort som mulig, sa fylkesråd i Hedmark Anne Karin Torp Adolfsen i åpen høring i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité tirsdag.

Hun møtte i transport- og kommunikasjonskomiteen på vegne av både Hedmark og Oppland fylkeskommuner, og fylkeskommunene har også levert et felles høringsnotat.

I høringsnotatet framhever fylkeskommunene blant annet at det er viktig å ta høyde for de store ulikhetene i landet. Innlandet er Norges mest spredtbygde region og mange innbyggere har ikke andre alternativer enn å bruke bil.

«Det må bli dyrere å kjøre bil der det finnes gode alternativer og rimeligere der bil er eneste framkomstmiddel,» står det i høringsnotatet.

Les høringsnotatet

Last ned høringsnotatet.pdf

Høringsnotat til transport- og kommunikasjonskomiteen: Representantforslag om vegprising.

Hedmark og Oppland fylkeskommuner støtter representantforslagene med tanke på å utrede vegprising som en erstatning for dagens bompengeordning og andre driftsrelaterte bilavgifter. 

Hedmark og Oppland fylkeskommuner ønsker at:

  • Utredning av vegprising som et alternativ til bompenger og andre bilrelaterte driftskostnader kommer i gang så fort som mulig
  • Det utredes løsninger som differensierer mellom by og land, og som tar hensyn til trafikkgrunnlag, avstander, befolkningstetthet og muligheter for kollektive løsninger.
  • Utredningen ser på belønningsavtaler for små- og mellomstore byer i sammenheng med vegprising.

Vegprising vil føre til en mer rettferdig byrdefordeling der man kan differensiere i større grad mellom avgifter knyttet til miljø og trafikkbelastning og infrastrukturkostnader. En ordning der bilistene blir belastet ut fra når, hvor og hva du kjører kan bidra til at ulike hensyn balanseres i større grad. Nullutslippskjøretøy blir fortsatt belønnet, men på lik linje med andre trafikanter bør de bidra til å dekke infrastrukturkostnadene.

Om målene for andelen nullutslippskjøretøy nås i 2025/2030 vil avgiftenes bidrag, slik de er innrettet i dag forvitre. Bilkjøringen vil øke, det blir mindre plass på vegen og reduserte inntekter. Inntektene fra veiprising må benyttes til veg- og kollektivtransportutbygging, slik bompenger og drivstoffavgifter gjør i dag.

Det er avgjørende at i en utredning for vegprising tar høyde for at det er store ulikheter i landet. Innlandet blir Norges mest spredtbygde fylke og mange av våre innbyggere har ingen andre alternativer enn å bruke bil som fremkomstmiddel. Arbeidstakere i distriktene har gjennomgående lengre arbeidsreise, samtidig som kollektivtilbudet er begrenset, slik at nesten all pendling foregår med bil. Det må derfor utredes løsninger som differensierer mellom by og land, og som tar hensyn til trafikkgrunnlag, avstander, befolkningstetthet og muligheter for kollektive løsninger. Det må bli dyrere å kjøre bil der det finnes gode alternativer, og rimeligere der bil er eneste fremkomstmiddel. Stadig økende bompengetrykk fører også til at trafikantene finner omkjørings­muligheter og slik påfører områder økt belastning i form av store trafikksikkerhetsutfordringer, trengsel, støy, avgassutslipp og svevestøv. 

De ni største byområdene i Norge har mulighet til å motta belønningsmidler og inngå byvekstavtaler med staten om utvikling av arealer og transportsystem. Disse mottar også betydelig statlig støtte til infrastruktur og drift av kollektivtransport. De eksisterende byvekstavtaler er blant annet tuftet på bompenger. Hver for seg er byene og tettstedene i Mjøsbyen for små til å få samme nasjonale oppmerksomhet. Til sammen bor det imidlertid flere mennesker i Mjøsbyen enn i for eksempel Trondheim eller Buskerudbyen.

Utfordringene for Mjøsbyen har store fellestrekk med de største byområdene i Norge, med miljø- og framkommelighetsproblemer i sentrumsområder, men uten de samme finansieringsmulighetene for å fremme kollektivtransport sykkel og gange. Det er en utfordring at kostnadene til vegtransport blir høye i Mjøsbyen på grunn av mange strekningsvise bompengeprosjekt, men man får likevel ikke finansiert et helhetlig transporttilbud. Det vil være ønskelig med en mer aktiv statlig politikk overfor områder som Mjøsbyen, for eksempel i form av en belønningsordning eller byvekstavtale for mellomstore byer. Utredning av vegprising bør drøfte belønningsordninger for områder som Mjøsbyen og hvordan områder med stor statlig bompengebelastning kan få utløst midler til avbøtende tiltak.

Det er selvsagt også avgjørende at man finner et system som ivaretar personvernet på en tilfredsstillende og betryggende måte.