Høgskolen samarbeid

Fra skoleåret 2015-2016 har Midt-Østerdal videregående skole et spennende samarbeid med Høgskolen i Innlandet, studiested Evenstad. Tanken er at elevene på videregående  kan bli kjent med høgskolen og forskningsmiljøet, og kan lære av og bidra i forskningsarbeid. "Dette er et viktig tiltak for regional utvikling i Midt-Østerdalen" sier Ingrid Lauvdal, HFKs representant for videregående opplæring. "Innlandet må satse mer på innovasjon og forskning, skal vi henge med i utviklingen. Elever og studenter er fremtiden vår. Dette samarbeidet kan gi den utviklingen vi ønsker i Hedmark."
Sist oppdatert 12.12.2017
Høgskolen i Innlandet, Campus Evenstad

For alle vg1-elevene er naturfag og matematikk en del av læreplanen. For vg2-elevene tilbyr MØ-vgs i tillegg programfagene biologi, kjemi og fysikk. I disse fagene blir elevene kjent med forskning og innovasjon. Høgskolen har mye forskningsarbeid på gang hvor de mener videregående elever kan bidra i det praktiske arbeidet. Høyskolens doktorgradsstipendiater som driver med forskning, har undervisningsplikt i stillingen sin. Her fører samarbeidet til gevinst både for vgs-elevene og studentene på Evenstad! Det har vært gjennomført gode opplegg som miniforskerkurs og feltkurs.

elever jobber med lengdemåling av fisk (miniforskerkurs, 26.10.2017)

De siste årene har Høgskolen i Innlandet, studiested Evenstad fått en mer internasjonal karakter. Det åpner samarbeidsmuligheter med MØ-vgs innenfor språk og samfunnsfag. Det har for eksempel blitt arrangert en språkkafé, og elevene på Medie valgfag har vært på presentasjon av bacheloroppgaver og siden intervjuet bachelorstudentene om deres forskningsprosjekt. Dette er en vinn-vinnsituasjon hvor elevene får et innblikk i hvordan en journalist jobber, og studentene får øve seg på å formidle sine prosjekter. Ellers har det vært temaforelesninger, opplegg rundt «grønt skifte» og fornybar energi osv. 

Samarbeidet har kommet godt i gang, og vi ser fram til å få utviklet det videre! 

Både på MØ-vgs og på Evenstad er det tilsatt prosjektledere i 20% stilling som skal utvikle og gjennomføre prosjektet.

Lenke til Høgskolen i Innlandet, studiested Evenstad

Lisbeth Vedaa, prosjektlederen for MØ-vgs

Lisbeth Vedaa

lisved@hedmark.org

mobil: 476 57 885

Journalistikk og forskning, skolested Koppang 

Hvordan jobber journalister? Hvordan kan de få forskere til å snakke om faget sitt, slik at leserne forstår? Slike spørsmål har vært temaet for samarbeidsopplegget mellom studiested Evenstad og elevene i programfaget Medier- og informasjonskunnskap dette skoleår. Som en del av innføring i journalistikk tok elevene for seg bacheloroppgavene til 3.års-studentene ved Høgskolen. Resultatet ble seks intervjuer.

Qendresa Imeri intervjuer om jervens bruk av kadaver 30.5.2016

For elevene i 2STA/3STA har det handlet om intervjuteknikk, forholdet til kilder, sitatsjekk, og utforming av tekst og foto. Og sist, men ikke minst: I løpet av kort tid å sette seg inn i fagområder som man i utgangspunktet verken har kunnskap om eller kanskje interesse for. Med andre ord: En typisk hverdag for en journalist.  

Haaken Elfin Mathisen og Brede Lien Hagen intervjuer om elgforvaltning i Stor-Elvdal kommune 30.5.2016

For studentene ved studiested Evenstad har det vært en erfaring i å forholde seg til journalister. Hva spørres det om? Hva må forklares? Hvordan kan fagstoff populariseres uten at det går på troverdigheten løs?

Markus Hagen og Jonas Henriksen intervjuer om bygg i massiv tre 30.5.2016 

Elgstrid mellom grunneiere 

Stor-Elvdal Grunneierforening forvalter elg og annet hjortevilt. De organiserer 230 grunneiere med et areal på over 1 million dekar. Det har vært mye uenighet om hvordan elgen skal forvaltes og fordeles mellom grunneierne. Dette har ført til at noen grunneiere har meldt seg ut av foreningen.

Intervju av Haaken Elfin Mathiesen 

Kort om:

Hallvard Olden, 22 år

Fra: Moelven, Ringsaker.
Studie: Utmarksforvaltning, stuediested Evenstad, 3. års student.
Bacheloroppgave: Elgforvaltning i Stor-Elvdal.
Når jeg blir stor: Jobbe innenfor skognæringen, kanskje skogbruks-lederstilling.
Etter skoletid: Fotball, jakt og fiske.

Hallvard Olden

- Hva var din motivasjon for å velge denne oppgaven?

- Jeg så at kommunen skal jobbe med å lage nye mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Stor-Elvdal. Man ser at grunneierne har stått veldig samlet før, mens nå er det litt mer konflikter. Da syntes jeg det var interessant å se på hvor konflikten ligger. Hva er det som gjør dem uenige, og hva er årsaken til konflikten?

- Har du noen spesielle interesser angående temaet du valgte?

- Jeg har alltid vært interessert i utmarksforvaltning, jakt og fiske. Det var det som gjorde at jeg startet på denne skolen. Man får også snakke med en del store grunneiere. Mange av disse er potensielle arbeidsgivere for oss som går utmark, og det er viktig å komme i kontakt med dem. Jeg så på dette som en mulighet til å komme i kontakt med de forskjellige grunneierne.

- Hva håper du å oppnå med det du har gjort?

- Jeg håper at grunneierforeningen eller kommunen kan bruke det jeg har kommet fram til i den prosessen de er i, og at det vil være til hjelp. Hvis ikke er det jeg har gjort litt meningsløst, så jeg håper det blir brukt av noen.

- Hva tror du oppgaven din blir brukt til?

- Forhåpentligvis er det den prosessen den er i nå, at kommunen kan gå inn i oppgaven min og se «ok, her er det en konflikt, hvordan skal vi løse det, å få disse grunneierne til å samarbeide?» Og på en måte prøve å samle grunneierne igjen, for det er ingen tvil om at det er det mest lønnsomme for de fleste grunneierne.

- Tror du at det vil være interesse for andre områder og kommuner enn Stor-Elvdal, og eventuelt gjøre samme forskning i andre kommuner?

- Ja, det er relevant, for hvis min metode funker med å finne disse konfliktene, og samme situasjoner er i andre kommuner, så kan det funke. Men dette er jo avhengig  av at kommuner og grunneierforeninger klarer å komme frem til en løsning. Hvis de i Stor-Elvdal bruker arbeidet mitt, og klarer å løse konflikten, så kan dette brukes av andre som en mal.

- Er viltforvaltning riktig for samfunnet?

- Viltforvaltning er helt nødvendig for å kunne ta vare på den ressursen vi har i vilt, og i hvert fall for grunneierne i Stor-Elvdal, der vilt er en viktig inntektskilde. Forvalter vi ikke elgen riktig, vil mange miste inntektskilden sin, eller potensiell inntekt. Viltforvaltning vil alltid være viktig for inntekten, men også for tradisjonen som vi har i forhold til jakt i Norge. Det er viktig at vi fortsetter å holde på tradisjonen med jakt. Vi ser jo i Europa hvordan situasjonen er, og at det er viktig å ta vare på våre verdier. Jeg tror at vi som jegere i Norge kan fortsette å holde på vår tradisjon, men da er vi nødt til å vise at vi kan viltforvaltning, og at vi gjør det riktig, rett og slett.

- Du skriver i oppgaven at grunneierne vil ha mindre elg i skogen, men vil de ikke tjene mer penger på å ha flere?

- Jo, De stemmer at de ville ned fra det nivået elgbestanden hadde for noen år siden, men med elg og antall er det to sider. Mye elg gir inntekt på elgjakt og salg av kjøtt, men mye elg gir også høye beiteskader, og her er det også mange skogeiere som opplevde dette da elgbestanden var på topp. Skog er også en viktig inntektskilde og grunnlaget for mange av gårdene her. Så det var et ønske av flertallet å få elgstammen ned for å minke beiteskadene og trykket på ungskogen. Problemet er at de ikke har klart å stoppe i tide, og de store kvotene har foregått for lenge; avskytningen har gått over stokk og stein. Dette er grunnen til at de har fått en lavere elgstamme enn de ville ha.

- Du sier at avskytningen har gått over stokk og stein, i hvor stort omfang?

- Sånn som det er nå, synes de fleste at det er for lite elg, men ikke altfor lite elg. De har fortsatt et ønske om å få opp elgbestanden fra nivået det er på i dag. Hvor stort omfanget er varierer nok fra grunneier til grunneiere, det er ikke noe mål på hvor dårlig elgstammen har blitt og hva som er riktig elgstamme. Det jeg ser er at de fleste vil ha elgbestanden litt opp, fordi de mister inntekt fra elg. De vil ha en så høy elgstamme som mulig, uten å få for høyt beitepress.

- Er det andre faktorer enn nedskytning av elg som er med på å minke elgstammen?

- På østsiden er det jo selvfølgelig ulv. Det viser seg at en flokk tar ut rundt 120 dyr i året, og det kan jo diskuteres om alle disse elgene potensielt kunne jaktes på. Det går ikke an å selge jakt på østsiden som man kunne før. Ulv er absolutt en av de viktigste faktorene når det kommer til hva som har påvirket elgstammen i en negativ retning.

Jervens bruk av kadaver 

Hva er kadaver? Hvordan bruker jerven den? 36 år gamle Marius Rogstad har forsket på akkurat dette. Hva har han funnet ut?

Intervju av Qendresa Imeri

Kort om:

Marius Rogstad, 36 år

Fra: Oslo.
Studie: Bachelor i utmarksforvaltning, studiested på Evenstad, 3. års student.
Bacheloroppgave: Jerv i barskog.
Når jeg blir stor: Ønsker en stilling innen forvaltning eller forskning.
Fritidsinteresser: Jakt, fiske, og forskning har blitt en interesse.
Om oss: Stor-Elvdal har mye å by på hvis man utnytter det som er her.

Marius Rogstad (til venstre) og Kristoffer Nordli

- Kan du fortelle litt om hvordan jerven bruker kadaver?

- Den studien vi jobber med er ganske spesifikk, så det vi ser av resultater er knyttet opp mot en liten del av en stor populasjon innafor ulverevir. Vi ser i grove trekk at jerven utnytter kadaver etter ulv ganske mye.

- Hvordan har dere studert jerven?

- Vi har brukt kamerabilder. Vi har fulgt radiomerka ulv. Vi har funnet elgkadaver som ulven har drept. Så har vi satt opp viltkameraer for å avdekke om jerv og ulv kommer tilbake.

- Hvordan finner dere kadaverene?

- Ulven har et halsbånd som gir oss dens posisjonen. Vi får da posisjonene inn på en GPS. Etter det går vi til den posisjonen og så leter vi etter kadaver i det området.

- Hvor mange jerver har dere studert?

- Vi vet ikke hvor mange individer vi har studert. Vi har en viss kontroll på ulv siden den er radiomerka. Men når det gjelder  jerv  så vet vi ikke hvor mange forskjellige individer det er snakk om. For da må vi samle DNA i form av eksperimenter av hår, og så må det  analyseres,  før vi kan få en grov oversikt over hvor mange.  Men det har vi ikke gjort, så det vet vi ikke.

- Og ulvene?

-  Det varierer fra år til år, fordi når ulvene blir ett år gamle så begynner de å vandre ut av sitt leve område, og skal danne sin flokk et annet sted. Så vi har hatt kontinuerlig utskifting av ulver siden vi har hold på over flere år.

- Hva slags kadaver har dere brukt?

- Det er ulven som har drept alt. I hovedsak er det elg og en hjort.

- Foretrekker jerven kadaver?

- Mye tyder på det siden en stor andel av kadaverene vi har funnet er besøkt av jerv. Men vi vet ikke hvor mange jerv som lever i området, det er vanskelig å si.

- Hva er det viktigste du har funnet ut med denne oppgave?

- Det er vel å beskrive nye fakta om dette dyret og hvordan det forholder seg til en stor predator som ulv,  hvilke matvaner den har,  og hvordan han begynner å prioriterer sitt levesett i forhold til disse «matvarene»,  som ligger ut i skogen som i form av kadaver.

- Hvorfor valgte dere denne oppgaven?

- I bunn og grunn så går vi et studieløp som er retta mot forvaltning og det er ikke utenkelig at vi i senere tid får en jobb som dreier seg om forvaltning.  Da  er kunnskap om blant annet rovdyr  veldig viktig for å gjøre en god jobb. 

Bioenergi og lønnsomhet 

På Evenstad har de mange studenter fra hele verden.  Jon Arne Borg Enge fra Åsnes tar bachelorgrad i skogbruk. Engø skriver oppgave om biobrenselanlegg. Hva er egentlig et biobrenselanlegg, og hvilket anlegg er det som er mest lønnsomt?

Intervju av Synnøve Løver

Kort om:

Jon Arne Borg Engø, 22 år

Fra: Åsnes.
Studie: Skogbruk, bachelorgrad.
Bacheloroppgave: Hvilken kombinasjon av biobrenselanlegg i gårdsstørrelse vil gi størst lønnsomhet?
Når jeg blir stor: Jeg blir skogingeniør til sommeren og har fått jobb i SB Skog, og det er det jeg har hatt lyst til å jobbe med. Om 30 år er jeg mest sannsynlig bonde med skogbrukslederjobb i tillegg.
Etter skoletid: Jeg liker å jakte og å være ute, jeg spiller saksofon i korps. Og så kommer jeg fra en gård, så det blir en del gårdsaktiviteter.
Om oss: Det er fint her, men jeg kan ikke påstå at det er verdens navle. For dem som er interessert i friluft så er det en veldig fin plass.

Jon Arne Borg Engø

- Hva er bioenergi?

- Det er et godt spørsmål, men den bioenergien jeg har sett på er energi produsert med biobrensel, for eksempel treflis eller pellets som begge kommer fra tre. Halm kan også produseres, men ved en annen framstilling. Et tre bruker mange år, mens halm blir til gjennom èn sesong. Biobrensel blir kalt for biobrensel fordi det er grønn karbon i stedet for olje som er svart karbon, og dette gjør det da biovennlig og miljøvennlig.

- Hva brukes bioenergi til?

- Bioenergi brukes som oftest til oppvarming ved at du har en ovn som varmer opp temperaturen i vann som distribueres ut i rør. Her på Evenstad er det et anlegg som har en enhet med et fyringsanlegg der rørene går inn i de ulike byggene og som varmer opp vann i radiatorer, som da gir varme.

- Hva er alternativet til bioenergi? For eksempel for oppvarming.

- Det kan for eksempel være strøm eller olje. Strøm kan jo også produseres ved hjelp av bioenergi, for eksempel ved hjelp av vindkraft.

- Hvilken form for bioenergi er mest brukt i Norge i dag?

- Jeg vil tro at tre er mest brukt. Før har det vært pellets, men nå tror jeg det har gått mer eller mindre over til treflis. Det som er fordelen med enkelte av disse biobrenselanleggene er at det er ganske enkelt å modifisere dem, slik at du for eksempel kan gå fra pellets til flis, og motsatt.

- Før da?

- Før brukte de ved. Som sagt brukes det i dag også, men ikke i den grad som før.

- Hva er et biobrenselanlegg?

- Slike biobrenselanlegg som jeg har i oppgaven min består av en kjell eller en fyr som da fungerer som en vedovn. Der mater du inn råstoff som for eksempel flis, pellets eller gass, og disse brenner og produserer varme inni kjelen, og fra kjelen går varmen videre ved hjelp av vann som da distribueres videre.

- Hvilket biobrenselanlegg er mest lønnsomt?

- Dit har jeg ikke kommet enda, men slik jeg ser for meg i oppgaven, så blir det treflis.

- Hvilket er det som ikke er lønnsomt?

- På den sikten jeg har satt opp i oppgaven min, så er det halm. Det er det billigste råstoffet å kjøpe inn, men det dyreste anlegget å bygge. Anlegget var over dobbelt så dyrt sammenligna med flis, så råstoffkostnaden vil aldri bli så lav at man tjener på en så dyr førstegangsinnvestering.

- Hva er biomasse?

- Hvis du tenker hvor mye biomasse du har i et tre, så er det hvor mye treverk du kan få ut av treet. Et stort tre har dermed mye biomasse, og et lite tre har lite.

- Kan du nevne noen fordeler og ulemper for ulike brensler? For eksempel flis, ved osv.

- Vi kan starte med ved. Treet må kappes, veden må kløyves og stables, og det er mye jobb. I tillegg så må du dytte inn en ny vedkubbe i ovnen så fort den første brenner opp, og dette er veldig tidkrevende. Så har vi en nyere versjon av ved, altså treflis, som er mye mindre tidkrevende. Her har du et magasin i stedet for en vedstabel, og i det magasinet mates det inn flis. Dette blir på en måte som vedkubben du dytter inn, bare at dette skjer automatisk. Har du i tillegg automatisk feiing så kan du putte i ovnen så sjeldent som hver tredje eller fjerde måned.

- Hvorfor valgte du å skrive en oppgave om dette?

- Jeg hadde egentlig tenkt til å se på vei,  fordi faren min er skogentreprenør, så da var problemstillingen min «hva er problemet med skogbruket?». Men så har jeg en i slekta mi som nylig har bygd et biobrenselanlegg, og fordi jeg har en gård og eventuelt skal bygge meg et eget anlegg, så valgte jeg dette fordi det er et interessant tema. På grunn av oppgaven sitter jeg igjen med et godt kostnadsbilde på de anleggene jeg eventuelt kan investere i senere.

- Hva syns du om å jobbe med dette temaet, da?

- Det er et ganske snevert tema, men det er som med alt annet at hvis du først går dypere i tema, så utvider horisonten seg. Det er ikke et tema som snakkes så mye om i skogbruket per dags dato, men jeg har lært mye av å jobbe med det.

- Hva er det viktigste du har funnet ut?

- Det må være at det er stor forskjell på prisen på samme produkt, men jeg trodde ikke at prisforskjellen ville være så stor før jeg starta. 

Jon Arne Borg Engø

Maskintypen spiller liten rolle

Er det noe du lurer på når det gjelder hogstmaskiner og deres prestasjoner er det Torbjørn Flaat du skal spørre. 

Intervju av Siri Rusten

Kort om:

Torbjørn Flaat, 24 år

Fra: Evje i Aust-Agder.
Studie: Skogbruk, studiested Evenstad.
Bacheloroppgave: Prestasjonsstudie av ulike hogstmaskiner.
Når jeg blir stor: Noe innenfor skog, skogbruksleder, kjøre maskin igjen.
Etter skoletid: Jakt, fiske.
Om oss: En liten kommune med mye koselige folk.

Torbjørn Flaat

- Hva er det du mener med en prestasjonsstudie av hogstmaskiner?

- Det går på hvor mye de produserer, og hvilken maskin som presterer best i den perioden maskinene har gått, med de forutsetningene som ligger til rette.

- Hvorfor valgte du akkurat det temaet her?

- Det virket veldig interessant og i framtiden kan man bruke det for å se om noe er bedre.

- Er dette et tema som interesserer deg?

- Ja, som tidligere maskinfører så var det litt derfor jeg valgte akkurat dette. Det er en god vei til å komme i kontakt med flere i næringen og i hjemlige trakter.

- Hvilke hogstmaskiner er det du tar for deg i oppgaven din?

- Jeg har prøvd å tatt med de vanligste merkene i Norge. John Deere som er den største, så Komatsu, Ponsse og Ecolog.

- Hva var det du valgte å studere på maskinene?

- Det er hvor mange trær de hugger i timen, for det er jo det essensielle. Det er delt inn i to kategorier, én med kranen foran seg og én med kranen siden av seg. Dette går på sikten på arbeidsområdet. Hypotesen er at med bedre sikt så presterer du bedre og maskinen hugger flere trær i timen.

- Hvordan har du jobbet så langt med oppgaven?

- Jeg er ferdig med resultatet og datainnsamlingen, så det er bare skrivingen igjen. Det blir en lang diskusjon.

- Har du møtt på noen problemer?

- Ja, det er litt forskjellige måter du får ut data fra hogstmaskinene. Noen får du skrevet ut rapport fra, mens hos andre må du ta bilde av PC-skjermen i maskinen. Så er det slik at hvert merke har sin programvare, og utfordringen ved dette er at ingenting er likt.

- Hva kom du fram til i arbeidet med denne oppgaven?

- Det er først og fremst skogtypen maskinene står på som bestemmer prestasjonen.

- Hva vil du si er det viktigste du har funnet ut?

- At maskintypen spiller liten rolle når det gjelder prestasjonen.

Elgfôr-entusiast fra Oslo

Martin Hilditch Oslo har lagt sin elsk på skogens konge.  24-åringen fra Oslo er interessert i produksjonen av naturlig elgfôr. Nærmere bestemt det som du finner i veikanten.

Intervju av Steffen Kløften

Kort om:

Martin Hilditch

Fra: Oslo.
Studie: Bachelor i skogbruk.
Etter skoletid: Liker  å være ute, jeg har bikkjer og driver med hundekjøring, og så liker jeg å drive med musikk.
Når jeg blir stor: Jeg vet egentlig ikke. Men jeg har tenkt meg et skoleår på Gjøvik.
Om oss: Har egentlig bare vært rundt Evenstad, så har ikke så mye å si.

Martin Hilditch

- Hva er elgfôr?

- Det er jo alt elgen spiser, jeg prøver å lage naturlig elgfôr.

- Så det er ikke akkurat som å kjøpe Fjordland på butikken?

- Nei, det er nok ikke det.

- Hvorfor er det viktig med økt elgfôrproduksjon langs skogsbilveier? 

- Det er for at det ikke skal bli blant annet så mange påkjørsler.

- Hva er det viktigste du har funnet ut med oppgave?

- Jeg tror at jeg har funnet ut at det blir produsert mer mat i eksperimentene vi driver med her på Campus Evenstad.

- Hvorfor foretrekker elgen å beite på løvtrær?

- Elgen får mere ut av løvtrær enn den gjør av furu.

- Hvorfor er det viktig med høyt fiberinnhold?

- Fordi elgen trenger det!

- Hva mener du med at elgen er godt busksjiktet?

- Det er hvordan den er bygd opp, den er godt bygd for å spise det som er ned mot bakken.

- Hva slags konsekvenser kan dette prosjektet medføre?

- Jeg må se hva slags effekt dette har i senere tid.

- Kan funnene i  denne oppgaven komme til noe nytte?

- Vel, jeg håper jo på at dette kommer til å være til nytte for noen.

- Takk for at du stilte opp!

-  Ikke noe problem.

Massive muligheter 

Ellef Andreas Rishovd Korsbøen ser bare muligheter for massivtre som byggemetode. Og noen utfordringer. 

Intervju av Markus Hagen

Kort om:

Ellef Andreas Rishovd Korsbøen.

Fra: Vikersund i Buskerud.
Studerer: Bachelor skog.
Bacheloroppgave: Bygg i massivtre.
Planer for fremtiden: Noe innenfor landbruk eller skogbruk.
Interesser: Skog og mark, elgjakt på høsten.
Inntrykk av Stor-Elvdal: Veldig mye natur og lange avstander. Det er kjekt med bil.

Ellef Andreas Rishovd Korsbøen

- Hvorfor valgte du Evenstad?

- Fikk høre om skolen fra en onkel som gikk her for 40 år siden Jeg har også bakgrunn fra gård, og interesse for skog og natur.

- Hva er massivtre?

-Enkelt forklart så er det en stor finerplate eller en limtredrager som er i taket, bare at det er ferdig som et veggelement. Dette kan benyttes til å bygge hus. Det som er litt spesielt er at det holder bedre på varmen, selv om det tar litt lengre tid å varme opp. Kan sammenlignes med et laftet tømmerhus.

- Er det ett spesielt treslag?

- Det er ikke noe spesielt treslag, men gran og furu er det vanligste. Treverk som er av dårlig sortiment som oftest går til papirproduksjon kan også brukes siden plankene blir festet sammen av lim eller bolter, dette styrker bæreevnen, og gir en viss bredde på kanskje 20 cm.

- Hva fikk deg til å velge massivtre som tema?

- Jeg ble egentlig utdanna tømrer før jeg starta her. Så det er litt på grunn av det, også det at der er mere bruk av tre så jeg syntes det kunne være interessant å fordype meg i.

- Mener du massivtre er bedre enn den vanlige byggestilen?

- Det er litt smak og behag egentlig, litt etter som man selv ønsker. Men siden det er er mye bruk av tre så er det jo en miljøgevinst å bygge med det.

- Er du opptatt av det å være «grønn» og miljøvennlig?

- Hverken eller. Men det er jo en fordel man kan ta frem. I forhold til produktet.

- Lærte du noe nytt av å jobbe med oppgava?

- Ja, jeg har lært mer om elementet, også har jeg lært mer om hvordan man skal jobbe med lignende oppgaver. I perioder er det mer jobb enn en regna med siden dette er sånn litteraturstudie. Så da leser jeg på gammel litteratur også prøver å samle sammen den informasjonen til en oppgave.

- Tror du det kommer til å bli mer vanlig med massivtre i fremtiden?

- Ja, når det gjelder større bygg så har det kommet seg litt. Det nye bygget her på Campus Evenstad kommer til å være av massivtre, og den brune flissiloen her er bygd av massivtre-elementer. Så det kommer til å bli flere og kanskje litt mer vanlig, men om privatpersoner kommer til å bygge i massivtre kommer litt an på muligheten til å få tak i det. Nå er det veldig mye som kommer fra for eksempel Tyskland. Pris er jo også avgjørende. Det er viktig å få prisen konkurransedyktig.

- Er det dyrere å produsere og å bygge i massivtre sammenlignet med vanlig byggemetode?

- Nå  har ikke jeg sett direkte på vanlige bygg, men det som er fordelen med massivtre er at du kan bruke dårligere trevirke som du ikke kan brukes. Så da kan du jo presse prisen ned på det.

- Tror du det er noen som kommer til å dra nytte av oppgaven din, og resultatene du har kommet frem til?

- Folk som kanskje lurer på om de sjøl skal bygge i massivtre. De kan kanskje få noe kunnskap ut av dette, som kan gi muligheter til å evaluere byggemetoden selv.

Naturbruk-elevene samarbeider med HiI, studiested Evenstad

Tirsdag 1. november 2016 har elevene fra naturfaglinjen vært på studiested Evenstad for å få lære om og se elg. Elevene er nå en del av prosjektet med matingen av elgene studiested Evenstad har i sin omsorg. Boris Fuchs fra Sveits er avdelingsingeniør på Evenstad og viste elevene rundt. Han har bl.a. ansvaret for å måle hjertefrekvens og kroppstemperatur på elgkuene Ronja og Idun. 

Avdelingsingeniør Boris Fuchs forklarer om elgfôring Elevene hører til avdelingsingeniør Boris Fuchs Lærer Sverre Oskar Øverby forklarer om elgfôring

Elevene hjelper til med å fjerne småtrær og kvist fra innhegningen der elgene lever, når elgene har spist opp den barken de trenger som mat. 

elever hjelper med elgfôring småtrær og kvist elever hjelper med elgfôring

Det er bra at skolested Nordstumoen ligger i nærheten av et sted som studiested Evenstad, ellers hadde ikke naturfag-elevene fått samme nærkontakt med elg på en slik måte som her. De er heldige som får lære om elgens liv med levende elg i nærheten.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?