HMS

Sist oppdatert 09.04.2018

Helse Miljø Sikkerhet

HMS sirkel

Solør videregående skole jobber aktivt for et best mulig skolemiljø på alle områder

På disse sidene finner du det meste om hva vi hele tiden jobber med for å få til et best mulig skolemiljø.

Om du opplever noe som du ikke mener er riktig i forhold til et god skolemiljø, kan du laste ned skjema for avviksmelding her og skrive hva du mener er galt der. Skjema leveres til Anders Olastuen Saken vil så bli fulgt opp videre fra skolen.

 

1       Firmaet

1.1        Innledning og målsetting

 

Kort historikk:

Solør videregående skole består av tre studiesteder.  Studiested Flisa holder til i Flisa sentrum i Åsnes kommune, studiested Sønsterud holder til på Sønsterud og studiested Våler holder til på Braskereidfoss. Hovedkontoret er på Flisa.

 

Solør videregående skole ble etablert fra og med den 01.08.03. som følge av en sammenslåing av Åsnes videregående skole, Sønsterud skogskole og Våler videregående skole.

 

Solør videregående skole er en videregående skole som tilbyr videregående opplæring i yrkesfag og studieforberedende fag.

 

Det er ca.149 ansatte i Solør videregående skole, fordelt på skolens tre studiesteder.

Rektor og administrativ leder er Einar Moan.

 

Målsetting:

Solør videregående skole skal være en god skole og arbeidsplass for alle. Forebyggende arbeidsmiljøtiltak skal føre til en positiv utvikling av arbeidsmiljøet. Skolen vil med et

HMS-system forebygge ulykker helsefarer og at det arbeides for å ha et godt arbeidsmiljø. Dette skal skje ved at helse, miljø- og sikkerhet planlegges sammen med undervisning og annen drift.

 

Solør videregående skole vil søke å forhindre ulykker og dårlig arbeidsmiljø ved å iverksette risikovurderinger, prosedyrer og rutiner for alle aktiviteter som kan påvirke helse, miljø- og sikkerhet.

 

Rektor vil gå aktivt inn for at HMS-systemet brukes på alle studiesteder i virksomheten.

HMS-systemet skal være et verktøy for å styrke helse, miljø og sikkerhet, slik at lover og forskrifter til enhver tid blir etterlevd.

 

Solør videregående skole skal begrense utslipp til luft og vann, forebygge brann og eksplosjonsfare, og håndtere miljøfarlig avfall på en forsvarlig måte og være en god

IA-bedrift. Solør Videregående skole skal sørge for at opplæringlovens bestemmelser om elevenes arbeidsmiljø ivaretas på en god måte.

 

Ansvarsforhold:

Rektor er arbeidsgiver sin representant og har det totale ansvaret for helse, miljø og sikkerhet. Rektor skal i helse, milø- og sikkerhetsarbeidet samarbeide med sine medarbeidere og elever, samt søke råd og veiledning hos bedriftshelsetjenesten eller annen faginstans.

 

Rektor skal primært søke å løse arbeidsmiljøsaker på virksomhetsnivå.

Rektor er ansvarlig for å innhente og regne ut nøkkeltall (arbeidsulykker, nesten-uhell, arbeidsrelaterte sykdommer, sykefravær, overgang til attføring, uførepensjon, førtidspensjon, turn-over og andel ny-tilsatte) og følge opp disse med nødvendige tiltak.

 

Rektor skal også ta initiativet i helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet ved å følge opp systematisk, føre internt tilsyn og se til at det drives et planmessig vernearbeid.

Rektor skal i virksomhetens årsrapport rapportere HMS-arbeidets tilstand. Dette skal også rapporteres til fylkessjefen for videregående opplæring.

 

Assisterende rektor:

Assisterende rektor  har på rektors vegne rektors oppgaver på sine studiesteder.

 

Avdelingsledere:

Avdelingsledere med personalansvar har de samme oppgavene som nevnt over.

 

Verneleder:

Rektor har bemyndiget arbeidsoppgaver med skolens helse, miljø- og sikkerhetssystem til verneleder. Verneleder har ansvaret for at helse, miljø- og sikkerhetssystemet er à jour i forhold til de oppdateringer som er vedtatt.

Vernelederen skal bistå arbeidsgiveren, arbeidstakerne, elevene, arbeidsmiljøutvalget og verneombudene i deres arbeid for å skape sunne og trygge arbeidsforhold.

Verneleder skal samarbeide med og bistå arbeidstilsynet og ellers andre tilsynsmyndigheter.

Verneleder har en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.

 

Medarbeidere / elever

Medarbeidere/elever skal medvirke ved gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø, og delta i det organiserte verne‑ og miljøarbeid i virksomheten.

Medarbeiderne/elever skal utføre arbeidet i samsvar med påbud og instrukser fra overordnet eller fra Arbeidstilsynet. De skal bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader.

Blir medarbeidere/elever oppmerksomme på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, skal de, dersom de ikke selv kan rette på feilen eller mangelen, straks underrette arbeidsgiveren eller den arbeidsgiveren har gitt fullmakt, verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere/elever.

En medarbeider/elev som anser at arbeidet ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse, skal avbryte sitt arbeid.

Medarbeidere/elever som blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som de mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet, skal melde fra til arbeidsgiveren eller dennes representant.

Medarbeidere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planlegging og utførelse av de arbeidsoppgaver som hører under deres ansvarsområder. Risikovurderinger skal gjennomføres for alt arbeid / aktiviteter som kan medføre risiko i forhold til helse, miljø- og sikkerhet.

 

Det skal skrives avviksmeldinger og rapporter om ulykker / nestenulykker.

 

1.2        Organisasjonsplan

 

 

ARBEIDSMILJØUTVALG (AMU)

ARB.G.REP: Einar Moan, Kjersti Støre, Erik Berg og Helge Strætkvern

Vara: Henning Olsen, Ranveig Klevan Rundberget, Håkon Kjernlie og Kari Gunn Lie Sveen

ARB.T.REP: Trond Kristian Østby, Trine Seim, Olav Stensvehagen, og Anne Bredvold

Vara: Else Marie Fleischer, Thomas Auke, Lena Henriksen og Knut Olav Hauken

Skolemiljørepresentanter i AMU

Elevhovedverneombudet og elevrådsleder

 

Skolemiljøutvalget.

ARB.G.REP:   Einar Moan, Kjersti Støre, Erik Berg og Helge StrætkvernARB.T.REP:   Trond Østby, Trine Seim, Olav Stensvehagen og Anne Bredvold.

 

HOVEDVERNOMBUD:  Trond Kristian Østby

Stedfortreder: Else Marie Fleischer 

 

VERNEOMBUD:

Studiested Flisa:        Thomas Auke, (Sundmoen) Geir Furuberg, (undervisningsbygg), Solveig Syversrud (adm.bygg) og Ole Kevin Knappen (Åsneshallen)

Studiested Sønsterud: Lena henriksen (Undervisningsrom og uteområder. Tove Kravdal Lommerud, (Renhold, kjøkken og internat)

 

Studiested Våler:      Trond Kristian Østby, (uteanlegg.) Åge Willy Retterås, (teknikk og industriell produksjon) Else Marie Fleischer (HS avd.) Knut Olav Hauken, (service- og samferdsel), Hege Rivenes, (servicepersonalet). Henning Otterhaug, (nedre verksteder med vaske og smørehall.) 

TILLITSVALGTE

Trine Seim, Utdanningsforbundet

Olav Stensvehagen, Skolens Landsforbund

Anne Bredvold, Fagforbundet 

 

Elevrepresentanter 2017/18

Elevrådsstyre, leder

2STA

Simen Sorknes Nilstorp

 

 

Elevrådsstyre, nestleder

2DEA

Lasse Strand Andersen

 

 

Elevrådsstyre, sekretær

1TIB

Alexander Øverby

 

 

Elevrådsstyre, stryremedlem

1HEB

Victoria Leonardsen

 

 

Elevrådsstyre, styremedlem

2AGA

Alexander Hus

 

 

Elevrådsstyre, styremedlem

3STNA

Hedda Emilie Østmoe

 

 

Skolemiljøutvalg

1HEB

Victoria Leonardsen

 

 

Skolemiljøutvalg

2TLA

Siril N. Baarlund

 

 

Skolemiljøutvalg

2TLB

Ronny Skarabråten

 

 

Skolemiljøutvalg

1ELA

Niklas Myhren Kalfoss

 

 

Skolemiljøutvalg

1STA

Silje Marita Johnsen

 

 

Skolemiljøutvalg

2SBA

Erlend R. Brænd

 

Skolemiljøutvalg

2LGFA

Alf B. Hasselvold

 

Folkehelsegruppe

2HAA

Abdullah A. Shellawi

 

 

Folkehelsegruppe

1NAA

Asbjørn Kagnes

 

 

Folkehelsegruppe

3STB

Elida Mobakk Stubberud

 

OD

1STB

Eirik Bjørnstad Skoglund

 

 

OD

3PBA/B

Markus Rødås

 

 

OD

2TLB

Ronny Skarabråten

 

 

Elevhovedverneombud

2STB

Henrik Vanebo

 

               

 

1.3        Opplysninger om virksomheten

 

OPPLYSNINGER OM VIRKSOMHETEN

Navn:

Solør videregående skole

Adresse:

Sundmoen 25

Postnr. og adresse:

2270 Flisa

Organisasjonsnummer:

974 571 986

Selskapsform:

Offentlig virksomhet

Telefonnummer:

62 95 53 10

Faxnummer:

62 95 53 11

Firmamobil:

90765659 (rektor)

Mail-adresse:

post@soloer.vgs.no

Rektor

Einar Moan tlf. 90765659

Assisterende rektor

Kjersti Støre tlf. 90621852

Verneleder

Anders Olastuen tlf. 99104248

Tillitsvalgt:

Trine Seim, Utdanningsforbundet

Olav Stensvehagen, Skolenes landsforbund

Anne Bredvold, Fagforbundet

Verne- og helsepersonale:

Hedmark fylkeskommunes bedriftshelsetjeneste tlf. 62544000

Forsikringsselskap:

Pareto forsikringsmegling

Hovedverneombud:

Trond Kristian Østby tlf. 90625703

Verneombud:

Hovedverneombud:Trond Kristian Østby

Vara: Else Marie Fleischer

 

VERNEOMBUD:

Studiested Flisa:        Thomas Auke, (Sundmoen) Geir Furuberg, (undervisningsbygg) og Solveig Syversrud (adm.bygg) og Ole Kevin Knappen (Åsneshallen)

Studiested Sønsterud: Lena Henriksen (Undervisningsrom og uteområder. Tove Kravdal Lommerud, (Renhold, kjøkken og internat)

 

Studiested Våler:      Trond Kristian Østby, (uteanlegg.) Åge Willy Retterås, (teknikk og industriell produksjon) Else Marie Fleischer (HS avd.) Knut Olav Hauken, (service- og samferdsel), Hege Rivenes, (servicepersonalet). Henning Otterhaug, (nedre verksteder med vaske og smørehall.)

 

 

 

VIKTIGE NAVN OG TELEFONNUMMER

Solør videregående skole, tlf. 62 95 53 10

BRANN

Tlf. 110

POLITI / LENSMANN

Tlf. 112

AMBULANSE

Tlf. 113

Rektor Einar Moan

62 95 53 10, Mob.: 90765659

Assisterende rektor,  Kjersti Støre

Mob.: 90621852

Hovedverneombud.

Trond Kristian Østby

62 42 16 00, Mob.: 97628810

Verneleder Anders Olastuen

62 42 16 00, Mob.: 991 04 248

ARBEIDSTILSYNET

815 48 222

GIFTINFORMASJONS-SENTRALEN

22 59 13 00

SFT  ( Statens forurensningstilsyn)

22 57 34 00

Verneombud studiested Flisa: Thomas Auke, (Sundmoen) Geir Furuberg, (undervisningsbygg), Solveig Syversrud (adm.bygg) og Ole Kevin Knappen (Åsneshallen

62 95 53 10

Verneombud studiested Sønsterud: Lena Henriksen (Undervisningsrom og uteområder. Tove Kravdal Lommerud, (Renhold, kjøkken og internat)

62 95 56 50

Verneombud studiested Våler:       Trond Østby, (uteanlegg.) Åge Willy Retterås, (teknikk og industriell produksjon) Else Marie Fleischer (HS avd.) Knut Olav Hauken, (service- og samferdsel), Hege Rivenes, (servicepersonalet). Henning Otterhaug, (nedre verksteder med vaske og smørehall.)

62 42 16 00

LISTE OVER VIKTIGE NAVN OG TELEFONNUMMER SKAL VÆRE OPPSLÅTT PÅ ARBEIDSPLASSEN.

 

1.4        Tilsynsmyndighetene

  

Myndighetene vil føre kontroll med at kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppfylles  Tilsynsmyndighetene vil også kunne veilede om forståelsen av forskriftens krav og prinsippene for internkontroll.
Vårt system er utformet på dette grunnlag og vi vil hele tiden granske vår virksomhet, slik at HMS‑arbeidet fungerer tilfredsstillende.
Følgende etater vil være tilsynsmyndighet etter Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften):

 

Tilsynsmyndighet

Bestemmelsen fastslår hvem som skal forestå tilsynet med forskriften. Følgende etater vil være tilsynsmyndighet etter forskriften:

 

-

Arbeidstilsynet (arbeidsmiljøloven)

 

-

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap/kommunale brannvernmyndigheter (brann- og eksplosjonsvernloven)

 

-

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap/Det lokale eltilsyn (lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr samt produktkontrolloven når det gjelder forbrukertjenester og produktenes fysiske, termiske, mekaniske og brannmessige egenskaper)

 

-

Statens forurensningstilsyn (forurensningsloven og produktkontrolloven)

 

-

Fylkesmennene (forurensningsloven og enkelte forskrifter med hjemmel i produktkontrolloven)

 

-

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (sivilforsvarsloven)

 

-

Sjøfartsdirektoratet (forskrift om fritidsfartøy hjemlet i produktkontrolloven)

 

-

Direktoratet for naturforvaltning (genteknologiloven; utsetting av genmodifiserte organismer)

 

-

Sosial- og helsedirektoratet (genteknologiloven; innesluttet bruk av genmodifiserte organismer).

 

-

Statens strålevern (strålevernloven).

 

Ved å benytte systemrevisjoner og verifikasjoner vurderer tilsynsmyndighetene virksomhetenes helse-, miljø- og sikkerhetstilstand, og legger vekt på det forebyggende arbeidet med HMS. Det er ikke bare de direkte konsekvenser som skader, utslipp og sykefravær som vurderes. Tilsynsmyndighetene vil kunne veilede om forståelsen av forskriftens krav og prinsippene for internkontroll. Veiledningspliktens omfang er regulert i forvaltningsloven. Dersom virksomheten har tilknytning til bransjeorganisasjon eller liknende, er det dessuten mulig å få veiledning derfra bl.a. om hensiktsmessige løsninger i vedkommende bransje.

 

2       Vernearbeidet

2.1        Verneombudets oppgaver

(1) Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov.

(2) Verneombudet skal særlig påse:

a)

at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare,

 

b)

at verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand,

 

c)

at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring,

 

d)

at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte,

 

e)

at meldinger om arbeidsulykker mv. i henhold til § 5-2 blir sendt.

(3) Blir et verneombud kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal verneombudet straks varsle arbeidstakerne på stedet, og arbeidsgiveren eller dennes representant skal gjøres oppmerksom på forholdet dersom verneombudet selv ikke kan avverge faren. Arbeidsgiveren skal gi verneombudet svar på henvendelsen. Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.

(4) Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1.

(5) Verneombudet skal gjøres kjent med alle yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor sitt område, om yrkeshygieniske rapporter og målinger, og om eventuelle feil og mangler som er påvist.

(6) Verneombudet skal gjøre seg kjent med gjeldende verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgiveren.

(7) Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten.

(8) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om verneombudets virksomhet, og om ombudets taushetsplikt. I reglene kan fastsettes at verneombudet skal utføre oppgaver som er tillagt arbeidsmiljøutvalget i henhold til § 7-2, når virksomheten ikke har slikt utvalg. Myndigheten til å treffe vedtak etter § 7-2 fjerde ledd tredje punktum og femte ledd, kan ikke tillegges verneombudet.

 

§ 6-3. Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid

(1) Dersom verneombudet mener at det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan arbeidet stanses inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Arbeidet må bare stanses i det omfang verneombudet anser det nødvendig for å avverge fare.

(2) Stansingen og grunnen til den skal omgående meldes til arbeidsgiveren eller dennes representant.

(3) Verneombudet er ikke erstatningsansvarlig for skade som påføres virksomheten som følge av at arbeidet stanses i henhold til bestemmelsen i første ledd.

 

Krav til arbeidsmiljøet

 § 4-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet

(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

(2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, herunder bruk av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas.

(3) Det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas.

(4) Virksomheten skal innrettes for arbeidstakere av begge kjønn.

(5) Atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr mv. skal så langt det er mulig og rimelig være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten.

(6) Departementet kan gi forskrift om begrensning i adgangen til å sysselsette visse grupper arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- eller helsefare og om omplassering av slike arbeidstakere.

(7) Departementet kan gi forskrift som pålegger bruk av identitetskort for arbeidstakere innenfor bransjer der det er nødvendig eller hensiktsmessig for å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet og om oversiktslister over hvem som til enhver tid er sysselsatt på arbeidsplassen. Etter pålegg fra departementet plikter offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt å gi utsteder av identitetskort alle opplysninger fra offentlige registre som er nødvendige for utstedelse av identitetskort.

Endret ved lover 21 des 2005 nr. 121 (ikr. 1 jan 2006), 29 juni 2007 nr. 42 (ikr. 1 nov 2007 iflg. res. 12 okt 2007 nr. 1140), 20 juni 2008 nr. 42 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 20 juni 2008 nr. 631), 19 juni 2009 nr. 39 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

 

§ 4-2. Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling

(1) Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem.

(2) I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal:

a)

det legges til rette for at arbeidstaker gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid,

 

b)

arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger,

 

c)

det legges vekt på å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar,

 

d)

arbeidstaker så langt som mulig gis mulighet til variasjon og for å se sammenheng mellom enkeltoppgaver,

 

e)

det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstaker er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon.

(3) Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.

 

§ 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.

(2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

(4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.

 

§ 4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet

(1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.

(2) Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid. Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l.

(3) Maskiner og annet arbeidsutstyr skal være konstruert og ha nødvendige verneinnretninger slik at arbeidstaker er vernet mot skader.

(4) Innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstaker skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. Eventuelle husordensregler skal fastsettes i samråd med representanter for arbeidstakerne.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf og kan herunder bestemme at reglene skal gjelde for utleiere av lokaler o.l.

Endret ved lov 21 des 2005 nr. 121 (ikr. 1 jan 2006).

 

§ 4-5. Særlig om kjemisk og biologisk helsefare

(1) Ved håndtering av kjemikalier eller biologisk materiale skal arbeidsmiljøet være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag. Kjemikalier og biologisk materiale skal fremstilles, pakkes, brukes og oppbevares slik at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare.

(2) Kjemikalier og biologisk materiale som kan innebære helsefare, skal ikke brukes dersom de kan erstattes med andre eller med en annen prosess som er mindre farlig for arbeidstakerne.

(3) Virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på grunn av kjemikalier eller biologisk materiale.

(4) Virksomheten skal føre kartotek over farlige kjemikalier og biologisk materiale. Kartoteket skal blant annet opplyse om fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling. Beholdere og emballasje for kjemikalier og biologisk materiale skal være tydelig merket med navn, sammensetning og advarsel på norsk.

(5) Arbeidstilsynet kan i det enkelte tilfelle helt eller delvis gjøre unntak fra reglene i denne paragraf i forbindelse med forsknings- og analysearbeid e.l.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf, og kan herunder bestemme at det skal føres register over arbeidstakere som eksponeres for bestemte kjemikalier eller biologisk materiale.

(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk, registrering, vurdering, godkjennelse, rapportering, informasjon, begrensning og annen behandling av kjemikalier.

Endret ved lov 5 des 2008 nr. 82 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 5 des 2008 nr. 1284).

 

§ 4-6. Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne

(1) Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.

(2) Dersom det i medhold av første ledd er aktuelt å overføre en arbeidstaker til annet arbeid, skal arbeidstaker og arbeidstakers tillitsvalgte tas med på råd før saken avgjøres.

(3) Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid i forbindelse med ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Arbeidet med oppfølgingsplan skal starte så tidlig som mulig, og planen skal være utarbeidet senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i seks uker. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne. Planen skal også inneholde aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene og plan for videre oppfølging.

(4) Arbeidsgiver skal innkalle arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest innen tolv uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Bedriftshelsetjenesten skal være representert i møtet. Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsker det, skal legen eller annen sykmeldende behandler delta i møtet, jf. folketrygdloven § 25-5 første ledd andre punktum. Arbeidsgiver skal gi skriftlig melding om dialogmøtet til Arbeids- og velferdsetaten.

2.2        Verne og helspersonale

Bedriftshelsetjeneste

(1) Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Vurderingen av om slik plikt foreligger skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.

(2) Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold.

(3) Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om når og i hvilken utstrekning arbeidsgiver plikter å knytte til seg bedriftshelsetjeneste, om hvilke faglige krav som skal stilles til tjenesten og om hvilke oppgaver den skal utføre.

(5) Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om at bedriftshelsetjeneste etter denne paragraf må godkjennes av Arbeidstilsynet og om det nærmere innholdet i en slik godkjenningsordning.

 

Arbeidsgivers ansvar

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølging og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet.

Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere. Det er arbeidsgivers ansvar å be om råd.

Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten:

  • bistår arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold.
  • har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål.
  • kan bistå i det omfang som er virksomhetens behov - slik at man oppfyller forskriftens krav.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriftene om godkjent bedriftshelsetjeneste, er straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 19.

 

2.3        Førstehjelp på skadestedet

UTSTYR

Tilstrekkelig førstehjelpsutstyr finnes tilgjengelig i vår virksomhet. Antallenheter som er nødvendige, og innholdet i enhetene er vurdert som dekkende forde ulykkessituasjoner som kan oppstå.

 

NÅR EN ULYKKESSITUASJON OPPSTÅR:

 opptreden på skadestedet før kvalifisert hjelp kommer

 

Én må ta ledelsen:

-          Sikreskadestedet.

-          Få oversikt over situasjonen.

-          Tilkall hjelp. Ring 113 (ambulanse).

-          Organisér arbeidet med førstehjelp.

-          Fordel oppgavene. Gi direkte og enkle ordrer.

Det er lov å være redd, men opptre rolig og bestemt.

 

Gi livreddende førstehjelp:

-          Se til at alle puster. Hold frie luftveier.

-          Stans blødninger.

-          Velg riktig leie.

-          Start gjenoppliving hos bevisstløse som ikke puster.

 

Spesielt ved trafikkulykker:

-          Sikre skadestedet og de skadede.

-          Sett frem varseltrekant og slå på varselblinkere.

-          Slå av lys og tenning – gjør klar brannslokkingsapparater.

-          Ved brann-/eksplosjonsfare: Bring de skadede i sikkerhet.

-          Støtt opp kjøretøy som kan velte. Bruk reservehjul, jekk eller lignende.

-          Hold nysgjerrige personer unna, slik at ikke flere blir involvert iulykken.

 

Gi riktig melding

Hvem:

-          Presenter deg.

-          Telefonnummer det ringes fra.

-          Hvor det ringes fra.

 

Hva:

-          Beskriv situasjonen.

-          Antall skadde.

-          Alvorlige skader/sykdom.

-          Eventuelt. fastklemte personer.

 

Hvor:

-          Nøyaktig stedsangivelse.

 

Få meldingen bekreftet:

-          Hold forbindelsen.

-          Nødtelefonoperatøren vil gi nyttige råd spesielt angående gjenoppliving.

 

Gi psykisk støtte !

-          Vær sammen med den som er skadet.

-          Gå ned på kne og ta den skadde i hånden.

-          Forklar hva som skjer og at hjelp er på vei.

-          Det er ikke alltid nødvendig å si alt man vet.

-          Bruk normal stemme.

-          Vær en god lytter og aksepter følelser.

-          Hold nysgjerrige unna og hold betrodde opplysninger for deg selv.

 

GI IKKE OPP !

All førstehjelpsinnsats skalfortsette inntil helsepersonell kan overta.

NB! Se for øvrig skolens kriseplan fra den 01.01.14.

 

2.3.1        Varslingsplan ved alvorlige ulykker

En større ulykke i virksomheten krever koordinering og fullutnyttelse av egen beredskap i samarbeid med eksterne hjelpeapparat.

En ulykkessituasjon er for de fleste en ny og skremmendeopplevelse. Personers liv og helse, samt store materielle verdier kan stå påspill. Det er viktig at det er laget retningslinjer i virksomheten for hvordan slike situasjoner skal håndteres, og at dette blir gjennomgått og gjort kjent for alle.

Alle i virksomheten bør få opplæring i hvordan organisering av en ulykkessituasjon skal skje. Det må også være klargjort for alle hvem som skal varsles i slike situasjoner.

 

 

 

VARSLING:

Nødvendig hjelpemannskap varsles først:

      - Nødnummer: 110 – brann, 112 – politi, og 113 – ambulanse.

 

Den som oppdager / er involvert i hendelsen varsler delsen, som har ansvar for videre varsling:

 

Ledelsen skal:

      - Varsle pårørende, liste over pårørendes navn og

            telefonnummer finnes tilgjengelig.

      - Dersom ulykken har ført til dødsfall bør det vurderes å trekke inn

           eksternt hjelpeapparat til varsling (kommunens kriseteam).

 

 

Virksomhetens ledelse har også ansvar for å varsle om alvorlige ulykker til:

·       Arbeidstilsynet.

·       Forsikringsselskap.

·        Nav

 

Informasjon til media:

Det er kun rektor som informerer media på vegne av SolørVideregående Skole.

 

I samarbeid med helsepersonell bør det vurderes nødvendigeoppfølgingstiltak:

·       Krisehjelp for de som er involvert i ulykken.

·       Tilbud om krisehjelp til pårørende.

·       Legge forholdene til rette for ansatte når de kommer tilbake i jobbetter en alvorlig hendelse.

 

NB! Se for øvrig skolens kriseplan fra den 01.01.14.

2.3.2        Oppfølging ved dødsfall elever eller elevers pårørende

Mål:

Sikre en verdig og ensartet behandling ved elevers bortgang.

Område: (for hvem og hvor det gjelder)

Gjelder for Solør videregående skole.

 

Ansvar:

Rektor.

 

Myndighet:    

Rektor eller den som gis myndighet.

 

Handlingsbeskrivelse:

Ved dødsfall blant elever skal den som først får kjennskap til hendelsen varsle rektor eller stedfortreder, som skaffer seg oversikt over det som er skjedd og tar kontakt med pårørende.

Det er kun rektor eller stedfortreder som skal forestå evt. informasjon til pressen. 

Ved dødsfall blant elever skal alle ansatte samles så raskt som mulig på personalrommet til en kort orientering.

Lærerne (om mulig kontaktlærer) går til sin klasse for å orientere/snakke med elevene.

 

I den påfølgende time avholdes det om mulig, en minnestund for alle elever/tilsatte i skolens gym.sal. Om mulig skal en prest forestå denne minnestunden som avsluttes med 1 min. stillhet.

Elever og ansatte som vil delta i begravelsen gis anledning til dette.

For avdødes klasse, er det nødvendig å sette av tid til å bearbeide reaksjonene etter et   dødsfall. Særlig er dette viktig ved et brått dødsfall. Ekstern hjelp (prest, evt. kriseteam) bringes inn i dette arbeidet samme dag som klassen får melding om dødsfallet. Kontaktlærer har ansvaret for gjennomføringen av dette opplegget.

Elever som er spesielt berørte tas hånd om av "kriseteamet"

 

Ved dødsfall blant elevers pårørende skal den som først får kjennskap til hendelsen varsle kontaktlærer.

Kontaktlærer skal:

-           innhente oversikt over det som er skjedd

-           ta kontakt med eleven, eventuelt elevens foresatte, for nødvendig informasjon, avtale med elev/foresatte om klassen/andre skal informeres

-           varsle klassens lærere, helsesøster eventuelt kriseteam.

-           samtale med klassen om hvordan de og andre venner kan vise sin deltakelse

 

Avviksbehandling:

Avvik i forhold til denne prosedyren skal behandles og rapporteres.

 

Dokumentbehandling: (hvem som skal ha dokumentet)

Denne prosedyren skal være en del av virksomhetens internkontroll.

 

2.3.3        OPPFØLGING VED DØDSFALL ANSATTE ELLER ANSATTES PÅRØRENDE

Mål:

Sikre en verdig og ensartet behandling ved ansattes bortgang.

 

Område: (for hvem og hvor det gjelder)

Gjelder for Solør videregående skole.

 

Ansvar:

Rektor 

 

Myndighet:

Rektor eller den som gis myndighet.

 

Handlingsbeskrivelse:

Ved dødsfall blant ansatte skal den som først får kjennskap til hendelsen varsle rektor eller stedfortreder som skaffer seg oversikt over det som er skjedd og tar kontakt med pårørende.

Det er kun rektor eller stedfortreder som skal forestå evt. informasjon til pressen.

 

Ved dødsfall blant ansatte skal alt personell samles så raskt som mulig på personalrommet til en kort orientering.

 

Lærerne (om mulig kontaktlærer) går til sin klasse for å orientere/snakke med elevene.

 

I den påfølgende time avholdes det om mulig, en minnestund for alle elever/ansatte i skolens gym.sal. Om mulig skal en prest forestå denne minnestunden som avsluttes med 1 min. stillhet. Elevene permitteres for resten av dagen etter minnestunden.

 

For avdødes klasse, og nærmeste kolleger er det nødvendig å sette av tid til å bearbeide reaksjonene etter et  dødsfall. Særlig er dette viktig ved et brått dødsfall. Ekstern hjelp (prest, helsesøster evt. kriseteam) bringes inn i dette arbeidet samme dag som skolen får melding om dødsfallet. Kontaktlærer har ansvaret for gjennomføringen av dette opplegget.

Elever og kolleger som er spesielt berørte tas hånd om av "kriseteamet"

 

Elever og ansatte som vil delta i begravelsen gis anledning til dette.

  

Ved dødsfall blant ansattes pårørende skal den som får kjennskap til hendelsen varsle rektor eller stedfortreder som skal:

 

-           ta kontakt med sin kollega og får informasjon om det som har hendt

-           ta kontakt med avdelingen, rektor og andre på skolen det er naturlig å informere

-           samtale med avdelingen og andre berørte om hvordan skolen skal vise sin

deltakelse

 

Avviksbehandling:

Avvik i forhold til denne prosedyren skal behandles og rapporteres.

 

Dokumentbehandling: (hvem som skal ha dokumentet).

Denne prosedyren skal være en del av virksomhetens internkontroll.

 

2.4        Vernerunde Solør videregående skole

 

VERNERUNDE SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE

Solør videregående skole, studiested:___________________

Dato:_____________

Deltakere:

 

Sted / avdeling / område / rom

Utilfredsstillende forhold / ønske

Foreslåtte tiltak

Gruppe

I. II. III:

Utført innen

Ansvarlig

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

             

 

Huskeliste for vernerunde:

 

Yrkesskader /yrkessykdommer.                                                              

Forekommer det yrkesskader i virksomheten? Er antallet økende?  

 

personalomsetning(turnover).

Har virksomheten registrer tarbeidsmiljørelaterte arbeidssykdommer.          

Sykefravær: Har sykefraværet økt. (hva er sykefraværet?) Hva er personalomsetningen?

 

Arbeidslokaler /personalrom.                                                        

Orden og renhold.

Er arbeidslokaler og personalrom i samsvar med myndighetskrav?  

Hvordan fungerer orden og renhold?

 

Støy.                                                                                                 

Klima / ventilasjon.

Forekommer det helseskadeligeller sjenerende støy og rystelser?    

Er inneklimatilfredsstillende? (temperatur, lukt, trekk og ventilasjon)?

 

Belysning.                                                                                        

Kjemiske faktorer.

Er lysforholdenetilfredsstillende?                                                    

Håndteres kjemiske stofferjfr. Myndighetskrav?

 

Ergonomi                                                                                         

Tilrettelegging /organisering

Er arbeidsplassen tilfredsstillende tilpasset arbeidstakeren?              

Er arbeidet tilrettelagt for den enkelte?. Se også IA-avtalen.

 

Ulykkesvern.                                                                                   

Risikovurdering.

Foretas det vedlikehold og kontrolljfr. Myndighetskrav        ?                     

Foretas det risikovurderinger jfr. Myndighetskrav?

 

Brannvern.                                                                                      

Elektrisk anlegg.

Sjekkbrannverndokumentasjonen.                                                  

Sjekk dokumentasjonen for internt tilsyn.

 

Psykososialtarbeidsmiljø.                                                             

Elevenes arbeidsmiljøjfr. Opplæringslovens ka. 9a

KARTLEGGINGSSKJEMA

Solør Videregående Skole, avdeling:

OMRÅDE

OK

KOMMENTARER

TIL HANDL. PLAN

Helse:

 

 

 

Sykefravær

 

 

 

Overtidsforbruk

 

 

 

Arbeidsbelastninger (stress, belastningslidelser, o.l.)

 

 

 

Merking av helsefarlige stoffer

 

 

 

Rusmiddelbruk

 

 

 

Mobbing

 

 

 

Gjennomgang ulykkesrapporter

 

 

 

Gjennomgang rapporter om uønskede hendelser

 

 

 

Gjennomgang vernerunder

 

 

 

Annet

 

 

 

 

 

 

 

Miljø:

 

 

 

Orden, ryddighet og rengjøring

 

 

 

 

KARTLEGGINGSSKJEMA

OMRÅDE

OK

KOMMENTARER

TIL HANDL. PLAN

Inneklima (lys, varme, kulde, støy og støv)

 

 

 

Spise- og sanitærforhold

 

 

 

Behandling av evt. spesialavfall

 

 

 

Behandling av annet avfall

 

 

 

Vedlikehold

 

 

 

Samarbeidsforhold

 

 

 

Ansettelsesforhold

 

 

 

Annet

 

 

 

 

 

 

 

Sikkerhet:

 

 

 

Merking av fareområder.

 

 

 

Tilstanden til el. håndverktøy, maskiner og utstyr

 

 

 

Orden og rydding

 

 

 

Belastende eller farlige arbeidsforhold

 

 

 

Fare for fallskader, fallende gjenstander, kuttskader, øye- eller hørselskader

 

 

 

Førstehjelpsutstyr

 

 

 

KARTLEGGINGSSKJEMA

OMRÅDE

OK

KOMMENTARER

TIL HANDL. PLAN

Verneutstyr

 

 

 

Brannvernutstyr, røykvarslere

 

 

 

Instrukser for opptreden ved brann

 

 

 

Rømningsveier, merking

 

 

 

Lagring av brannfarlige varer

 

 

 

Utførelse av varmt arbeid

 

 

 

Annet

 

 

 

 

 

 

 

Generelt om HMS-arbeidet:

 

 

 

Opplæring

 

 

 

Informasjon/kommunikasjon mellom arbeidstakere og arbeidsledelse

 

 

 

Serviceinnstilling overfor kunder og medarbeidere

 

 

 

Innsats og deltakelse for å forbedre arbeidsmiljøet og effektiviteten

 

 

 

Kvalitetsforbedringer

 

 

 

Behandling av ideer og forslag til forbedringer

 

 

 

         

 

Sentrale spørsmål veden arbeidsmiljøinspeksjon eller en vernerunde

 

Arbeidsmiljøinspeksjon og vernerunder inngår som en del av virksomhetens arbeid for å bedre arbeidsmiljøet utover minstekravene i loven og forskriftene. Følgende spørsmå lgir eksempler på hva en skal se etter:

 

Orden og renhold

Er renholdet tilfredsstillende?

Er det faste renholdsrutiner, og følges de?

Utføres det regelmessighovedrengjøring?

Er det faste rydderutiner, og følges de?

 

Belysning

Er både allmennbelysning ogplassbelysning tilfredsstillende?

Er det utført lysmålinger?

Forekommer det ubehagelig blending?

Forekommer det reflekser i dataskjermer?

Finner det rutiner for renhold avarmatur og skifte av lysrør?

 

Støy

Er det foretatt en vurdering, evt. måling av støyforholdene?

Er det plagsom støy utove rminstekravene i forskriften (se publ. Nr. 398 a)?

Er det stor etterklang (ekko) i lokalet?

Er støyen fra bygningens tekniske installasjoner akseptabel (jfr. Byggeforskriftens krav)?

 

Ventilasjon

Er grunnventilasjonen god nok?

Har den driftsansvarlige fått tilstekkelig opplæring i styringen og driften av ventilasjonsanlegget?

Finnes det rutiner mht. renhold ,kontroll av reimer, filterskifte osv.?

Er det god tetting rund tfilterrammene?

Blir kanaler sjekket for støv og forurensning?

Er luftinntaket rent for blader, insekter og lignende?

 

Inneklima og innemiljø

Er temperaturen tilfredsstillende?

Er det trekk, og hvor kommer den iså fall fra?

Er det kaldt ved gulvet?

Er det ubehagelig lukt, mye støveller andre forurensninger i lokalet?

Føles luften ”tørr”?

 

Utemiljø

Slippes det ut farlige stoffer,olje, gasser m.m

Er ferdselsårer utendørs trygge?

 

Kjemiske stoffer ogbiologiske faktorer

Benyttes det kjemiske stoffer?

Har disse tilfredsstillende norske produktdatablader?

Er databladene samlet i stoffkartotek som er tilgjengelig for brukerne?

Er brukerne kjent med innholdet idatabladene, så som helsefare, vernetiltak, førstehjelp osv.?
Brukes databladene aktivt?

Benyttes det riktig verneutstyr?

Krever det for noen av kjemikaleneat spesielle arbeidsinstrukser skal utarbeides og følges?

Er innkjøpsrutinene tilfredsstillende?

Kan noen stoffer erstattes med mindre helsefarlige produkter?

Kan antall stoffer reduseres?

Er kjemikalielagringen tilfredsstillende?

Finnes det gode rutiner for renholdog avfallshåndtering?

Er, eller kan, arbeidstaker bli eksponert for biologiske faktorer i forbindelse med arbeidet?

Er det foretatt kartlegging avbiologiske faktorer, vurdering av den biologiske helserisiko og evnt. iverksattnødvendige verne- og sikkerhetstiltak?

 

Luftforurensninger(støv, røyk, gasser, damper)

Arbeides det med stoffer som avgirstøv eller andre luftforurensninger?

Avgis forurensninger fraarbeidsprosesser?

Er det foretatt en vurdering, evt.målinger av forurensningene?

Kan de forurensende prosesseneeller arbeidsoperasjonene bygges inn eller innkapsles?

Benyttes det tilfredsstillende punktavsug?

Benyttes det riktig typeåndedrettsvern?

 

Ergonomi
Forekommer det tunge løft?

Kan løfteutstyr eller andre hjelpemidler benyttes?

Forekommer det ensformig gjentakelsesarbeid?

Finnes det variasjonsmuligheter-for eksempel jobb rotasjon eller pauser?

Kan arbeidsplassen ellerarbeidsprosessen tilrettelegges slik at en reduserer uhensiktsmessigearbeidsstillinger og forekomster av uheldig fysisk belastning?

Går eller står en mye på hardegulv?

Er dataarbeidsplassen godttilrettelagt og gis det mulighet for regelmessige pauser fra skjermarbeidet?

Er de ansatte kjent med riktigarbeidsteknikk, og er de informert om de helsemessige konsekvenser av uheldigarbeidsteknikk?

 

Sikkerhet ogvernetekniske forhold?

Forekommer det farligearbeidssituasjoner?

Har virksomheten utført en risikovurdering mht. farlige arbeidsforhold?

Finnes det sikkerhetsprosedyrereller arbeidsinstrukser, og følges disse?

Er maskiner og utstyr forsvarligsikret?

Føres det regelmessig kontroll påsikkerhetsutstyret?

Har operatøren (e) nødvendigopplæring?

Er det farlige forhold i bedriftensom krever sikkerhetskilting og signalgiving?

 

Personlig verneutstyrog førstehjelpsutstyr

Er nødvendig og riktig tilpassetverneutstyr tilgjengelig?

Oppbevares og vedlikeholdesutstyret på forsvarlig måte?

Er vernutstyret CE- merket og ha rnorsk brukerveiledning?

Benyttes det tilfredsstillendearbeidstøy?

Er nødvendig førstehjelpsutstyrtilgjengelig?
Finnes det øyeskylleutstyr på steder hvor man håndterer kjemikalier?

Kontrolleres øyeskylleutstyret regelmessig?

 

Organisatoriske ogpsykiske forhold

Er arbeidet godt tiltrettelagt og organisert?

Finnes det arbeidsbeskrivelser?

Er kommunikasjon og samarbeidsforholdenegode?

Hva kan eventuelt gjøres for å bedre trivselen?

Finnes det regler for hvordan man griper inn hvis det oppdages at arbeidstaker trakasseres, mobbes eller utsettesfor utilbørlig opptreden?

Er arbeidsbyrden tilpasset din arbeidsevne?

Er det ryddige og klare myndighetsområder?

Vet du hvem som er din overordnede?

Osv…

 

2.5        REGLEMENT OG RAPPORTERINGSLISTER FOR UTDELING AV MEDISINER VED SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE

Mål:

-                     Sikre at skolen har gode rutiner, samt bidra til

                      god kommunikasjon og informasjon

                      mellom berørte parter, slik at elever får en sikker medisinering.

 

-                     Sikre at elever som trenger medisiner i skoletiden får riktige

                      medisiner til rett tid og på riktig måte.

 

-                     Sikre at ansatte som deler ut medisiner gis

                      tilstrekkelig kunnskap og informasjon.

 

-                     Sikre at foreldre/foresatte er trygge på at

                      skolen ivaretar medisineringen på en betryggende måte.

 

Dersom det oppstår akutte problemer kan du spørre:

-                     Solør legevaktsentral tlf.: 62 42 09 00

-                     Helsesøster

-                     Foreldre/ansatte

Ansvar:

Foreldre har ansvar for medisineringen av sine barn. Dersom elever må ta legemidler i skoletiden og eleven trenger hjelp til dette, skal det inngås avtale mellom foreldre og skolen om hvordan dette skal gjøres. Avtalen skal være skriftlig. Ingen ansatte kan pålegges å dele ut medisiner mot sin vilje.

 

Ansatte skal ikke på egenhånd foreta medisinering med håndkjøps-preparater som for

eksempel smertestillende eller febernedsettende preparater. I slike situasjoner skal foreldre kontaktes.

 

Når elever må ta faste medisiner i skoletiden og ansatte har ansvaret for utleveringen skal foreldre/foresatte levere tydelig skriftlig informasjon (medisinoversikt) som viser de medisiner som eleven bruker. I tillegg skal foreldre/foresatte gi ansatte informasjon og veiledning i hvordan medisinene brukes.

 

Medisinoversikt:

Medisinoversikten skal vise elevens navn, de medisiner eleven bruker og til hvilke tidspunkt.

 

Observasjon:

Dersom det er spesielle forhold som ansatte bør følge med på i forhold til elevens medisiner og/eller sykdom, må foreldrene/foresatte gi informasjon om dette.

 

 

Mottak av medisiner:

Faste medisiner: Medisiner som leveres til skolen skal ligge i dosett for en dag eller en uke.

Foreldrene/foresatte skal merke dosetten tydelig med elevens navn og innhold. Det er foreldrenes/foresattes ansvar at dosetten inneholder riktige medisiner.

Behovsmedisin: Dersom eleven tar medisinene selv bør foreldre/foresatte ikke sende med mer medisiner enn til en dags behov.

 

Oppbevaring av medisiner:

Medisiner skal oppbevares på en betryggende måte slik at ikke uvedkommende får adgang til disse.

 

Utlevering av medisiner:

Faste medisiner: De som skal utlevere medisiner skal ha nødvendig kunnskap. Hva som er nødvendig kunnskap skal vurderes i forhold til den enkelte elev. Dette skal gjøres i samarbeid mellom skolen og foreldrene evt. elevens lege og skolehelsetjenesten.

Det bør kvitteres for at medisinen er gitt.

 

Akuttmedisinering:

Dersom eleven har en sykdom som krever akutt behandling på skolen skal det utarbeides en instruks for akuttmedisinering. Denne skal være signert av behandlende lege.

Foreldrene/foresatte har ansvar for at en slik instruks blir levert til skolen og at den er og blir oppdatert.

 

Dersom det skjer feil ved medisineringen av en elev skal lege kontaktes, alt etter alvorlighetsgrad. Foreldre/foresatte skal alltid informeres.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2.6    KVITTERINGSSKJEMA

 

 

Medisiner gitt ved Solør videregående skole avd.________________

 

Kvittering for utlevert medisin:

Dato

Navn og klasse

Utlevert medisin

Årsak

Er foreldre kontaktet

Sign.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Medisineringen gjelder for:…………………………...……….(navn og klasse)

 

Uke/måned/år:…………………………………………

 

Uke

Dag og dato

Medisiner gitt kl:

Sign.

Medisiner gitt kl.

Sign.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Avtale om medikamentutlevering ved Solør videregående skole.

 

 

 

 

Eleven navn:………………………………………….……… F.dato: …………………..

 

Medikament:…………………………………………………..

 

Tidspunkt for medisinering: …………………………………………..

 

Årsak til medisinering: ………………………………………………………………

 

Medisinene skal være lagt ut i ukedosett som er tydelig merket med navn og innhold.

 

Skolen skal ha faste ansatte som utleverer medikamentet og påser at det er tatt.

 

Avtalen gjelder for skoleåret / tidsrom: …………………………………………………

 

 

 

 

 

 

Dato: ……………………………..

 

 

 

 

Underskrift foreldre/foresatte                                                  Underskrift skolen

 

2.7        PROSEDYRE FOR UØNSKET HENDELSE OG KORRIGERENDE TILTAK

PROSEDYRE FOR UØNSKET HENDELSE OG KORRIGERENDE TILTAK

 

Uønsket hendelse:     Feil som oppstår i virksomheten i forhold til prosedyrer og HMS-krav.

 

Korrigerende tiltak: Hva skal gjøres for å hindre at uønskede hendelser skjer igjen.

  

FORMÅL:

Prosedyren skal sikre at gjentakelse av feil ikke skjer.

 

ANSVARSFORHOLD:

Alle ansatte og elever er ansvarlig for å følge prosedyren. Den gjelder for alle situasjoner der uønskede hendelser kan oppstå.

 

Skolen henviser til elektronisk avviksmelding som skal fylles ut og sendes til verneleder

   

SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE 
RAPPORT UØNSKET HENDELSE MED KORRIGERENDE TILTAK 
(AVVIKSMELDING)

AVDELING:

 

HMS

 

KS

 

 

Navn til den som sender rapporten:

Tlf.nr. til den som sender rapport:

 

 

Sted for uønsket hendelse:

Dato, kl.slett:

Beskriv den uønskede hendelsen:

 

Årsak til hendelsen:

 

Forslag til korrigerende tiltak:

 

Rapporten om uønsket hendelse leveres elektronisk til verneleder ved Solør videregående skole. Anders Olastuen. Klikk på ”send” knappen når du har skrevet ferdig rapporten.

 

SKJEMADEL TIL BRUK FOR VERNELEDER.

Korrigerende tiltak som iverksettes:

 

RAPPORT NR.:

Tilbakemelding dato:

 

Signatur:

 

 

 

Rapporten er sluttbehandlet / lukket:

Sign.:

Dato:

 

 

Arkivering:

Arkivering dato:

Dato:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Evt. merknader:

 

2.8        SAMORDNING AV HMS-ARBEIDET

Hovedbedriften skal sørge for at under-/ sideentreprenører´s HMS - system legges til grunn for de aktiviteter som omfattes av oppdraget.

Hver arbeidsgiver skal sørge for at all aktivitet i egen virksomhet blir utført i h.h.t. reglene i arbeidsmiljøloven.

Hver arbeidsgiver skal medvirke til et samarbeid for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle arbeidstakere på arbeidsplassen.

Hovedbedriften har ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters verne- og miljøarbeid.
Dersom ikke en av virksomhetene er utpekt som hovedbedrift og det sysselsettes mere enn 10 arbeidstakere, skal arbeidsgiverne skriftlig avtale hvem av dem som skal ha ansvaret for samordningen. Ved en eventuell usikkerhet varsles Arbeidstilsynet.

Det skal utarbeides en HMS-plan for arbeidet.

 

2.9        HMS-plan for enkeltprosjekter

 

HMS-PLAN FOR ENKELTPROSJEKTER I SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE SIN REGI

Firmanavn: 

Prosjektnavn:

 

Byggeplass adresse:

 

Prosjektleder:

 

Telefon:

 

Firma:

 

Byggeleder:

 

Telefon:

 

Firma:

 

Anleggsleder:

 

Telefon:

 

Firma:

 

Formann:

 

Telefon:

 

Hovedverneombud:

 

Verneombud:

 

Oppstartmøte gjennomført (dato):

 

Vernemøter skal avholdes hver 14. dag (f.o.m.):

 

Melding om ny byggeplass sendt arbeidstilsynet (dato):

 

Arbeidsoperasjoner som trenger egen arbeidsinstruks pga stor ulykkesrisiko:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HMS-PLAN FOR ENKELTPROSJEKTER I SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE SIN REGI

Førstehjelpsutstyr er plassert på følgende steder:

 

Brannvernutstyr er plassert på følgende steder:

 

Produktdatablad for kjemiske stoffer og produkter som benyttes på byggeplassen er samlet i egen mappe som oppbevares av:

 

Sertifikater for maskiner og utstyr skal være tilgjengelig på plassen til enhver tid

Ansvarlig for vernerunder:

 

Deltakere i vernerunde (representanter for alle firma, kfr. referat):

 

Aktiviteter som kan forårsake forurensing til grunn, omgivelser, vann eller luft:

 

 

Tiltak for å hindre forurensing:

 

 

Bedrift som har hovedansvar etter AML § 15:

 

Underentreprenør:

 

Stedlig leder:

 

Sideentreprenør:

 

Stedlig leder:

 

Følgende samordningstiltak er nødvendige:

 

 

Denne hms-plan skal gjøres kjent for alle på prosjektet

Dokumentasjon utarbeidet (dato):

 

Utlevert (dato):

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2.10    Sikker jobb og risikovurdering

SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE

SIKKER JOBB OG RISIKOVURDERING

Avdeling:

 

Prosjekt:

 

Emne:

 

Sted:

 

Dato:

 

Deltagere:

 

Kopi går til:

 

Rapporten er godkjent av:

 

GRUNNLAGSDATA:

 

Tidspunkt for oppstart:

 

Gjentagelsesfrekvens:

 

Varighet av arbeidet:

 

Arbeidssted:

 

Antall arbeidere:

 

 

Analysen viser at følgende tiltak må iverksettes:

 

2.10.1    FOREBYGGENDE TILTAK

SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE

FOREBYGGENDE TILTAK

Avdeling:

Aktivitet

Identifisert risiko

Risikoreduserende tiltak

Ansvar

Kommentar

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi foretar risikovurdering på de prosjekter/deler av prosjekter vi skal utføre. Ledere, arbeidstakere og deres representanter må planlegge og prioritere tiltak.

Eventuelle feil og mangler noteres på rapport-skjema for uønskede hendelser 2.

 

Viser for øvrig til skolens avviksbehandling som er elektronisk

2.10.2    RISIKOVURDERING MED HANDLINGSPLAN

RISIKOVURDERING MED HANDLINGSPLAN

SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE

Avdeling:

Prosjekt:

Prioritet nr.

Arbeidsoperasjon som er mulig kritisk punkt

Hva kan gå galt? / Risikovurdering

Hva skal gjøres for å sikre arbeidsoperasjonen

Ansvarlig for iverksetting

 

 

 

 

 

Frist:

 

 

 

 

 

Frist:

 

 

 

 

 

Frist:

 

 

 

 

 

Frist:;

 

 

 

 

 

Frist:

 

 

 

 

 

 

 

Tiltak som ikke er iverksatt:___________________________________________________________________________

 

Årsak:_________________________________________________________________________

 

SIGNATUR:__________________________________________________________________

 

Eventuelle feil og mangler noteres på rapport-skjema for uønskede hendelser med korrigerende tiltak. 

 

Viser for øvrig til skolens avviksbehandling som er elektronisk.

 

3       Sikkerhet

3.1        Lover og forskrifter

SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE

LOVER OG FORSKRIFTER SOM GJELDER FOR SKOLEN

FORSKRIFTENS/LOVENS NAVN

BEST. NR.

GJELDER FOR:

Flisa

Sønsterud

Våler

LOVER:

 

 

 

 

Arbeidsmiljøloven (AML) (L)

 

x

x

x

Brann- og eksplosjonsvernloven

 

x

x

x

Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr

 

x

x

x

Produktkontrolloven

 

x

x

x

Forurensingsloven

 

x

x

x

Sivilforsvarsloven

NB ! Skolen er ikke industrivernpliktig

 

x

x

x

Opplæringslova

 

x

x

x

Strålevernloven 

 

Genteknologiloven

 

x

 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

 

 x

 x

 x

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ledelsen og de ansatte i bedriften skal gjøre seg kjent med de forskrifter og lover som gjelder for virksomheten. Gjeldende forskrifter og lover skal være tilgjengelig i bedriften.

Lover på internett: www.lovdata.no

 

FORSKRIFTENS/LOVENS NAVN

BEST. NR.

GJELDER FOR VÅR VIRKSOMHET

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

 

x

x

x

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

 

x

x

x

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

 

x

x

x

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) 

 

x

x

x

Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske innretninger som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) 

 

x

x

x

Forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger)    

 

x

x

x

Maskiner

522

x

x

x

Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) (f)

544

x

x

x

Identitetskort (id-kort) på bygge og anleggsplasser

589

x

x

x

Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften)

599

x

x

x

Godkjenningsforskriften (GOF) (f)

Bestilles fra BE

x

x

x

Teknisk forskrift (TEK) (f)

Bestilles fra BE

x

x

x

Forskrift om elektrisk utstyr (f)

Bestilles fra DSB

 x

Forskrift om elektriske anlegg for elektrofolk (f)

Bestilles fra DSB

x

x

x

Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (f)

Bestilles fra DSB

x

x

x

Forskrift om sikkerhet ved arbeid og drift av høyspenningsanlegg (f)

Bestilles fra DSB

x

x

x

Forskrift om sikkerhet ved arbeid og drift av lavspenningsanlegg (f)

Bestilles fra DSB

x

x

x

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (f)

Bestilles fra DSB

x

x

x

 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

 Lovdata.no

 x

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ledelsen og de ansatte i bedriften skal gjøre seg kjent med de forskrifter og lover som gjelder for virksomheten.

Gjeldende forskrifter og lover skal være tilgjengelig i bedriften.

Forskrifter på internett: bruk www. lovdata.no www.arbeidstilsynet.no ,   www.be.no og www.dsb.no

 

 

 

 

 

 

 

3.2        TILRETTELEGGING AV ET SIKKERT ARBEIDSMILJØ OG ANSVARSFORHOLD FOR RISIKOVURDERING

Dersom det skal utføres arbeidsoperasjoner eller brukes utstyr som kan innebære særlig fare for liv og helse, skal det utferdiges egen arbeidsinstruks for utførelse. Denne skal inneholde de sikkerhetsforanstaltninger som skal ivaretas, og om særlig instruksjon og tilsyn som er påkrevd .

  • Virksomheten har plikt til å sørge for instruksjon av medarbeidere/elever i den utstrekning det er nødvendig for å unngå ulykkes- og helsefarer.
  • Medarbeidere/elver sin medvirkning til å bedre arbeidsmiljøet er sentral. En forutsetning er at de får nødvendig innsikt i risikoforholdene og hvorledes de kan være med på å forebygge ulykker og helseskader.
  • Som alminnelig regel bør nye arbeidstakere ikke settes til selvstendig risikofylt arbeid før de har arbeidet sammen med en erfaren arbeidstaker eller arbeidsleder i lengre tid 
  • Nødvendig verneutstyr til de arbeidsoperasjoner som skal gjennomføres skal være tilgjengelig. Det skal også gis nødvendig opplæring i bruken av verneutstyret.

ANSVARSFORHOLD:

  • Avdelingsleder for hver avdeling har ansvaret for, sammen med verneombud, å vurdere om de arbeids- og sikkerhetsbeskrivelser som er utarbeidet er tilstrekkelige for arbeidsområdene på avdelingen.
  • De forskjellige arbeidsområdene skal gjennomgås med en risikovurdering. 
    Dersom en ved risikovurdering finner ut at det er nødvendig å utarbeide arbeids- og sikkerhetsbeskrivelse for området, skal dette gjennomføres umiddelbart. Denne beskrivelsen skal gjøres kjent for de ansatte/elevene, og om nødvendig settes opp som oppslag.
  • Alle ansatte/elever må utføre arbeidsoppgaver etter de sikkerhetsinstrukser som er gitt, og alle skal delta aktivt i HMS-arbeidet.
3.3        Verneutstyr

SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE

UTLEVERT VERNEUTSTYR OG ARBEIDSKLÆR

AVDELING:

Arbeidstaker:

UTSTYR

MÅL / STØRRELSE

MOTTATT DATO/SIGN.

MOTTATT DATO/SIGN.

KOMMENTAR

Hjelm

 

 

 

 

Hørselvern

 

 

 

 

Vernesko

 

 

 

 

Vernestøvler

 

 

 

 

Øyevern

 

 

 

 

Åndedrettsvern

 

 

 

 

Gassmaske

 

 

 

 

Hodelykter

 

 

 

 

Leggbeskyttere

 

 

 

 

Knebeskyttelse

 

 

 

 

Hansker

 

 

 

 

Kjeledress

 

 

 

 

Kjeledress vinter

 

 

 

 

Jakke

 

 

 

 

Jakke vinter

 

 

 

 

Bukse

 

 

 

 

Bukse vinter

 

 

 

 

Regntøy

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3.3.1        ARBEIDS- OG SIKKERHETSBESKRIVELSE FOR BRUK AV ARBEIDSUTSTYR

Denne forskriften er fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven og gjelder alle virksomheter i fastlands-Norge, også enmannsvirksomheter.

Med arbeidsutstyr menes tekniske innretninger og lignende som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger , apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid. Dette omfatter bl.a. stillaser, stiger, masseforflyttingsmaskiner, truck, gravemaskin og annet mobilt arbeidsutstyr, samt bygnings-sager, spikerpistoler o.l.
For å sikre arbeidstakernes liv og helse skal arbeidsgiver ved valg av arbeidsutstyr ta hensyn til spesielle arbeidsforhold på den enkelte arbeidsplass, arbeidets særpreg og de farer som kan oppstå ved bruken. Arbeidsutstyr skal brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forhold som det er beregnet for.
Arbeidsgiveren skal vurdere farene og treffe nødvendige tiltak for å sikre at arbeidsutstyr som stilles til rådighet for arbeidstakerne egner seg for arbeidet og er tilpasset formålet. Arbeidsutstyret skal kunne brukes uten fare for skade på liv og helse for den som utfører arbeidet. Arbeidsutstyr skal ikke brukes til persontransport med mindre de er konstruert og bygget for det.
Arbeidsutstyr som er i bruk, skal underlegges regelmessig vedlikehold og kontroll slik at det er i forskriftsmessig stand. Arbeidsutstyr som krever sakkyndig kontroll utført av sakkyndig virksomhet må også oppfylle kravene. Sakkyndig virksomhet skal kontrollere at arbeidsutstyret er i samsvar med kravene, er fullt forsvarlig montert, oppstilt, vedlikeholdt og passet/brukt. Dokumentasjonen på dette skal følge arbeidsutstyret ved eierskifte. Rutiner for sakkyndig kontroll skal gå frem av virksomhetens internkontrollsystem.
Arbeidsutstyr skal plasseres og oppstilles fullt betryggende med hensyn til omgivelsene.
Arbeidsgiveren skal legge ergonomiske prinsipper til grunn når det gjelder arbeidsstillinger og tilpassing til arbeidsplassen ved bruk av arbeidsutstyret.
Dersom arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv og helse, skal arbeidsgiveren sørge for å utferdige skriftlig arbeidsinstruks og treffe nødvendige tiltak for å sikre bruken av arbeidsutstyret.

Dersom bruk av arbeidsutstyret krever sertifisering eller kompetansebevis skal arbeidsgiver se til at arbeidstaker oppfyller kravene.

 

Dersom arbeidsutstyret skal oppfylle særlige tekniske krav skal arbeidstaker få innføring og opplæring i gjeldende krav. Arbeidstaker har plikt til å følge disse kravene.

Arbeidsgiver skal påse at den som skal utføre selvstendig arbeid med følgende arbeidsutstyr, skal være fylt 18 år

       Kraner.

       Løfte- og stablevogner (herunder truck).

       Masseforflytningsmaskiner (herunder hjullaster, gravemaskin, dumper, o.l.).

       Spikerpistoler og boltepistoler.

       Væskestråleutstyr med arbeidstrykk over eller lik 250 bar.

 

Ved bruk av arbeidsutstyr til midlertidig arbeid i høyden (stillaser og stiger) må følgende pålegg følges:

  • Arbeid i høyden skal utføres på en sikker måte og under egnede ergonomiske forhold fra egnet overflate.
  • Farer, problemer og hvilken risiko som foreligger ved bruken av arbeidsutstyret skal kartlegges (risikovurdering).
  • Arbeidsutstyret skal være riktig dimensjonert. Tilstrekkelige sikringsinnretninger skal monteres.
  • Stiger og stillaser skal oppstilles slik at de er stødige under bruk, og skal sikres mot utglidning, velting sidelengs eller bakover.
  • Montering, demontering eller store endringer av stillaser skal skje ved tilsyn av kvalifisert person og av arbeidstakere som har fått nødvendig teoretisk og praktisk opplæring i arbeidet som skal utføres.
  • Arbeidsgiver skal sørge for kontroll av stillas før det tas i bruk, og videre kontroll med jevne mellomrom ved bruk over tid.

Planlegging og vurdering av arbeidsmiljøet og gjennomføring av nødvendige tiltak skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres verneombud, eventuelt med deres tillitsvalgte hvis verneombud ikke finnes. De områder eller steder der arbeidsutstyr brukes eller vedlikeholdes, skal være så godt opplyst at arbeidet kan utføres fullt forsvarlig. Varselsignaler skal være entydige, lette å oppfatte og forstå.

Vedkommende som skal bruke arbeidsutstyr, skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning.

 

Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt. Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med aktuelle arbeidsutstyr innenfor det området det er gitt opplæring i.

 

3.3.2        ARBEIDS- OG SIKKERHETSBESKRIVELSE FOR ARBEID AV BARN OG UNGDOM

Det gjelder særlige sikkerhetsforskrifter når det i virksomheter brukes arbeidstakere som ikke er fylt 18 år.

Det skal foretas en risikovurdering før personer under 18 år blir satt til å arbeide, og dette skal gjentas hver gang det skjer vesentlige endringer i arbeidsvilkårene. Særlig skal det tas utgangspunkt i:

  • Arbeidsstedets og arbeidsplassens utstyr og innretning.
  • Innretning, valg og bruk av arbeidsutstyr og maskiner, og måten de håndteres på.
  • Arbeidsorganiseringen.
  • Om det er fare for å bli utsatt for fysiske, kjemiske og biologiske faktorer.
  • Uheldige psykiske belastninger som arbeidet kan medføre.
  • Arbeidsoperasjoner som kan overbelaste muskel- og skjelettsystemet.
  • Barns og unges nivå med hensyn til opplæring og instruksjon.

 

Det er gitt oversikt over hva type arbeid barn på 13 år, 15 år og opptil 18 år kan utføre. Arbeid skal ikke gå ut over deres skolegang og undervisningssituasjon.

Forbud mot arbeid som kan medføre særlig fare for helseskade er gitt. Dette omfatter bl.a. følgende områder:

  • Arbeid som medfører eksponering for ioniserende stråling, biologiske faktorer, farlige typer kjemikalier, kreftfremkallende stoffer, bly-stoffer og asbestholdige materialer.
  • Framstilling og håndtering av fyrverkeri og objekter/maskiner som inneholder sprengstoff.
  • Arbeid i tanker og lignende.
  • Arbeid som innebærer fare for sammenbrudd av byggverk eller ras, kontakt med høyspent, og utsetting for helsefare på grunn av ekstrem kulde eller varme.
  • Arbeid med kraner og løfte- og stablevogner, masseforflytningsmaskiner, spikerpistoler og væskestråleutstyr med trykk over eller lik 250 bar.

Dersom arbeidet utføres som ledd i skolens regi, eller praktisk opplæring på lærekontrakt, er det satt regler for type arbeid som ungdom fra 15 til 18 år kan utføre. Videre er det gitt regler for type arbeid som er lovlig å utføre for ungdom mellom 16 og 18 år, samt hva praktisk opplæring og bruk av arbeidsutstyr ungdom over 17 år kan settes til. ( 16 år for masseforflytningsmaskiner med opplæring i skole)

Det er gitt særlige påbud når det gjelder å la barn og ungdom utføre arbeid utover ordinær arbeidstid og nattarbeid.

Arbeidsgiver skal sørge for at personer under 18 år får nødvendig opplæring og instruksjon i arbeidet.

 

3.3.3        ARBEIDS- OG SIKKERHETSBESKRIVELSE FOR TEKNISKE INNRETNINGER

Med tekniske innretninger menes maskiner, beholdere, transportanordninger, apparater og verktøy samt enhver annen forarbeidet gjenstand som nyttes til fremstilling av et produkt eller arbeidsresultat. Unntatt er gjenstander som ved vanlig bruk inngår i produkter eller tekniske innretninger, f.eks. råvarer, materialer, prefabrikerte elementer, reservedeler samt vanlig emballasje.
Teknisk innretning skal være utført slik at den kan transporteres, stilles opp, brukes og vedlikeholdes uten fare for skade på liv og helse, og uten at arbeidstakere utsettes for uheldige belastninger. Om nødvendig skal den tekniske innretningen være utstyrt med særskilt verneinnretning, slik at den kan brukes uten fare for skade på liv og helse.
Dersom det i teknisk innretning kan oppstå forhold som medfører fare for skade på liv og helse, skal den være effektivt sikret mot dette. Om nødvendig skal innretningen ha hensiktsmessig varslingsutstyr.
Dersom det er nødvendig for å oppfylle kravene til sikkerhet skal teknisk innretning ha nødstopp. Nødstoppinnretning skal være markert med rødt, og slik plassert at den er godt synlig og lett å nå. Bruk av nødstoppinnretning skal ikke medføre farlige forhold. Gjenstart etter stopp ved påvirkning av nødstopp- eller verneinnretning må bare kunne foretas med den vanlige startinnretning.
Elektrisk utstyr på teknisk innretning skal tilfredsstille bestemmelsene i Forskrifter for elektriske anlegg av 5. desember 1963 med senere endringer.

For pneumatiske og hydrauliske innretninger skal man særlig ta hensyn til:

 

a)        At trykket ikke blir større enn tillatt.

 

b)        At trykkfall ikke medfører fare.

    

c)        At utstrømmende gass eller væske under trykk ikke medfører fare.

 

d)        At utstyret er skjermet mot skadelig påvirkning.

     

Teknisk innretning skal ha nødvendige plattformer, gangbaner, trapper/leidere og rekkverk for å sikre farefri betjening og vedlikehold.
Som hovedregel skal arbeidet utføres når energitilførselen er koplet ut og innretningen er i ro.

 

Det skal spesielt legges vekt på at:

 

-           Deler som utilsiktet kan bevege seg, om nødvendig blokkeres.

 

-           Brann og eksplosjon ikke kan oppstå.

 

-           Anlegg under trykk er trykkavlastet og tømt.

 

-           Tanker og rør som har inneholdt farlige stoffer er omhyggelig

             avstengt og eventuelt rengjort.

 

 

-            Arbeidstakere benytter nødvendig personlig verneutstyr.

  

Montering, vedlikehold og reparasjon av teknisk innretning skal bare utføres av personer som har fått nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon for dette arbeidet.

Når det anses påkrevd for å oppnå at teknisk innretning blir konstruert og forsynt med verneutstyr i samsvar med de krav arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter setter, kan Arbeidstilsynet kreve:

1.         Typegodkjenning av teknisk innretning før bruk i Norge.

 

2.        Etterprøving av teknisk innretning for å få godtgjort

           at den svarer til typegodkjent modell.

 

3.        Godkjenning av teknisk innretning ved Arbeidstilsynet, ved sakkyndig

           institusjon eller sakkyndig person godkjent av Arbeidstilsynet.

 

4.        Dokumentasjon som godtgjør at teknisk innretning er godkjent

           av utenlandsk myndighet eller prøvingsinstitusjon.

 

5.        Egenkontroll av teknisk innretning som godtgjøres ved rapport

           om kontrolltiltak eller annen dokumentasjon.

 

3.3.4        ARBEIDS- OG SIKKERHETSBESKRIVELSE FOR BRUK AV MASSEFORFLYTNINGSMASKINER

Denne arbeids- og sikkerhetsbeskrivelsen gjelder alle typer masseforflytningsmaskiner som løfter eller transporterer masse, så som hjullaster, beltelaster, veghøvel, dozer, dumper, anleggstraktor med lasteutstyr og gravemaskin.

 

Alle masseforflytningsmaskiner skal være sertifisert og CE-merket.

 

Alle masseforflytningsmaskiner skal kontrolleres av fagkyndig person minst hver 12. måned.
Godkjenning, eventuelt grunner for å nekte godkjenning, skal føres inn i kontrollboka.
Maskinføreren eller den vedlikeholdsansvarlige bør være tilstede ved kontrollen.
Maskinføreren skal hver dag, før arbeidet settes i gang, kontrollere alle maskinens funksjoner.
Føreren av masseforflytningsmaskin skal ha førerkort etter førerkortforskriftenes bestemmelser, fastsatt av Samferdselsdepartementet. Maskinfører skal ha fagbrev eller yrkesbevis utstedet av Bransjeutvalget for anleggsmaskinopplæring, eller være inne i en opplæringsordning.

 

1.    Den som inngår avtale med arbeidsgiver om maskinføreropplæring skal være fylt 17 år.

2.        Arbeidsgiver i virksomhet som gir førerutdanning, skal påse at arbeidstakeren/lærlingen

          får opplæring i h.h. til Samordningsrådets læreplan for masseforflytningsmaskiner.

3.        Opplæring skal gis av sertifisert opplæringssted. Det skal gis 32 timers teoretisk undervisning

           og 40 timers praktisk undervisning. Etter endt kurs skal det utstedes kompetansebevis.

4.        Arbeidstakeren / lærlingen skal gis opplæring i bedriften etter endt sikkerhetskurs.

           Kjøring av maskin regnes som læretid inntil yrkesbevis er utstedt.

 

3.3.5        ARBEIDS- OG SIKKERHETSBESKRIVELSE FOR ARBEID MED GRAVING OG AVSTIVING AV GRØFTER

Arbeids- og sikkerhetsbeskrivelsen gjelder for graving av grøfter og sjakter m.v. i jordmasser og for plassering av gravemassene.
Forskriften ”Graving og avstiving av grøfter og sjakter” – best.nr. 151, legges til grunn.
Med grøfter og sjakter menes utgravde hull i jordmasser der utrasing kan gå fra en vegg til en annen. Grøft er langstrakt, mens i en sjakt vil en utrasing treffe veggene hele veien rundt.
Før graving av grøft eller sjakt dypere enn 2,0 m, (i h.h. til § 3 i forskriften) skal det utarbeides planer.

 

Planen skal:

1.        Vise lengdeprofil med beskrivelse av jordarter ned til 1,0 m

           under grøfte-/sjaktbunn når grøften ikke skal avstives.

 

2.        Vise typiske tverrprofiler. Når avstivning er planlagt,

           skal dette vises på tegningen.

 

3.        Vise plassering av gravemasser.

 

4.        Inneholde arbeidsinstruks som dekker alle

           arbeidsoperasjonene. Ved mindre arbeider og i krisesituasjoner

           kan planene forenkles til en skisse.

 

 

For grøfter som er grunnere enn 2,0 m, kan det brukes vertikale vegger uten avstivning, med mindre det foreligger særlige faremomenter. For alle andre uavstivede grøfter og sjakter skal grøfte-/sjaktsidene gis en forsvarlig helling. Hellingsvinkelen skal kontrolleres med skråmal og vaterpass eller annen likeverdig måte.
I frossen jord kan det graves med vertikale grøfte-/sjaktsider når gjenfylling skal foretas før det er fare for opptining. Er grøften-/sjakten dypere enn telen, skal veggene under telen avstives, når det er fare for utrasning som kan skade person.

 

Grøfter og sjakter med loddrette sider og som er dypere enn 2,0 m, skal avstives, eller en skal sørge for annen form for personsikring. Ved dybder større enn 3,0 m skal avstivningen dimensjoneres av faglig kvalifisert person og beregningene skal kunne dokumenteres på forespørsel.

Ved prefabrikerte avstivninger eller annet personvern til bruk i grøft, skal bruksveiledning klart vise til hvilke dybder og til hvilke jordarter konstruksjonen er beregnet. Kravet om dokumentasjon av beregninger på arbeidsplassen vil da bortfalle. Spunt regnes i denne sammenheng ikke som prefabrikert og skal dimensjoneres av faglig kvalifisert person ved dybder større enn 3,0 m.
Unødig opphold i grøften under riving av avstivning skal ikke forekomme.
Gravemasser skal plasseres slik at de ikke kan forårsake utrasning.

Massene skal ikke legges nærmere sjakt- eller grøftekant enn at det er 1,0 m fri avstand mellom massens fyllingsfot og kanten.
Ved graving av grøft på langs av en skråningsfot eller skråning som heller mer enn 1:10 inn mot grøfteside, skal planene for gravingen vurderes av en erfaren person med tilstrekkelige lokale geotekniske kunnskaper før graving igangsettes.
Likeledes skal det tas spesielle forholdsregler ved graving der grunnen i umiddelbar nærhet av grøften har ekstra belastning, f.eks. ved lagerplass, ved støttemur o.l.
Før det settes i gang graving under fundamenteringsnivået for bygningskonstruksjoner, skal gravingen vurderes av person med geotekniske fagkunnskaper.
I grøft dypere enn 1,0 m skal det alltid være en eller flere rømningsveier.
Arbeidstilsynet kan, når det finnes vernemessig forsvarlig, gi dispensasjon fra forskriftene. Likeså kan det fastsette skjerpede krav i enkelttilfeller når det finnes nødvendig for vern av liv og helse

 

3.3.6        ARBEIDS- OG SIKKERHETSBESKRIVELSE FOR STILLASER, STIGER OG ARBEID PÅ TAK M.M. (ARBEID I HØYDEN)

Forskriften omfatter stillaser, stiger og konstruksjoner på tak og fasader som skal brukes (eller ventelig vil bli brukt) i virksomhet som går inn under arbeidsmiljøloven. Den gjelder også for bedriftens utstyr, og utstyr fra andre som bedriftens personale benytter seg av. Målet er å sikre arbeidstakere mot fall og fallende gjenstander ved arbeid på fasader, tak og andre konstruksjoner.
På steder som ellers er vanskelig tilgjengelig, skal det sørges for stillas, arbeidsplattform eller stige som gjør det mulig å komme til og å uføre arbeid på stedet på en forsvarlig måte. Når det arbeides på tak eller andre konstruksjoner der det er fare for fall, skal arbeidsstedet sikres. Arbeid som krever bruk av stillas, stiger, takbruer, o.l., skal planlegges slik at oppsetting og senere arbeid på innretningen, kan foregå i samsvar med forskriftene.
Tekniske krav til oppførelse av stillas skal oppfylles. Stillaser, stiger og konstruksjoner på tak og fasader, med tilhørende bærende komponenter, som produseres for salg i større antall enn ti, skal være typegodkjent av Direktoratet for arbeidstilsynet. Produsent, selger, utleier eller utlåner skal sørge for at monteringsveiledning er tilgjengelig for stillasbyggeren eller montøren.

 

TEKNISKE KRAV:

Materialer for stiger og andre konstruksjoner skal være av tilfredstillende kvalitet og oppfylle kravene til NS-standard for de enkelte belastningsklasser for stillas (1-6). Stillas skal ha nødvendig styrke og stabilitet for høyeste tillatte belastning.

 

Stillas skal kunne tilpasses de forskjellige konstruksjoner der det er forutsatt brukt, slik at det ikke oppstår unødige åpninger i arbeidsgulvet eller rekkverket som kan medføre fare.

 

Når det utføres arbeid på gulv eller tak, skal åpninger være forsvarlig tildekket eller sikret med rekkverk. Det samme gjelder på avsatser, åpninger i vegg med lavere brystning enn 1,0 m, og etasjedekker uten stillas utenfor.

 

Viser også til forholdsregler når det gjelder bruk av arbeidsutstyr (HMS-side 3.3.1), som inneholder kort oversikt over de viktigste pålegg som må følges for å ivareta sikkerheten ved slikt arbeid.

 

3.3.7        ARBEIDS- OG SIKKERHETSBESKRIVELSE FOR BRUK AV BYGNINGSSAG

Vedkommende som tar i bruk bygningssag har plikt til å gjøre seg kjent med bruken av sagen. Brukeren skal også ha fått nødvendig opplæring i bruken av denne.

  

Sikkerhetsforanstaltninger:

  

-            Sagen skal alltid være tilkoblet et jordet strømnett.

  

-            Det skal være påmontert sikkerhetsutstyr,

             dvs. spaltekniv, skjerm, nødstopp eller lignende.

  

-            Det skal til enhver tid være ryddig rundt sagen.

  

-            Sagen skal være låst og vernet slik at

             barn og andre utenforstående ikke kan benytte den.

  

-            Det skal brukes øyevern og hørselvern når sagen er i bruk.

  

-            Det skal foretas jevnlig vedlikehold og sikkerhetssjekk.

             Ved vedlikehold skal strømmen være frakoblet.

 

3.3.8        ARBEIDS- OG SIKKERHETSBESKRIVELSE FOR BRUK AV MOTORKJEDESAG

Motorkjedesager skal være typegodkjent og tydelig og holdbart merket med navn på produsent/importør, typebetegnelse og skilt med påbud om bruk av hørselvern dersom støynivå er over 85 dbA. Med hver norsk motorkjedesag skal følge bruksanvisning på norsk. Bruker skal sette seg inn i og følge denne.

 Bruk og stell av motorkjedesag:

  • Arbeidstakere som skal bruke motorkjedesag, skal gjøres kjent med de farer bruken av motorkjedesag medfører, og hvordan disse kan forebygges. De må videre kunne utføre nødvendig stell og vedlikehold av sagas sikkerhetsmessige tilstand.
  • Arbeidstaker under 18 år må ikke settes til selvstendig arbeid med motorsag.
    Ved start av motor skal saga holdes fast og om mulig mot bakken eller annet stødig underlag. Om kjedet roterer når motoren går på tomgang, skal saga ikke brukes.
  • Påfylling av brensel eller justering av sagas brenselsystem må ikke gjøres i nærheten av åpen ild. Motoren skal være stoppet. Etter påfylling av brensel skal saga flyttes noen meter før den startes. Brensel og motorkjedesag skal ikke oppbevares i beboelsesrom eller kvilerom (kvilekoier).
  • Bruker av sag skal føre daglig tilsyn med denne. Sagas verneinnretning (kjedebrems, vernebøyle, vibrasjonsdemping, kjedebruddsvern og gassperre) skal kontrolleres og skiftes ut før fare for personskade oppstår. Videre skal kjede, sverd, kjededrivhjul, kjededrivhjulsaksel, gassregulatormekanisme og kjedesmøring kontrolleres og eventuelt repareres.
  • Det skal finnes egnet førstehjelpsutstyr på arbeidsstedet.

Dessuten skal følgende personlig verneutstyr brukes:

            -Hjelm

            -Øyevern (visir)

            -Hørselvern

            -Hansker egnet for skogsarbeid

            -Beinvern (sydd fast i egnet bukse)

            -Vernestøvler

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at nevnte verneutstyr forefinnes og benyttes, og arbeidstaker har plikt til å bruke verneutstyret.

Arbeidet skal risikovurderes. Det bør også vurderes om arbeidstaker må ha tilgang på kommunikasjonsutstyr (sikringsradio el. mobiltelefon) ved arbeid alene på lite sentrale steder.
Motorsagen må oppbevares forsvarlig, slik at ikke uvedkommende får tilgang til den.

 

3.3.9        ARBEIDS- OG SIKKERHETSBESKRIVELSE FOR BRUK AV BOLTEPISTOL

En boltpistol er definert som et skuddverktøy hvor en eksploderende drivpatron brukes for å skyte inn bolter, spiker eller lignende i et fast materiale.
Boltpistolen skal ha avtrekker for manuell betjening. Avtrekkeren skal være sikret mot utilsiktet avfyring og skal samtidig tåle påvirkning av slag uten at dette fører til utilsiktet avfyring. Boltpistol skal ha drivstempel som overfører kraften fra drivladningen til festeelementet. Stempelet skal ikke kunne forlate pistolen ved skyting.
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som skal arbeide med boltpistol får nødvendig instruksjon og opplæring, blir gjort kjent med innholdet i bruksanvisningen og sikkerhetsbestemmelse, samt eventuell ulykkesrisiko. Arbeidsgiver skal ikke utlevere eller la arbeidstakere som ikke er fylt 18 år bruke pistolen. Vedkommende som bruker boltpistol skal gjøre seg kjent med bruken av pistolen, samt ha gjennomgått korrekt opplæring i bruk av utstyret.
Boltpistol skal rengjøres og kontrolleres etter hver dags bruk. Grundig ettersyn skal foretas minst en gang om året og ellers når dette er nødvendig. Ettersyn skal utføres av person som har nødvendig kjennskap til konstruksjon, bruk og vedlikehold av boltpistolen.
Pistolen skal straks tas ut av bruk hvis det oppdages feil som har betydning for sikkerheten. Den skal ikke brukes igjen før feilen er rettet opp.
Oppbevaring av pistolen skal skje på en forsvarlig måte, slik at ikke uvedkommende har tilgang til denne. Ammunisjon skal oppbevares trygt og sikkert for å hindre uvedkommendes tilgang.

 

-      Bruk kun typegodkjent spiker.

-           Bruk kun ammunisjon som er foreskrevet for pistolen.

-           Nødvendige skilter skal henges opp for å informere andre om at

            bruk av boltpistol pågår.

-           Pistolen skal være montert som foreskrevet av produsent og

            sprutkapsel skal alltid være påmontert.

-           Ved rengjøring av pistolen skal dette utføres etter

            spesifikasjoner fra fabrikant, ca. hvert 100. skudd.

-           Bruk alltid godkjent verneutstyr, hørselvern, briller med mer.

-           Bruk alltid ammunisjon som er tilpasset det

            materialet som skal benyttes

 

3.3.10    ARBEIDS- OG SIKKERHETSBESKRIVELSE FOR ARBEID MED ASBEST

Med asbest menes fibrøse, krystallinske silikatmineralene krysotil (hvit asbest), krokidolitt (blå asbest), amositt (brun asbest), antofylitt, tremolitt og aktinolitt.

Personer under 18 år og personer med kroniske sykdommer i lunger, luftveier eller hjertet, skal ikke settes til arbeid der de vil kunne bli utsatt for asbeststøvpåvirkning.
Røyking er ikke tillatt på arbeidsplass der arbeidet medfører risiko for asbeststøvpåvirkning.
Emballasje for asbest eller asbestholdig materiale, skal være tydelig merket med følgende tekst:

 

INNEHOLDER ASBEST – INNÅNDING AV STØV FRA DETTE MATERIALET KAN FORÅRSAKE KREFT – BRUK EGNET VERNEUTSTYR

 

Asbest og asbestholdig materiale skal behandles slik at spredning av asbeststøv hindres, også under lagring og transport. Asbestavfall og emballasje som har inneholdt asbest eller asbestholdig materiale, skal straks fjernes og oppbevares i lukket låsbar beholder til det kan deponeres. Beholder skal merkes. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft.
Før rivings- og reparasjonsarbeid igangsettes, skal virksomheten undersøke om arbeidet kan medføre risiko for asbeststøvpåvirkning. Virksomhet som skal utføre arbeid med riving eller fjerning av asbest fra bygning eller teknisk installasjon, skal ha tillatelse av Arbeidstilsynet. Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstakere som har gjennomgått særskilt opplæring til rivings- eller reparasjonsarbeid som innebærer håndtering av asbest eller asbestholdige produkter. Under dette arbeidet skal vaskested med håndvask og dusj med varmt og kaldt vann være lett tilgjengelig. Tettsluttende verneklær med hette og godkjent åndedrettsvern skal brukes. Verneklær som er forurenset av asbest skal ikke vaskes sammen med andre klær. Arbeidsgiver skal sørge for vask av arbeidstøy. Det skal foretas regelmessige fibermålinger på arbeidssted der arbeidstakerne kan bli utsatt for asbeststøv og arbeidsgiveren er pliktig til å føre protokoll over fibermålingene.
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som vil kunne bli påvirket av asbeststøv i arbeidet, skal gjennomgå legeundersøkelse før tilsetting, samt at arbeidstakeren gjennomgår legeundersøkelser hvert 2-5 år, alt etter arbeidets karakter. Utgifter til lege- og 
røntgenundersøkelse som ikke refunderes i h.h.t. gjeldende trygdelovgivning, betales av arbeidsgiveren.

 

3.3.11    ARBEIDS- OG SIKKERHETSBESKRIVELSE VED BRUK AV KJEMIKALIER PÅ ARBEIDSPLASSEN

Forskriften gjelder der farlige kjemikalier forekommer på arbeidsplassen.

 

Forskriften gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere.

 

Forskriften omfatter mange stoffer, som for eksempel:

  • Kjemikalier som utgjør en risiko for arbeidstakernes helse.
  • Kjemikalier som er merket med faregrense.
  • Kreftfremkallende kjemikalier som:
    -maling som inneholder kromater eller steinkulltjære
    -treimpregneringsmidler som inneholder kreosot eller krom og arsen
    -formaldehydholdige produkter brukt til for eksempel desinfeksjon
    -bensin
    -trestøv fra harde treslag
    -noen fargestoffer (for eksempel blykromat i maling) m.m.
  • Bly og blyforbindelser.

 

Forekomsten av kjemikalier skal kartlegges og dokumenteres. Enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet skal vurderes.

 

Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å sikre at helse- og sikkerhetsrisiko er redusert til et fullt forsvarlig nivå.

 

Arbeidstaker og verneombud skal få løpende informasjon og opplæring om:

  • Hvilke farlige stoffer det er snakk om, risikoen de medfører, grenseverdier o.l.
  • Hvilke risikovurdering som er gjort.
  • Riktig bruk av arbeidsutstyr.
  • Nødvendige vernetiltak.
  • Håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå.

 

Kjemikalier skal håndteres og oppbevares på en fullt forsvarlig måte, slik at helseskader, brann, eksplosjon og andre ulykker unngås.

 

Arbeidsgiver skal vurdere om det kan oppstå ulykker, skader eller nødsituasjoner på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Dersom slike hendelser kan oppstå, skal det utarbeides en beredskapsplan. Denne skal gjøres kjent for arbeidstakerne.

 

Virksomheten må ha nødvendig førstehjelpsutstyr tilgjengelig.

 

3.3.12    ARBEIDS- OG SIKKERHETSBESKRIVELSE FOR SVEISING, TERMISK SKJÆRING, TERMISK SPRØYTING, KULLBUEMEISLING, LODDING OG SLIPING (VARMT ARBEID)

Planlegging og utførelse:

  • Utførelse av varme arbeider skal planlegges for å sikre innkjøp av utstyr, vurdering av risiko og hva som kan føre til helseskade hos arbeidstaker.
  • Oppgaven skal planlegges nøye og det skal sikres tilstrekkelig ventilasjon.
  • Utførelse av varme arbeider skal utføres av faglig kvalifisert personell.
  • Brennbart materiell skal fjernes / skjermes / sikres.
  • Beholdere med kjemisk innhold skal sikres som beskrevet i produkt-datablad.

 

Utstyr og merking:

  • Sveise-, skjære- og verneutstyr skal være i forskriftsmessig stand.
  • Gassflasker fjernes fra varme omgivelser.
  • Flammesikret arbeidstøy, sveisebriller, hansker og eventuelt åndedrettsvern skal forefinnes.
  • Advarselskilt skal plasseres lett synlig.

 

Informasjon, kontroll og målinger:

  • Ved behov skal det foretas målinger av arbeidsatmosfæren og nødvendige tiltak skal iverksettes.
  • Arbeidstakere skal gis tilstrekkelig informasjon om:

-         Eventuell helsefare og ulykkesrisiko.

-         Nødvendige vernetiltak.

-         Resultater av målinger av arbeidsatmosfæren.

-         Hvilke særlige tiltak som til enhver tid er iverksatt.

  • Etter sveising må det kontrolleres at det ikke har oppstått ulmebrann i omgivelsene. Dette skal kontrolleres også minimum en time senere.

 

3.3.13    ARBEIDS- OG SIKKERHETSBESKRIVELSE FOR BRUK AV HØYTRYKKSPYLER

Forskriften omfatter virksomhet som bruker stasjonære eller transportable anlegg for høytrykkspyler, med maksimalt arbeidstrykk over eller lik 25 bar (2,5 MPa). Forskriften gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere.

 

Arbeidsgiver skal bare sette arbeidstakere til selvstendig bruk av anlegg for høytrykkspyler når de er gitt den nødvendige opplæring og øvelse, og kjenner faren ved bruk av anlegget. Arbeidstaker under 18 år skal ikke settes til selvstendig bruk av anlegget.

 

Arbeidsgiver skal utpeke person med god kunnskap om og erfaring med slike anlegg til å føre tilsyn med drift og vedlikehold av anlegget.

 

Arbeidsgiver skal utarbeide instruks for arbeidsoperasjoner som medfører særlig fare for liv og helse. Arbeidsgiver skal gjøre arbeidstaker kjent med instruksen og forsikre seg om at arbeidstaker har forstått den.

 

Arbeidsgiver skal påby arbeidstaker å bruke hensiktsmessig personlig verneutstyr til vern av øyne, hender og kropp. Likeledes skal det påbys sklisikkert fottøy.

 

Tetting av lekkasjer i rør- og slangekoplinger skal bare utføres på trykkavlastet anlegg. Reparasjon og utskifting av koplinger skal bare utføres med spesialutstyr og av kompetent personell.

 

Før utstyret tas i bruk skal slanger og koplinger kontrolleres. Oppdages feil ved en sikkerhetsventil skal anlegget ikke tas i bruk før ventil eller de aktuelle delene er skiftet ut eller reparert.

 

Arbeidsgiver skal instruere om at avtrekkeren eller utløserventilen aldri skal bindes opp eller blokkeres på annen måte. Stråleinnretningen skal aldri slippes eller plasseres slik at den kan falle ned. Når stråleinnretningen ikke brukes skal avtrekker eller utløserventil være sikret.

 

Arbeidsgiver skal sørge for at området hvor arbeid med høytrykkspyler pågår, merkes og avgrenses med forsvarlig sikring av fareområdet.

 

Ved arbeidstidens slutt skal anlegget plasseres og oppbevares slik at det er utilgjengelig for uvedkommende.

 

Anlegget skal ha regelmessig ettersyn i samsvar med bruksanvisningen. Sikkerhetsventiler skal prøves regelmessig. Alle opplysninger om ettersyn, prøving og kontroll skal journalføres og underskrives av den som har utført arbeidet.

3.4        Kontroll av diverse utstyr

SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE

KONTROLL AV DIVERSE UTSTYR

AVDELING:

NR.

FABRIKAT/

TYPE

INNKJØPT DATO/ÅR

KONTR. DATO/ÅR

KONTR. DATO/ÅR

KONTR. DATO/ÅR

KOMMENTARER

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3.5        VERN OM DET YTRE MILJØ
  • Det er et mål å verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensing, samt redusere mengden av avfall. Lov om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensingsloven) behandler dette.
  • Avfall skal tas hånd om slik at det blir minst mulig til skade og ulempe. Det skal gjenvinnes der dette ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold er berettiget. Kostnadene ved å hindre eller begrense forurensing og avfallsproblemer skal dekkes av den ansvarlige for forurensingen eller avfallet.
  • Vi bruker system for avfallshåndtering og gjenvinner/foretar ombruk av det avfall som kan gjenvinnes. Vårt avfall skal ikke volde skade eller ulempe. Risiko- og produksjonsavfall blir brakt til lovlig avfallsanlegg.
  • Vår virksomhet bruker avfallsplan for å sikre at avfall blir tatt hånd om på en forsvarlig måte.
  • Vi har opprettet system for lagring av farlige stoff og har laget en oversikt som brukes i de tilfeller hvor vi finner det påkrevd å kartlegge disse.
  • Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensing, skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen.
  • Ved akutt forurensing eller fare for akutt forurensing, skal nærmeste politimyndighet varsles.

 

3.5.1        Avfallsplan

SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLEAVFALLSPLAN

Avdeling:

 

Prosjekt:

 

Sign.:

 

Dato:

 

AVFALLSKOMPONENT

LEVERINGSSTED

OK

KOMMENTARER

Asbest

Godkjent deponi

 

 

Blyinnfattet glass / bygningsbeslag av bly

Skraphandler

 

 

Elektrobokser med blyakkumulator, Ni-Cd batteri, kvikksølvholdige vippebrytere og termostater

Spesialavfallsmottak

 

 

Fugemasser, PCB-holdige

Spesialavfallsmottak

 

 

Kjølemaskiner, kuldemøbler

Spesialavfallsmottak

 

 

Maling, uherdet

Spesialavfallsmottak

 

 

Ruter, forseglede produsert før 1984

Spesialavfallsmottak

 

 

Termometre, kvikksølv

Spesialavfallsmottak

 

 

Trevirke, saltimpregnert

Spesialavfallsmottak

 

 

Trevirke, kreosotimpregnert

Spesialavfallsmottak

 

 

PCB-holdige kondensatorer

Spesialavfallsmottak

 

 

Ren betong

Til gjenvinning

 

 

Armeringsjern

Til gjenvinning

 

 

Forurenset tegl og betong

Godkjent deponi

 

 

                 

 

3.5.2        BEHANDLING OG BRUK AV HELSEFARLIGE STOFF – STOFFKARTOTEK

 Ved innkjøp av helsefarlige stoffer skal avdelingsleder påse at:

 

 

-           Emballasje er merket i henhold til forskriftene.

 

-           Datablad medfølger for de stoff som det ikke finnes datablad for.

 

-           Lagring skjer i h.h.t. forskrifter og eventuelle anbefalinger fra

            produsent.

 

-           Stoff skal aldri stå åpne i spann og fat.

 

-           Stoff skal oppbevares i original emballasje som er merket.

 

 Avdelingsleder skal sørge for at:

  

-           Brukerne av helsefarlige stoff er kjent med de verne- og sikkerhetsregler

            som fremgår av merking på emballasje og i datablad.

 

-           Nødvendig verneutstyr er tilstede før arbeidet settes i gang.

    

-           At ajourført oversikt over helsefarlige stoffer finnes i virksomheten.2

Avdelingsleder er ansvarlig for stoffkartotek på sin avdeling.

 

3.5.3        FARLIGE STOFF

FARLIGE STOFF

 Følgende oversikt viser hvilke helsefarlige stoffer som finnes i vår virksomhet.

 

SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE

OPPBEVARING AV FARLIGE STOFF

AVDELING:

STOFFETS NAVN

GASS

VÆSKE

OLJE

ANNET

ETSENDE STOFF

RETUR SPILLOLJE

LAGRES

DATO / SIGNATUR

KOMMENTARER

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3.6        BRANNSIKKERHET

Brannsikringstiltak ved Solør videregående skole er beskrevet i eget brannvernsystem. Brannvernsystemet er utarbeidet og vedlikeholdes av Hedmark Fylkeskommunes Eiendomsavdeling.

 

Denne beskrivelsen av brannsikkerhet inneholder de viktigste sikkerhetstiltak for å unngå at brann oppstår og utvikler seg.

 

     Ved branntilløp skal andre ansatte straks varsles.
Deretter varsles brannvesenet     (110)
eventuelt politi                             (112)
og ambulanse                              (113)

 

-            All elektrisk apparatur skal slås av ved arbeidstidens slutt.

-            Varmeovner må ikke tildekkes.

-            Defekt elektrisk apparatur eller ledninger skal ikke benyttes.

 

Avdelingsleder skal:

 

-            Påse at alt elektrisk håndverktøy og ledninger er i forskriftsmessig stand.

             Ved eventuelle skader skal verktøyet besørges reparert umiddelbart.

-            Avgjøre om det er behov for brannslukningsutstyr på anleggsstedet.

             I så fall skal apparater henges opp og merkes.

             Alle ansatte skal orienteres om plassering og bruk.

 -           Sørge for at det er oppslag med telefonnummer til brannvesen,

             politi, legevakt og arbeidstilsyn.

 

-            Ved eventuelle branntilløp varsle i rekkefølge:
             Øvrige ansatte, eventuelle beboere og brannvesenet.

            Se egen branninstruks for skolen

Det skal avholdes 2 brannøvelser pr. skoleår.

 

4       Kartlegging

4.1        KARTLEGGING AV HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHET 
  • Hensikten med kartleggingen er å fremskaffe status i virksomheten hva gjelder helse-, miljø- og sikkerhet.
  • I kartleggingsprosessen lages det en analyse over feil og mangler som må ordnes. Vårt kartleggingsskjema  brukes som rettesnor for hva som er gjort og hva som bør gjøres i virksomheten. På grunnlag av kartleggingen er det utarbeidet en handlingsplan 
  • Daglig leder/rektor er ansvarlig for at kartleggingen blir utført. Dette skal skje i samarbeid med avdelingsledere, tillitsvalgte, verneombud og verne- og helsepersonale.
  • Kartleggingen skal utføres i løpet av siste kvartal hvert år. Handlingsplanen skal være utarbeidet innen årsskiftet.
  • Kartleggingen skjer ved at handlingsplanen for foregående periode gjennomgås. Status for de enkelte aktiviteter gjøres opp. Vi går konkret gjennom virksomheten og eventuelle problemområder noteres i kartleggingsskjemaet. På dette grunnlaget lager vi handlingsplanen. I handlingsplanen noteres ansvar og gitte frister for forbedringen.
  • Handlingsplanen skal fordeles til alle i virksomheten. Den skal deretter arkiveres som del av HMS-systemet. Verne- og helsepersonale skal ha kopi av handlingsplanen.

 

4.1.1        Kartleggingskjema

KARTLEGGINGSSKJEMA

Solør Videregående Skole, avdeling:

OMRÅDE

OK

KOMMENTARER

TIL HANDL. PLAN

Helse:

 

 

 

Sykefravær

 

 

 

Overtidsforbruk

 

 

 

Arbeidsbelastninger (stress, belastningslidelser, o.l.)

 

 

 

Merking av helsefarlige stoffer

 

 

 

Rusmiddelbruk

 

 

 

Mobbing

 

 

 

Gjennomgang ulykkesrapporter

 

 

 

Gjennomgang rapporter om uønskede hendelser

 

 

 

Gjennomgang vernerunder

 

 

 

Annet

 

 

 

 

 

 

 

Miljø:

 

 

 

Orden, ryddighet og rengjøring

 

 

 

 

 

KARTLEGGINGSSKJEMA

OMRÅDE

OK

KOMMENTARER

TIL HANDL. PLAN

Inneklima (lys, varme, kulde, støy og støv)

 

 

 

Spise- og sanitærforhold

 

 

 

Behandling av evt. spesialavfall

 

 

 

Behandling av annet avfall

 

 

 

Vedlikehold

 

 

 

Samarbeidsforhold

 

 

 

Ansettelsesforhold

 

 

 

Annet

 

 

 

 

 

 

 

Sikkerhet:

 

 

 

Merking av fareområder.

 

 

 

Tilstanden til el. håndverktøy, maskiner og utstyr

 

 

 

Orden og rydding

 

 

 

Belastende eller farlige arbeidsforhold

 

 

 

Fare for fallskader, fallende gjenstander, kuttskader, øye- eller hørselskader

 

 

 

Førstehjelpsutstyr

 

 

 

 

 

KARTLEGGINGSSKJEMA

OMRÅDE

OK

KOMMENTARER

TIL HANDL. PLAN

Verneutstyr

 

 

 

Brannvernutstyr, røykvarslere

 

 

 

Instrukser for opptreden ved brann

 

 

 

Rømningsveier, merking

 

 

 

Lagring av brannfarlige varer

 

 

 

Utførelse av varmt arbeid

 

 

 

Annet

 

 

 

 

 

 

 

Generelt om HMS-arbeidet:

 

 

 

Opplæring

 

 

 

Informasjon/kommunikasjon mellom arbeidstakere og arbeidsledelse

 

 

 

Serviceinnstilling overfor kunder og medarbeidere

 

 

 

Innsats og deltakelse for å forbedre arbeidsmiljøet og effektiviteten

 

 

 

Kvalitetsforbedringer

 

 

 

Behandling av ideer og forslag til forbedringer

 

 

 

 

 

KARTLEGGINGSSKJEMA

OMRÅDE

OK

KOMMENTARER

TIL HANDL. PLAN

HMS-systemet vårt dekker de behov vi har i virksomheten

 

 

 

Prosedyrene som finnes i vårt system er tilpasset vårt behov

 

 

 

Annet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4.1.2        HANDLINGSPLAN

HANDLINGSPLAN

Solør Videregående Skole, avdeling::

HVA SKAL UTFØRES ?

ANSVARLIG FOR UTFØRELSE

TIDSFRIST FOR UTFØRELSE

UTFØRT AV/DATO

SIGNATUR

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

     Kartleggingen for vår virksomhet ble foretatt tidligere  i vårt HMS-system. Ledere, arbeidstakere og deres representanter må planlegge og prioritere tiltak. Vi ønsker å vise hvordan vi vil fremme helse, miljø og sikkerhet og har laget en handlingsplan for dette.

 

4.1.3        Kartlegging, risiko og handlingsplan
4.2    Kartleggingsskjema                                                                                                                                             

Første steget er å kartlegge alle farer man står overfor innen enheten eller som resultat av enhetens aktiviteter.

 

Område

 

Forhold som kan medføre risiko

Egne kommentarer

4.3      Gruppe
4.4      I 4.5      II 4.6      III

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5       Personalforhold

5.1        OPPLÆRING AV NYTILSATTE
  • Alle nytilsatte og ansatte skal få den nødvendige opplæring og innføring i de arbeidsoppgaver som vedkommende vil få. Rektor er ansvarlig for at opplæringen blir gjennonført
  • Det skal gis informasjon og opplæring i bedriftens HMS-system. Nødvendige rutiner og prosedyrer blir grundig gjennomgått.
  • Arbeidstaker skal få tildelt nødvendig arbeids- og verneutstyr. Det skal gis opplæring i bruken av utstyret. Det skal informeres om påbud angående bruk av verneutstyr  .
  • Forholdene skal legges til rette for at arbeidstakerne gis rimelig mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid. Det tas hensyn til den enkelte arbeidstakers ønsker og det ansvar vedkommende mestrer å ha, angående de arbeidsoperasjoner som skal utføres. Arbeidstakeren får på denne måten mulighet for å utvikle seg personlig og faglig.
  • For å sikre at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt på alle plan i virksomheten, skal arbeidsgiveren organisere og tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkelte arbeidstakers alder, kyndighet, arbeidsevne og øvrige forutsetninger, samt sørge for at lovens bestemmelser om organisert vernetjeneste blir gjennomført. Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at de får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig.
  • Hver ansatt har et ansvar for å oppdatere seg når det skjer endringer innen sitt arbeidsområde. Virksomheten skaffer til veie nødvendig grunnlagsmateriale, eventuelt lar de ansatte delta på kurs, slik at de har mulighet for oppdatering.
  •  
5.2        REGISTRERING AV SKADER OG SYKDOMMER

Arbeidsgiveren skal sørge for at alle personskader som oppstår under utførelsen av arbeid registreres. Det samme gjelder sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen.

  • Registeret må ikke inneholde medisinske opplysninger av personlig karakter, uten samtykke fra den det gjelder. Registeret skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, arbeidsmiljøutvalg og verne- og helsepersonale.
  • Arbeidsgiveren plikter å føre statistikk over sykefravær og over fravær ved barns sykdom.
  • Vi registrerer skader og ulykker og har utarbeidet en skade- og ulykkesstatistikk. Skader og ulykker registreres fortløpende hos oss.
  • I tillegg registreres generelt fravær. Vi skiller mellom sykefravær/skader og annet fravær. Annet fravær kan være barns sykdom, evt. permisjoner. Vi har utarbeidet en fraværsstatistikk.

 

5.2.1        SKADE- OG ULYKKESSTATISTIKK

SKADE- OG ULYKKESSTATISTIKK

SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE, AVDELING:

For periode:

Skade nr./år

Alder

Ant. fraværs-dager

Skadetidspunkt

Skadeårsak

Skadeutfall

 

 

 

DATO

Kl.

Fall

Fall-ende gjen-stand

Feil på maskiner / utstyr

FEIL bruk av maskiner/ utstyr

Mang-lende opp-

læring

Andre årsaker

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

-           H-verdi = Antall skader pr. million arbeidede timer =

            Antall skader x 1.000.000

           arbeidede timer i perioden

 

     -      F-verdi = Fravær pr. million arbeidede timer  = 

            Fraværsdager x 1.000.000

            Totalt arbeidstimer i bedriften

 

-            I rubrikken skadeutfall angis hvilken skade som oppstod.

-            Dersom en skade eller ulykke medfører uførhet/attføring,

            registreres dette under rubrikken ”Skadeutfall”.

            Dette vil normalt skje tidligst etter 1 års sykemelding.

 

5.2.2        INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

Hedmark fylkeskommune en IA-virksomhet. Dette gjelder også for Solør videregående skole

 Solør videregående skole henviser til gjeldende avtale om et mer inkluderende arbeidsliv og skal følge gjeldende regler og retningslinjer for denne avtalen.

5.2.3        Bruk av egenmelding

 

6       Revisjon og ajourhold av systemet

6.1        RUTINE FOR INTERNREVISJON

FORMÅL:

Rutinen skal sikre at internkontrollsystemet / HMS-systemet fungerer og blir oppdatert og justert i forhold til evt. endringer i virksomheten.

       Daglig leder / rektor er ansvarlig for å utføre jevnlig gjennomgang, eller å peke ut personer som skal gjennomføre denne rutinen en gang i året.

      

KONTROLLOMRÅDER:

 

  • Kontroller at systemet dekker kravene i gjeldende forskrifter.
  • Alle rutiner og prosedyrer er godt nok beskrevet.
  • Evt. mangler som må rettes opp, settes opp på handlingsplan med ansvar for gjennomføring og tidsfrist.
  • Oversikt over hvilke tiltak som er gjennomført arkiveres i HMS-systemet etterpå.

     

Grundig gjennomgang av internkontrollen / HMS-systemet skal gjennomføres en gang i året.

 

6.1.1        Handlingsplan internrevisjon

HANDLINGSPLAN INTERNREVISJON

Solør Videregående Skole, avdeling:

HVA SOM SKAL RETTES / JUSTERES

ANSVARLIG FOR UTFØRELSE

TIDSFRIST FOR UTFØRELSE

UTFØRT AV/DATO

SIGNATUR

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Neste revisjon skal gjennomføres:

Ansvarlig for neste gjennomgang:

 

 

 

 

 

 

 

6.1.2        Årsplan 

SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLES ÅRSPLAN FOR SYSTEMATISK HMS-ARBEID I 2018                                                                                                                                            

 

                                            

                                                                                                                                           

Handling/ gjøremål

Jan

Feb

Mars

April

Mai

Juni

Juli

Aug

Sept

Okt

Nov

Des

Ansvarlig for utførelse

Rap.

Verneleder

Innen

13 nov

Sign.

AMU-møter/ skolemiljutvalg

 

 

 

x

 

x

 

 

 

x

 

x

 

Verneleder

 

 

Vernerunder:

 

x

 

 

 

 

x

 

 

 

 

 

 

Verneleder

 

 

Risikovurdering av det fysiske og psykososiale

arb.miljøforhold:

Fortløpende risikovurdering

De nye forskriftene er: Risikovurderingene skal gjøres i samsvar med kravene i de nye forskriftene,

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) 

Avd.leder

Naturbruk

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Risikovurdering av det fysiske og psykososiale

arb.miljøforhold:

Fortløpende risikovurdering

De nye forskriftene er: Risikovurderingene skal gjøres i samsvar med kravene i de nye forskriftene,

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) 

Avd.leder

Elektro

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

 

 

 

 

 

 

 

Risikovurdering av det fysiske og psykososiale

arb.miljøforhold:

Fortløpende risikovurdering

De nye forskriftene er: Risikovurderingene skal gjøres i samsvar med kravene i de nye forskriftene,

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) 

Avd.leder

Studiespes

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Risikovurdering av det fysiske og psykososiale

arb.miljøforhold:

Fortløpende risikovurdering

De nye forskriftene er: Risikovurderingene skal gjøres i samsvar med kravene i de nye forskriftene,

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) 

Avd.leder

Design og håndverk

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Risikovurdering av det fysiske og psykososiale

arb.miljøforhold:

Fortløpende risikovurdering

De nye forskriftene er: Risikovurderingene skal gjøres i samsvar med kravene i de nye forskriftene,

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) 

Avd.leder

Helse- og oppvekst-fag

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Risikovurdering av det fysiske og psykososiale

arb.miljøforhold:

Fortløpende risikovurdering

De nye forskriftene er: Risikovurderingene skal gjøres i samsvar med kravene i de nye forskriftene,

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) 

Avd.leder

Service og samferdsel og Teknikk og industriell produksjon

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Risikovurdering av det fysiske og psykososiale

arb.miljøforhold:

Fortløpende risikovurdering

De nye forskriftene er: Risikovurderingene skal gjøres i samsvar med kravene i de nye forskriftene,

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) 

Avd.leder

Bygg- og anleggs-teknikk

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Risikovurdering av det fysiske og psykososiale

arb.miljøforhold:

Fortløpende risikovurdering

De nye forskriftene er: Risikovurderingene skal gjøres i samsvar med kravene i de nye forskriftene,

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) 

Ass. rektor

Data avd.  og vakt-

mestere

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Risikovurdering av det fysiske og psykososiale

arb.miljøforhold:

Fortløpende risikovurdering

De nye forskriftene er: Risikovurderingene skal gjøres i samsvar med kravene i de nye forskriftene,

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) 

Avd.leder

Merkantil og bibliotek

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Risikovurdering av det fysiske og psykososiale

arb.miljøforhold:

Fortløpende risikovurdering

De nye forskriftene er: Risikovurderingene skal gjøres i samsvar med kravene i de nye forskriftene,

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) 

Avd.leder

Internat, kantine

Sønsterud   Flisa,Våler og renhold Sønsterud, Flisa, Våler

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Risikovurdering av det fysiske og psykososiale

arb.miljøforhold:

Fortløpende risikovurdering

De nye forskriftene er: Risikovurderingene skal gjøres i samsvar med kravene i de nye forskriftene,

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) 

 

Rektor med ansvar for

ledere, direkte underlagt rektor

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Risikovurdering av det fysiske og psykososiale

arb.miljøforhold:

Fortløpende risikovurdering

De nye forskriftene er: Risikovurderingene skal gjøres i samsvar med kravene i de nye forskriftene,

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) 

Avd.leder

Klokker-

gården

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Oppdatering av evt. nye forskrifter m.v.

x

 

 

 

x

 

 

 

x

 

 

 

Verneleder

 

 

Gjennomgang av eget IK-system

m.v.

 

 

 

 

 

 

 

 

x

 

 

 

Verneleder

 

 

Opplæring av skolens elevverneombud

 

 

 

 

 

 

 

 

 

x

 

 

 

Verneleder

 

 

Dokumentert sikkerhets-opplæring og sertifisert sikkerhets-opplæring

 

Opplæring i forhold til dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr og arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring.

Henviser til:

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

NB! Hver avdeling skal dokumentere at slik opplæring har funnet sted ( gjelder for elever og ansatte)

Avd.leder

Naturbruk

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Dokumentert sikkerhets-opplæring og sertifisert sikkerhets-opplæring

 

Opplæring i forhold til dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr og arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring.

Henviser til:

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

NB! Hver avdeling skal dokumentere at slik opplæring har funnet sted ( gjelder for elever og ansatte)

Avd.leder

Elektro

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dokumentert sikkerhets-opplæring og sertifisert sikkerhets-opplæring

 

Opplæring i forhold til dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr og arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring.

Henviser til:

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

NB! Hver avdeling skal dokumentere at slik opplæring har funnet sted ( gjelder for elever og ansatte)

Avd.leder

Studiespes

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Dokumentert sikkerhets-opplæring og sertifisert sikkerhets-opplæring

 

Opplæring i forhold til dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr og arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring.

Henviser til:

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

NB! Hver avdeling skal dokumentere at slik opplæring har funnet sted ( gjelder for elever og ansatte)

Avd.leder

Design og håndverk

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Dokumentert sikkerhets-opplæring og sertifisert sikkerhets-opplæring

 

Opplæring i forhold til dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr og arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring.

Henviser til:

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

NB! Hver avdeling skal dokumentere at slik opplæring har funnet sted ( gjelder for elever og ansatte)

Avd.leder

Helse- og oppvekst

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Dokumentert sikkerhets-opplæring og sertifisert sikkerhets-opplæring

Opplæring i forhold til dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr og arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring.

Henviser til:

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

NB! Hver avdeling skal dokumentere at slik opplæring har funnet sted ( gjelder for elever og ansatte)

Avd.leder

Service og samferdsel og Teknikk og industriell produksjon

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Dokumentert sikkerhets-opplæring og sertifisert sikkerhets-opplæring

 

Opplæring i forhold til dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr og arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring.

Henviser til:

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

NB! Hver avdeling skal dokumentere at slik opplæring har funnet sted ( gjelder for elever og ansatte)

Avd.leder

Bygg- og anleggs-teknikk

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Dokumentert sikkerhets-opplæring og sertifisert sikkerhets-opplæring

Opplæring i forhold til dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr og arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring.

Henviser til:

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

NB! Hver avdeling skal dokumentere at slik opplæring har funnet sted ( gjelder for elever og ansatte)

Ass rektor.

Data avd..  og vakt-

mestere

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Dokumentert sikkerhets-opplæring og sertifisert sikkerhets-opplæring

 

Opplæring i forhold til dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr og arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring.

Henviser til:

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

NB! Hver avdeling skal dokumentere at slik opplæring har funnet sted ( gjelder for elever og ansatte)

Avd.leder

Merkantil og bibliotek

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Dokumentert sikkerhets-opplæring og sertifisert sikkerhets-opplæring

 

Opplæring i forhold til dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr og arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring.

Henviser til:

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

NB! Hver avdeling skal dokumentere at slik opplæring har funnet sted ( gjelder for elever og ansatte)

Avd.leder

Internat, kantine

Sønsterud,Flisa og Våler og renhold Sønsterud, Flisa og Våler

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Dokumentert sikkerhets-opplæring og sertifisert sikkerhets-opplæring

 

Opplæring i forhold til dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr og arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring.

Henviser til:

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 

NB! Hver avdeling skal dokumentere at slik opplæring har funnet sted ( gjelder for elever og ansatte)

Rektor med ansvar for

ledere,

direkte underlagt rektor

Rap.

Verneleder

Innen

16 nov

 

Valg av verneombud

x

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ass. rektor

Rap. Verneleder

 

Skrive årsrapport til HAMU

 

x

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Verneleder

 

 

 

1 mars

 

 

 

 

 

Utarbeide rapport for gruppe III-tiltak

 

x

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Verneleder

AMU

1 mars

 

Årlig kontroll av masseforflytningsmaskiner

 

 

Kontrollen foregår fortløpende hele året

Verksted-planlegger

Rap. verneleder

16. nov

 

Årlig kontroll  av løfteutstyr og traverskran (anlegg)

 

 

 

 

 

 

x

 

 

 

 

 

 

 

Verksted-planlegger

Rap. verneleder

16. nov

 

Årlig kontroll av trucker

 

 

Kontrollen foregår fortløpende hele året

Avdelingsleder service og samferdsel

Rap. verneleder

16. nov

 

Årlig kontroll av momentnøkler og avgassmåler

 

 

 

 

 

 

x

 

 

 

 

 

 

 

Verksted-planlegger

Rap. verneleder

16. nov

 

Årlig kontroll av billøftere og løfteutstyr

 

 

Kontrollen foregår fortløpende hele året

Avdelingsleder TIP

Rap. verneleder

16. nov

 

Årlig kontroll av løfteutstyr og kran

 

 

Kontrollen foregår fortløpende hele året

Avdelings-

leder Sønsterud

Rap. verneleder

16. nov

 

 

 

 

 

 

Årlig kontroll av foldevegger og utstyr i idrettshall. Våler

 

x

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vaktmester

Rap. verneleder

16. nov

 

 

 

 

 

Årlig kontroll av trykkluftanlegg, avd. Flisa, Sønsterud og Våler

 

 

 

 

x

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vaktmester

Rap. verneleder

16. nov

 

Årlig kontroll spilloljetanker og oljeutskillere, avd. Våler

 

 

 

 

x

 

 

 

 

 

 

 

Vaktmester

Rap. verneleder

16. nov

 

Årlig kontroll av dieseltanker, fyringsoljetanker, avd. Flisa, Sønsterud og Våler

 

 

 

 

x

 

 

 

 

 

 

 

Vaktmester

Rap. verneleder

16. nov

 

Brannøvelse avd. Flisa, Sønsterud og Våler

 

 

x

 

 

 

 

 

x

 

 

 

Vaktmester

Rap. verneleder

16. nov

 

Årlig kontroll av Senger, personløfter og elektriske stoler, avd. Våler

 

 

 

 

 

 

 

x

 

 

 

 

Vaktmester

Rap. verneleder

16. nov

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Følge opp dokumentasjon angående brannteknisk utstyr, avd. Flisa, Sønsterud og Våler

Oppfølgingen foregår fortløpende hele året

Vaktmester

Rap. verneleder

16. nov

 

 

 

 

 

Årlig kontroll av elektriske «garasjeporter». Avd. Våler

 

 

 

 

 

x

 

 

 

 

 

 

Vaktmester

Rap. verneleder

16. nov

 

 

 

 

 

Årlig opplæring av ansatte i forhold til brannvern. Egen opplæring for elever og internatvakter på avd. Sønsterud

 

 

 

 

 

 

 

x

 

 

 

 

Vaktmester

Rap. verneleder

16. nov

 

Årlig opplæring i førstehjelp

 

 

 

 

 

 

 

x

 

 

 

 

Avdelings-leder HE

Rap. verneleder

16. nov

 

Årlig egenkontroll, elektrisk anlegg, avd Flisa, Sønsterud og Våler

Kontrollen foregår fortløpende hele året

Vaktmester

Rap. verneleder

16. nov

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kontroll av tekniske installasjoner på avd. Flisa, Sønsterud og Våler

Kontrollen foregår fortløpende hele året

Vaktmester

Rap. verneleder

16. nov

 

 

7       Henvisninger

7.1        Overordnet internkontrollhåndbok, Hedmark Fylkeskommune

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?